Skriftlig spørsmål fra Vera Lysklætt (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:242 (2007-2008)
Innlevert: 16.11.2007
Sendt: 19.11.2007
Besvart: 21.11.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Vera Lysklætt (V)

Spørsmål

Vera Lysklætt (V): Kutt i ortopedisk døgnberedskap ved Kirkenes sykehus har helt forståelig ført til store reaksjoner i hele Øst-Finnmark. Pasienter som nå må opereres mellom fredag morgen og mandag morgen, blir fra nå av fraktet til sykehuset i Hammerfest eller Tromsø.
Hvilke innsparinger oppnås helt konkret i kroner og øre i løpet av ett år i forbindelse med dette tiltaket?

Begrunnelse

Folk i Finnmark har på lik linje med de som bor i mer sentrale strøk av landet et behov for å føle trygghet i forhold til det helsetilbudet som tilbys. Det kan virke som om de endringene som nå har blitt gjennomført, kun er basert på økonomi og ikke på et tilbud som setter den enkelte pasient i fokus. Pasienter i dette landet har krav på et fullverdig tilbud uavhengig av bosted - men dessverre har vi nå fått en svekkelse av spesialisthelsetilbudet i Finnmark. Assistentlegene som i dag er i utdanningsstillinger ved sykehuset i Kirkenes, føler utrygghet i denne situasjonen da de har fått mer ansvar enn naturlig er i en utdanningsstilling. Dette vedtaket kan dessuten føre til at det blir svært vanskelig å rekruttere leger til sykehuset i Kirkenes i framtida.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Med bakgrunn i begrunnelsen for spørsmålet fra representanten Lysklætt vil jeg innledningsvis få understreke at det skal være et velfungerende lokalsykehus i Kirkenes, som skal bidra til at det opprettholdes og videreutvikles et godt og forsvarlig spesialisthelsetjenestetilbud for befolkningen i Øst-Finnmark.
Bakgrunnen for endringen ved sykehuset i Kirkenes, som innebærer at det ikke er spesialist i ortopedi i vakt fra fredag morgen til mandag morgen, er bl.a. at det er vanskelig å rekruttere ortopeder til Finnmark. Virksomheten er derfor basert på en "vikarstafett" fra Sverige. Det langsiktige målet for Helse Nord RHF er imidlertid å kunne rekruttere ortoped til en fast overlegestilling/ortopedstilling ved sykehuset. Ordningen med vikarer fra Sverige er kostbar, og endringen som nå er gjort vil gi en besparelse på om lag 600 000 kroner pr. år.
Jeg har i brev til Helse Nord RHF lagt til grunn at det skal opprettholdes en generell kirurgisk vaktberedskap ved sykehuset i Kirkenes, som kan vurdere og håndtere akutte ortopediske tilfeller når det i henhold til den nye vaktplanen ikke er ortopedisk vakt til stede. Ifølge Helse Nord berører omleggingen kun et fåtall pasienter. Det har vært gjennomsnittlig 20-30 ortopediske operasjoner pr år i helgene, dvs. i gjennomsnitt en pasient annenhver helg. Antall henvendelser er ca 100, men ca 80 pst. av disse blir ikke operert. De pasientene som må ha behandling av ortoped i helgen, må transporteres til Hammerfest eller Tromsø i fly eller ambulanse. Enkelte pasienter må uansett transporteres, fordi de på grunn av skadens art, skal behandles på Universitetssykehuset i Tromsø.
Helse Nord RHF har samlet den ortopediske virksomheten på ett sted innenfor flere av helseforetakene. De vanligste akutte ortopediske lidelsene, dvs. beinbrudd, kan oftest behandles uten spesialist tilstede og uten operasjon. Det skjer løpende endringer i medisinen og også i behovene hos befolkningen. Vi må derfor hele tiden arbeide aktivt med å fornye sykehusene våre, slik at det samlede tilbudet tilpasses utviklingen. Dette vil innebære at man også må gjøre endringer i oppgavefordelingen mellom sykehusene, slik at de samlede fagressursene utnyttes best mulig.