Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:248 (2007-2008)
Innlevert: 19.11.2007
Sendt: 19.11.2007
Besvart: 23.11.2007 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Mener statsråden at deling av elever i grupper etter kjønn eller faglig nivå er positivt hvis det fører til et bedre læringsmiljø og bedre læring, og med hvilket tidsperspektiv tolker statsråden det som står i §8-2 i Opplæringslova om at "til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør"?

Begrunnelse

Gudbrandsdølen Dagningen skriver torsdag 15. november i et oppslag at en ved Kringsjå skole har delt 6. klasse i jente- og guttegrupper åtte timer i uken i fagene natur og miljø, kunst og håndverk og gym. Denne delingen har vært et ledd i arbeidet for å redusere bråk og for å bedre klassemiljøet. Kontaktlærer Heidi Margrete Nilsen mener denne delingen har vært vellykket, at det ikke er i strid med opplæringsloven og sier: "Før brukte vi mye undervisningstid på å løse konflikter. Etter at vi skilte kjønnene har konfliktnivået gått betraktelig ned". Foreldrene er også positive til dette tiltaket for å forbedre klassemiljøet.
Utdanningsdirektør i Oppland mener imidlertid praksisen ved Kringsjå skole er i strid med § 8-2 i Opplæringsloven som sier at "til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør". Han mener at siden delingen har pågått i over et år, så er ikke dette med hjemmel i loven (Gudbrandsdølen Dagningen, 15.november).
Fylkesmannen reagerer på samme måte, og mener at åtte timer per uke i nesten ett og et halvt år er i strid med det som står i Opplæringslova om at organisering basert på kjønn ikke skal skje "til vanleg" (Gudbrandsdølen Dagningen, 16.november).
Denne saken viser at det er en del uklarhet om hvordan § 8-2 i Opplæringslova skal tolkes, og vi vet at det er en rekke andre skoler og klasser i landet som benytter seg av differensiert undervisning for å bedre klassemiljø og læringsresultater. Disse gjør det som regel med stort hell. Som eksempel på dette kan vi trekke frem Strinda videregående skole som har gått fra ti til null prosent stryk i matematikk i 1.videregående etter å ha delt elevene inn i grupper basert på faglig nivå, og slik gitt dem differensiert undervisning (Bladet Utdanning nr 10/2007). Både elevene og lærerne er kjempefornøyde med denne modellen, og dette er et klart eksempel på at alle tjener på differensiert undervisning.
For at alle skoler i landet i fremtiden skal vite hvor lenge og hvor mye de kan differensiere undervisningen, er det imidlertid nødvendig å få en avklaring på hvordan § 8-2 i Opplæringslova skal tolkes.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Opplæringsloven § 8-2 første ledd fjerde punktum fastsetter et forbud mot til vanlig å organisere elevene etter faglig nivå og kjønn. Regelens begrunnelse er å ivareta skolens rolle som et inkluderende felleskap. Dette er presisert i forarbeidene til bestemmelsen i Innst.O.nr.95 (1996-97) som fremhever at skolen skal være møteplass på tvers av sosiale, økonomiske og evnemessige forhold samt kjønn.

Uttrykket "til vanlig" i loven angir at det kan være situasjoner der det, i kortere eller lengre tid, er tillatt med en annen organiseringsform. Hva som vil være tillatt i det konkrete tilfellet må vurderes ut fra en forsvarlig og skjønnsmessig avveining. På generell basis og på bakgrunn av ovennevnte kriterier kan ikke skolen ha gruppeorganisering som en normalordning. Faste og langvarige inndelinger er etter disse kriteriene ikke tillatt.

Inndeling etter faglig nivå og kjønn må forbeholdes særskilte og begrensede deler av undervisningen. Det kan for eksempel være lovlig med korte perioder med inndeling etter hvor langt elevene har kommet i lese- og skriveopplæringen. Inndelingen bør være begrunnet i behovet hos den aktuelle elevgruppen, være fleksibel slik at inndelingen kan endres ved behov og være avgrenset i tid.

