Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:246 (2007-2008)
Innlevert: 16.11.2007
Sendt: 19.11.2007
Besvart: 23.11.2007 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Hvorfor har den rød-grønne regjeringen nedprioritert dialogen med estiske politikere, og hva vil utenriksministeren gjøre for å bedre dette, samt stimulere til økt handel mellom Norge og Estland?

Begrunnelse

Undertegnede var denne uken på offisielt besøk i Estland sammen med en stortingsdelegasjon (bestående av en stortingsrepresentant fra hvert parti), med stortingspresident Thorbjørn Jagland i spissen, etter en invitasjon av den daværende estiske parlamentspresidenten, Toomas Varek.
Der hadde vi særdeles interessante møter med bl.a. Estlands president, Ene Ergma, Estlands utenriksminister Urmas Paet, Estlands forsvarsminister Jaak Aaviksoo, samt flere parlamentskomitèledere og parlamentsrepresentanter.
Det som undrer undertegnende og er litt oppsiktsvekkende er statistikken over offisielle besøk fra Norge til Estland etter at de rød-grønne overtok regjeringskontorene. I 2005 og 2006 har ingen norske politikere besøkt Estland, bortsett fra Thorbjørn Jagland som i mai 2006 deltok på en konferanse for parlamentspresidenter, samt nå denne uken ledet en stortingsdelegasjon etter en invitasjon fra den tidligere parlamentspresidenten. Kontrasten til de andre nordiske lands besøksvirksomhet er betydelig, spesielt i lys av UDs politiske mål om å styrke forbindelsene med de baltiske land og Polen. Undertegnede vil derfor sterkt oppfordre utenriksministeren til å ta initiativ til å styrke den bilaterale dialogen, blant annet ved å oppnå bedre bredde i besøksvirksomheten både politisk og på høyere embetsmannsnivå, og stimulere til økt fokus på hvilke muligheter norske bedrifter har av handel og investeringer i Estland, i tillegg til turisme som er veldig økende.
Eksporten til Norge utgjorde i 2006 om lag NOK 2,025 milliarder kroner. Import fra Norge lå i fjor på kun NOK 0,824 milliard. Noe som utenriksministeren bør gjøre noe for å øke. Det er over 300 norske bedrifter som driver handel med og/eller annen virksomhet i Estland.
Nivået på utenlandske direkte investeringer er blant de høyeste i Sentral - og Øst-Europa. Nordiske investeringer er dominerende, spesielt svenske og finske. Finland og Sverige ligger langt foran med til sammen 75% av alle investeringer, mot Norges knappe 3% totalt.
Politisk vektlegges særlig styrking av rammebetingelsene for handel og investeringer. Estland samarbeider nært med Latvia og Litauen på mange områder, også innen Baltisk Råd og med land i østersjøregionen. Statsministrene i de tre baltiske landene har tatt konkrete skritt for å styrke samarbeidet i EU dem imellom og med de nordiske land, hvilket reflekterer en økende tendens til nordisk-baltisk samarbeid i et 3 + 3 format, hvor Norge og Island faller utenfor. Derfor burde det bekymre utenriksministeren, og til dels næringsministeren, at man ikke fra norsk side tar initiativ til økende samarbeid.
Estland har siden 1990-tallet opplevd en sterk og vedvarende økonomisk vekst, og har i dag en av Europas raskest voksende økonomier. Lave skatter og avgifter, lavt lønns- og kostnadsnivå, en relativt velutdannet arbeidsstyrke, stor utbredelse av informasjonsteknologi, fokus på økonomisk frihet, frihandel, lav korrupsjon, gode rammebetingelser for næringsliv og gründere, har gitt god konkurranseevne og tiltrukket betydelige utenlandske investeringer. Med andre ord, det er mye norske politikere har å lære av Estland. Videre så er Estland langt fremme når det gjelder informasjonsteknologi innen viktige områder som helse-, finans- og næringssektoren, i tillegg til demokratideltakelse (stemmegivning via Internet).

