Svar
Knut Storberget: Etter mitt syn er det en svært viktig oppgave for alle involverte aktører å ivareta barns trygghet og rettsikkerhet i straffesaker. Dette gjelder påtalemyndigheten/politiet, domstolene, bistandsadvokater, behandlingsapparatet m.v. Barns rettsikkerhet har vært et satsningsområde under Regjeringen Stoltenberg II, og har blitt styrket i vår virketid. I vårt budsjettforslag for 2008 foreslår vi en rekke tiltak som ytterligere vil styrke barns rettsikkerhet, herunder en utvidelse av bistandsadvokatordningen som i stor grad vil komme barn til gode. I det følgende vil jeg redegjøre for fem av disse tiltakene:
1. Utvidet rett til bistandsadvokat
Barn har i dag rett til bistandsadvokat i de sakstyper som omfattes av bistandsadvokatordningen. Ved valg av hvilke sakstyper som skal omfattes av ordningen, har barns særlige behov stått sterkt, og flere av disse sakstypene gjelder derfor straffebestemmelser om overgrep mot barn. Regjeringen har ved fremleggelsen av Ot.prp. nr. 11 (2007-2008) foreslått en ytterligere styrking av bistandsadvokatordningen, som vil komme barn til gode. Det foreslås blant annet en utvidelse av omfanget av ordningen til flere sakstyper som særlig rammer barn. Dette gjelder saker om seksuell handling med barn under 16 år (uavhengig av om handlingen er begått under særdeles skjerpende omstendigheter) og saker om vold i nære relasjoner. Det er også foreslått at det skal gis rett til bistandsadvokat i alle saker der det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på legeme eller helbred. Videre foreslås det at domstolene skal gis myndighet til å oppnevne bistandsadvokat i andre tilfeller der sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller andre særlige forhold tilsier at det er behov for advokat. I domstolenes vurdering av denne skjønnsmessige adgangen til å oppnevne bistandsadvokat kan fornærmedes unge alder være er moment som kan tale for oppnevning.
Ved arbeidet med Ot.prp. nr. 11 (2007-2008) ble det også vurdert om det skal gis rett til bistandsadvokat i saker hvor et barn er omkommet som følge av en straffbar handling, og hvor barnets nærmeste er siktet i saken. Spørsmålet ble tatt opp av Fornærmedeutvalget, jf. utvalgets rapport, NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen - nytt perspektiv og nye rettigheter. Utvalgets medlemmer, med unntak av Ada Sofie Austegard, kom til at utvalget ikke skulle foreslå noen slik rett. I Ot.prp. nr. 11 (2007-2008) har Justisdepartementet sluttet seg til flertallet i utvalget når det gjelder dette spørsmålet, og tiltrer den begrunnelsen utvalget har gitt. Begrunnelsen er i hovedsak gjengitt i Ot.prp. nr. 11 (2007-2008), og jeg inntar den også i det følgende:
"Viktigst for flertallet er imidlertid at eventuelle reformbehov på dette området bør ivaretas på andre måter enn ved at det oppnevnes bistandsadvokat for avdøde. Formålet med en advokatordning er å yte hjelp og støtte til en person som har behov for bistand og støtte i møte med rettsvesenet. Hvor et barn er død som følge av en straffbar handling, er situasjonen annerledes, og det finnes heller ingen "klient" som kan ta stilling til eventuelle klager etc. Utvalgets mandat er å foreslå tiltak for å bedre de fornærmedes og etterlattes straffeprosessuelle stilling. I sakene som nevnt ovenfor er det ingen som kan gis straffeprosessuelle rettigheter. Når fornærmede er død, og det ikke er etterlatte som har behov for bistand, svikter mye av begrunnelsen for å oppnevne advokat."
Selv om Regjeringen ikke har foreslått at det skal gis bistandsadvokat i disse sakene, er jeg opptatt av spørsmålet om å verne rettighetene til barn som dør som følge av foreldrenes kriminelle handlinger. Vi må derfor prøve å finne andre måter å bistå avdøde på i disse sakene, og Justisdepartementet jobber blant annet med konkrete tiltak som vil kunne bidra til økt oppklaring av slike saker. Disse tiltakene er blant annet innføring av obligatorisk dødsstedsundersøkelse ved plutselig spedbarnsdød og styrkingen av ordningen med familievoldsteam/familievoldskoordinator i politiet, som er nærmere beskrevet nedenfor.
2. Politiets økte innsats mot vold i nære relasjoner
Jeg har vært veldig opptatt av å sette søkelyset på den volden som skjer innad i familien, og som særlig rammer kvinner og barn. Arbeidet mot vold i nære relasjoner er svært viktig for barns trygghet og rettsikkerhet. Regjeringen foreslår derfor i budsjettproposisjonen å styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner med ytterligere 10 mill. kr i 2008 til ordningen med familievoldsteam/familievoldskoordinatorer i politidistriktene. Dette skal sikre en helhetlig tilnærming til fagområdet - som også skal omfatte seksuelle overgrep - samt en bedre ressursutnyttelse.
3. Barnehus.
Regjeringen etablerer i løpet av 2007 to barnehus i henholdsvis Bergen og Hamar. Regjeringen vil slik styrke og videreutvikle samarbeidet mellom politiets spesialister og barnehusene i 2008. Det skal etableres ytterligere tre barnehus i 2008, hvorav ett i Kristiansand. Ordningen vil da være landsdekkende og etablert i alle helseregioner. I barnehusene vil barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vært vitne til overgrep eller vold, bli medisinsk undersøkt, få hjelp og behandling og det vil bli foretatt avhør av barna her. Det vil også bli etablert samarbeid med de regionale volds- og traumesentrene i helseregionene.
4. Plutselig spedbarnsdød.
Regjeringen har besluttet at det skal innføres en ordning med obligatorisk plikt for helsetjenesten (spesialisthelsetjenesten) til å tilby barnets foreldre dødsstedsundersøkelse ved alle tilfeller av plutselig uventet sped- og barnedød. Hovedhensikten med en dødsstedsundersøkelse er å bidra til fastsetting av dødsårsak, og er en nødvendig forutsetning for bruk av diagnosen Sudden Infant Death Syndrome (SIDS) - krybbedød. Det legges opp til at det etableres et eller flere team med nødvendig kompetanse til å foreta slik dødsstedsundersøkelse. Viser dødsstedsundersøkelsen at dødsårsaken kan skyldes en straffbar handling, skal helsepersonellet gi melding til politiet om dette som en del av meldeplikten. Dette vil bidra til økt opplysning av disse sakene, noe som er viktig for barnas rettsikkerhet.
5. Voldsoffererstatning.
Et annet tiltak for barn som har vært utsatt for overgrep, er endringer i voldsoffererstatningsloven. Regjeringen har ved fremleggelsen av St.prp. nr. 10 (2007-2008) foreslått en egen bestemmelse om at barn som har opplevd vold mot en nærstående som er egnet til å skade barnets trygghet og tillit, har rett til voldsoffererstatning. Det at barn er vitne til vold, vil innebære at de også er ofre for vold. De vil da ha samme behov for støtte. Samtidig foreslås det en særskilt foreldelsesregel for barn og unge om at det alltid skal være tilstrekkelig at søknaden fremsettes før skadelidte fyller 21 år. Forslaget er ment som et sikkerhetsnett i alle tilfelle hvor barn er voldsofre, og ikke vergen, bistandsadvokaten eller andre har sørget for at søknad om voldsoffererstatning ble sendt i tide.