Pedagogisk differensiering er viktig. Elever er gode i ulike emner, og i noen sammenhenger kan det være nyttig å dele inn elever etter hva elevene trenger å arbeide mer med. Noen vil for eksempel ha behov for intensiv lesetrening, mens andre har behov for å øve på andre ferdigheter. De fleste elever har sterke og svake sider, noe som nødvendiggjør en fleksibel pedagogisk differensiering. Skoler kan ikke lage faste grupper der elevene deles inn etter faglig nivå. Internasjonal forskning viser at faste inndelinger av elevene etter ferdighetsnivå har uheldige konsekvenser både for læringsmiljø og læringsutbytte.

For det første finnes det forskning som viser at det er en risiko for at slike inndelinger blir tilfeldige og basert på andre karakteristikker ved elevene enn deres ferdigheter. En stor britisk undersøkelse fant for eksempel at inndeling av elever til skolene ikke bare handlet om ferdigheter. Til tross for en uttalt praksis om at ferdigheter skulle være det eneste inndelingskriteriet, så man i undersøkelsen at skolene oftere plasserte barn av arbeiderklasseforeldre i lavferdighetsgrupper enn barn av middelklassen også når barna hadde de samme ferdighetene. Det er et ikke ukjent fenomen at lærere undertiden har lavere forventinger til noen grupper elever. Forskning tilsier at man skal være forsiktig med å dele inn barn i A- og B-lag.

For det andre er det godt dokumentert at faste inndelinger i grupper etter ferdigheter på ingen måte er nødvendig for å gi elever et godt læringsutbytte. Andre forhold er derimot avgjørende, for eksempel høy kvalitet på undervisningen, fravær av bråk og uro, gode relasjoner mellom elever og lærer samt tilbakemeldinger og oppfølgning. Tvert i mot viser internasjonale undersøkelser at slik inndeling ikke gir de mest optimale betingelsene for læring. Det er særlig elevene med svake ferdigheter som taper på en slik inndeling. Elever med gode resultater har mye å vinne på å lære sammen med elever som har dårligere ferdigheter. Forskerne mener at de faglig sterke elevene som er med på å forklare oppgaver og løsninger for andre, lærer mer enn dem som bare lytter til forklaringer.

For det tredje finnes det også dokumentasjon på at dersom undervisningen tar hensyn til ulike måter å lære på og ulike læringsforutsetninger, har blandede grupper bedre muligheter for å skape respekt og forståelse mellom elever fra ulike miljøer og med ulike ferdigheter. Det er en verdi i seg selv at skolen kan sees på som et samfunn i miniatyr der alle typer elever samhandler.

På samme måte som inndeling etter nivå er inndeling etter kjønn på ingen måte et nødvendig grep for å sikre et godt læringsmiljø eller et godt læringsutbytte. Det finnes dokumentasjon på at få og enkle regler for oppførsel som håndheves konsekvent på hele skolen skaper ro og trivsel, og at både gutter og jenter er i stand til å respektere slike. Det er likevel slik at rene jente- og guttegrupper kan være riktig i visse sammenhenger og for kortere perioder. Men som hovedregel skal elevene arbeide i kjønnsblandede grupper, og det skal tilstrebes lik fordeling av oppgaver mellom kjønnene. Fra forskerhold er det uttalt at inndeling i rene jente- og guttegrupper ikke vil være heldig, men at det kan være hensiktsmessig å skille gutter og jenter i noen få timer i ulike sammenhenger. Det vil si at grupperingen kan skje når situasjonen krever det, men ikke som en fast ordning. Det er viktig at alle elever behandles som de individene de er, ikke som representanter for sitt kjønn. Forventninger om at gutter er bråkete og jenter er pliktoppfyllende må ikke styre opplæringen som den enkelte eleven mottar. Vi skal ta hensyn til at kjønn har betydning i noen sammenhenger. Men det er også viktig at skolen ikke forsterker kjønnsstereotypier som kan virke negativt inn på elevenes tiltro til egne evner og deres læringsutbytte. Det antas at spesielt gutter har mye å tape på at lærere og andre har lave forventinger til hva de kan utrette i skolen.