Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:279 (2007-2008)
Innlevert: 23.11.2007
Sendt: 26.11.2007
Besvart: 03.12.2007 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Vil kommunal- og regionalministeren, på bakgrunn av den aktuelle sak nevnt i begrunnelsen nedenfor, ta initiativ til en grundig gjennomgang både av statlig tilsyn med kommunal finansforvaltning, og av aktuell lovgivning, for å sikre at alle kommuner som investerer større beløp på vegne av sine innbyggere faktisk besitter nødvendig kompetanse til dette, og ikke gjør seg avhengig av å stole på råd fra eksterne rådgivere?

Begrunnelse

Det vises til den svært medieprofilerte sak den siste uke, hvor det er fremkommet at fire kommuner i Nordland fylke, etter råd fra Terra Securities, har investert store beløp i amerikanske verdipapirfond forvaltet av Citibank, med sikkerhet i fremtidige kraftinntekter. Det har også fremkommet at kommuneadministrasjon og kommunestyre, som henholdsvis har gitt anbefaling om, og vedtatt slike investeringer, ikke kan ha vært kjent med den risikoen som var forbundet med å investere i fond som igjen benytter såkalt "gearing" (belåning med sikkerhet i fondets innskudd) for å øke investeringsvolumet.
Saken har illustrert at innbyggere i den enkelte kommune vil bli potensielt svært skadelidende dersom de som forbereder sak for kommunestyrene om investeringer av større beløp som kommunen disponerer, ikke har grunnlag til selv å kunne stille tilstrekkelige kritiske spørsmål omkring ulike investeringsmuligheter som finansielle rådgivere selger inn. Et mangelfullt grunnlag vil gjerne oppstå dersom fagmiljøet i kommunen for å kunne vurdere slike investeringer er for lite. Dersom det kun er én enkelt person i kommuneadministrasjonen som forbereder en slik sak, og ingen andre har grunnlag for å utøve effektive kontrollfunksjoner, vil også selve saksforberedelsen i seg selv være uforsvarlig.
Et mulig alternativ for å forebygge slik kompetansesvikt vil være å stille klarere krav både til kompetanse og til tilstedeværelse av effektive kontrollmekanismer i forkant av at anbefalinger om investeringer blir lagt fram til beslutning i kommunestyret, eventuelt foretatt etter delegert fullmakt fra kommunestyret. Slike hensyn kan styrkes både ved å styrke fylkesmennenes tilsynsplikt og myndighet til å stille krav til kvalitet og kompetanse i kommunenes finansforvaltning, eventuelt ved å presisere sterkere kontrollutvalgenes og kommunerevisjonens plikt til å vurdere kompetanse og effektive kontrollrutiner både i selve forvaltningen og i saksforberedelser til besluttende organer. Mulighetene for fylkesmennene til å kunne pålegge løsninger med interkommunal finansadministrasjon for å sikre tilstrekkelige kompentente fagmiljø, bør vurderes i den sammenheng.
Jeg er innforstått med at den konkrete sak også kan illustrerer et behov for sterkere krav til kommunens finansielle rådgivere. Dette er imidlertid et område som sannsynligvis ligger utenfor kommunalministerens ansvar.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: De sakene vi har sett i det siste, aktualiserer det ansvaret politikerne og administrasjonen i kommunene har for å sikre en forsvarlig finansforvaltning. Dagens regelverk setter de ytre rammene for hvor stor finansiell risiko og hvilke økonomiske forpliktelser en kommune kan påta seg, men innenfor dette har kommunene stor frihet til selv å bestemme hvordan de ønsker å forvalte sine egne midler.
Etter kommuneloven skal kommunene forvalte midlene slik at de kan oppnå en tilfredsstillende avkastning, men uten å ta vesentlig finansiell risiko eller å komme i fare for å misligholde sine betalingsforpliktelser. Det enkelte kommunestyre skal i tråd med dette fastsette de nærmere retningslinjene for hvordan kommunens likviditet, langsiktig finansielle aktiva og gjeldsportefølje skal forvaltes gjennom å vedta et eget finansreglement. Kommunestyret skal også påse at det er etablert betryggende rutiner i kommunen for å vurdere finansiell risiko og for å håndtere slik risiko. I tillegg skal finansreglementet og de etablerte rutinene bli vurdert av uavhengig kompetanse.
Etter at denne saken ble kjent gjennom media bad jeg den 21. november alle Fylkesmenn om deres vurdering av om det kan være flere kommuner som har inngått liknende avtaler.
Jeg har også skrevet brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner, der jeg ber dem om å gå gjennom sin egen finansforvaltning og hvordan de forholder seg til risiko. Der presiserte jeg også at kommuneloven pålegger dem å ta ansvar for dette.
Jeg har videre bedt Fylkesmennene i Nordland, Sogn og Fjordane, Rogaland og Vest-Agder om å foreta lovlighetskontroll av i alt åtte kommuners finansforvaltningsreglement (Rana, Hemnes, Narvik, Hattfjelldal, Vik, Bremanger, Haugesund og Kvinesdal), samt vurdere om de avtalene som kommunene har inngått, er i tråd med reglementet.
I utgangspunktet ønsker jeg at kommunene skal ha en stor grad av frihet til å forvalte egne midler. Det er imidlertid nødvendig å vurdere om regelverket er godt nok når det dukker opp saker som dem vi har sett i det siste. Enkelte kommuner har forskuttert fremtidige kraftinntekter for å kunne plassere disse i finansmarkedet. Jeg ønsker å få en slutt på dette og har tatt et initiativ for å klargjøre dagens lovverk, slik at kommunene i fremtiden bare skal kunne plassere penger de allerede har spart opp. Jeg vil også vurdere om det er behov for å endre det øvrige regelverket for kommunenes finansforvaltning.