Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:256 (2007-2008)
Innlevert: 20.11.2007
Sendt: 21.11.2007
Besvart: 27.11.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2007 ble det bevilget 604 mill. kr. til ordningen "raskere tilbake til arbeid" med bakgrunn i ny IA-avtale. Det viser seg, iflg. NRK Tekst-Tv at bare 2 500 sykemeldte er kommet tilbake i jobb basert på denne bevilgningen. Det hevdes at "Bedriftene har dårlig kjennskap til ordningen" i en undersøkelse foretatt av NAV. Det er departementets oppgave å sørge for at ordningen er tilstrekkelig kjent.
Vil statsråden sørge for at ordningen heretter benyttes som forutsatt?

Begrunnelse

Også i forslaget til budsjett for 2008 er det lagt inn ca. 600 millioner kroner som tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte. For 2008 er midlene foreslått overført til de regionale helseforetakene på kap. 732 post 79. Det er forutsatt at RHF'ene også skal innhente anbud fra private aktører og at disse skal tas i bruk på en målrettet måte. Det vises, i St.prp. nr. 1 (2007-2008), til at det ved utgangen av juni d.å. var behandlet 1602 pasienter under ordningen, noe som må kunne betegnes som et beskjedent antall, og at tilbudet til sykemeldte med sammensatte lidelser i hovedsak starter opp i løpet av høsten 2007.
Det er viktig at kapasiteten i spesialisthelsetjenesten benyttes fullt ut slik at så mange som mulig av de sykemeldte kan komme raskt tilbake til arbeid. Det må derfor være en forutsetning at det totale tilbudet av helstjenester utnyttes og at flest mulig arbeidsgivere og NAV-kontorer blir oppmerksomme på ordningen og får informasjon om hvordan de skal forholde seg.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Det er på bakgrunn av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) vedtatt i statsbudsjettet for 2007 å avsette totalt 604 millioner kroner til en ordning for tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte ("raskere tilbake"). Formålet er å bringe personer som mottar sykepenger raskere tilbake til arbeidslivet og dermed redusere sykefraværet. Dette følges opp av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen foreslår å styrke ordningen i statsbudsjettet for 2008.

Ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte er i gang.

Det er per 22. november henvist 5245 sykmeldte arbeidstakere til behandling i helselinjen. Per oktober var det henvist 4101 pasienter til behandling i helselinjen. I tillegg har en nå startet opp henvisning av sykmeldte til nyetablerte tjenester i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Den sterke veksten viser at ordningen nå begynner å falle på plass.

Det har vært nødvendig med et godt forarbeid og å følge de normale prosedyrer for iverksetting av slike ordninger (herunder bruk av anbud) for å forsikre seg om at midlene blir brukt effektivt i forhold til formålet. Det har vært en utfordring for de regionale helseforetakene å etablere ekstraordinære tilbud, der forutsetningen har vært at disse ikke skal konkurrere med ordinære tilbud og fortrenge ordinære rettighetspasienter. Det har også vært viktig å etablere gode systemer for å sikre sporbarhet og styring.

Arbeids- og velferdsetaten har hatt behov for noe lengre tid enn helsesiden på å etablere sine tjenester, bl.a. som følge av at det har vært nødvendig å utforme nye tjenester innen avklaring, arbeidsrettet rehabilitering og oppfølging, og gjennomføre anskaffelsesprosesser overfor tilbydere. Arbeids- og velferdsetaten har gjennomført anbudsprosesser for både dagbaserte og døgnbaserte tilbud.

Vi ønsker å utnytte kapasiteten på best mulig måte. De regionale helseforetakene inngår avtaler med private tilbydere i økende grad. Samtlige regionale helseforetak har inngått avtaler med kjøp av rehabiliteringstjenester fra private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner. De regionale helseforetakene er spesielt bedt om å benytte private kommersielle aktører der disse kan tilby sykmeldte en kortere ventetid enn helseforetakene. To regionale helseforetak har inngått avtaler med private kommersielle sykehus mens de to øvrige regionale helseforetakene nå forbereder slike avtaler. Tjenester fra Arbeids- og velferdsetaten vil i all hovedsak kjøpes fra private.

Behovskartleggingen som ble foretatt i ordningens første fase viser størst behov for tilbud til personer med sammensatte sykdommer. De regionale helseforetakene har arbeidet med å utvikle tilbud opp mot denne målgruppen, og de fleste startet opp nå i høst.

En viktig del av oppfølgingen er å innhente informasjon om bruken av ordningen som grunnlag for å iverksette nødvendige tiltak. Stortingsrepresentant Svendsen viser til undersøkelse fra Arbeids- og velferdsetaten, der det hevdes at bedriftene har dårlig kjennskap til ordningen. Nær halvparten av bedriftene i undersøkelsen har imidlertid kjennskap til den. Svarene bør imidlertid ses i lys av at undersøkelsen ble gjennomført tidlig i høst da mange av tjenestene ennå ikke var etablert. Studien er trolig først og fremst en bekreftelse på at ordningen er i en etableringsfase.

Informasjonsstrategien for "raskere tilbake" består av flere elementer og ulike faser. I mars ble en egen nettside for ordningen opprettet under www.nav.no/raskere tilbake som løpende oppdateres og forbedres. Ifølge opplysninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet har nettsiden kommet opp i gjennomsnittlig ti tusen treff i måneden. Fastlegene og andre som kan henvise pasienter ble tidlig informert om ordningen, og de får nå tilsendt oppdatert informasjon. Informasjon om de ulike tilbudene og henvisningsprosedyrer er også tilgjengelig på nettsidene til de regionale helseforetakene.

Informasjonen om ordningen må være tilpasset hvor langt man er kommet i etableringen av tilbudene. I startfasen har det også vært nødvendig å legge vekt på å forberede virksomhetene internt. Nå når tilbudene er etablert, kjøres en stor nasjonal informasjonskampanje i samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og Sosial- og helsedirektoratet, og i forståelse med partene i arbeidslivet og Arbeidstilsynet. Målgruppene for informasjonen er arbeidstakere, arbeidsgivere og de som henviser pasienter. Kampanjen utvides ytterligere på nyåret.

En bred evaluering av ordningen er igangsatt. Sentrale forhold i evalueringen er implementeringsprosessen, måloppnåelse (det vil si om sykmeldte som kommer inn under ordningen kommer raskere i arbeid enn de ellers ville gjort), avdekke eventuelle utilsiktede konsekvenser av ordningen og samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Jeg mener at etableringen av ordningen med Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester har vært vellykket og gått som planlagt. Jeg forventer at antall henvisninger vil øke betydelig framover, og at dette over tid vil føre til at personer i målgruppen kommer raskere i arbeid. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil sammen med Helse- og omsorgsdepartementet ha en tett oppfølging av framdriften i de regionale helseforetakene og Arbeids- og velferdsetaten.