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Det medfører ikke riktighet at Regjeringen har nedprioritert dialogen med Estland og estiske politikere. Estland er et naboland Norge deler mange interesser og ofte også synspunkter med. Energi og klima, sikkerhetspolitikk, forholdet til Russland, FN og internasjonale operasjoner, er blant de meget aktuelle problemstillingene vi diskuterer med esterne. Vi er allierte i NATO, vi samarbeider i EØS i en rekke fora knyttet til Østersjø-området, samt gjennom nordisk-baltiske strukturer. Vi møtes således flere ganger i året på ulikt nivå, fra statsminister til høyt embetsnivå. I tillegg gjennomføres bilaterale besøk, senest statssekretær Walaas i dag, 22. november. Samlet gir dette oss god anledning til å ha løpende dialog med estiske myndigheter om et bredt spekter av bilaterale, utenrikspolitiske og økonomiske saker. La meg gi noen eksempler som viser bredden i relasjonene og den vekt vi legger på dialogen med estiske politikere og myndigheter.
EUs Nordic Battle Group blir formelt etablert neste år. Her arbeider vi sammen med Estland, i tillegg til Sverige, Finland og Irland. De to siste årene har Norge bidratt med instruktører til Baltic Defence College. I NATOs overvåking av estisk luftterritorium er Norge en aktiv deltaker, der vi stiller med F-16 fly. Dette er viktige sikkerhetspolitiske saker hvor vi har tett dialog og samarbeid med estiske myndigheter.
EØS-finansieringsordningene er et nytt viktig element i det bilaterale forholdet mellom Norge og Estland. I perioden 2004-2009 vil Estland over disse ordningene motta over 240 millioner kroner i støtte til tiltak på en rekke områder som miljø, kulturarv, helse og det sivile samfunn. Disse midlene bidrar til å styrke forbindelsene mellom våre to land på mange måter. Som representanten Rytman peker på er turismen fra Norge til Estland sterkt økende. Norske besøkende vil snart kunne oppleve storslåtte, gamle herregårder i Estland og andre deler av den estiske kulturarven som har blitt renovert og tatt vare på for framtiden med bidrag fra EØS-ordningene.
EØS-finansieringsordningene bidrar også til å styrke samarbeidet mellom våre to land i frivillig sektor. I dag deltar statssekretær Walaas i Utenriksdepartementet på lanseringen av et eget fond for frivillige organisasjoner i Estland. Fondet retter seg inn mot områder der sivil sektor spiller en nøkkelrolle. Det legges til rette for utstrakt partnerskap mellom frivillige organisasjoner i våre to land. Dette vil ytterligere utvide kontaktflaten mellom det sivile samfunn i Estland og Norge.
Handelen mellom Norge og Estland har økt kraftig de siste årene. Gjennom EØS-avtalen er det skapt et godt fundament for en ytterligere styrking av det økonomiske samkvemmet. Norske selskaper ser Estland som et interessant marked, og mer enn 300 norske bedrifter er økonomisk engasjert i Estland. Bl.a. er det viktige norske aktører inne i oppbyggingen av en cellulosefabrikk i Estland til en verdi av rundt 1,3 milliarder kroner. Dette er den nest største utenlandske investeringen i estisk historie.
I lys av den store interessen fra norsk næringsliv har det nå, med oppstartshjelp fra vår ambassade i Tallinn, blitt etablert en norsk næringslivsforening i Estland. Jeg tror denne foreningen vil bidra ytterligere til å øke samarbeidet mellom norsk og estisk næringsliv.
Estland er et naboland som står oss nært. Jeg har etablert et nært forhold til min estiske kollega - bilateralt, i NATO og i en nordisk-baltisk sammenheng. Vi vil videreføre og videreutvikle vår tette politiske dialog, vårt praktiske samarbeid, de økonomiske relasjonene og det tette folk- til-folk samarbeidet.