Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:280 (2007-2008)
Innlevert: 23.11.2007
Sendt: 26.11.2007
Besvart: 30.11.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Vil finansministeren ta et initiativ til at regelverket (lov og forskrift) for verdipapirhandel gir tilstrekkelig, reell investorbeskyttelse i forhold til å begrense adgang for verdipapirforetak til å gi råd om, eller selge, kompliserte finansielt strukturerte produkter til kunder som ikke har grunnlag for å forstå risiko ved investeringene fullt ut, jf. erfaringer med Terra Securities salg av amerikanske verdipapirfond med svært høy belåningsgrad?

Begrunnelse

Det har vært stor oppmerksomhet den siste uken omkring de enorme latente tapene som fire kommuner i Nordland har pådratt seg ved investeringer i verdipapirfond som Citibank forvalter, og som Terra Securities har formidlet i Norge. Det fremkommer helt klart at administrasjonen i kommunene som har gitt kommunestyrene råd om slike investeringer, ikke har vært klar over den betydelige risikoen som den høye belåningsgraden i fondet har medført. Det er også usikkert om deres finansielle rådgiver og megler/formidler av Citibank-fondene, Terra Securities, i tilstrekkelig grad har sørget for å informere om denne risikoen, og om de konkrete enkeltpersonene i Terra som har hatt direkte kontakt med sine kunder, faktisk har forstått fullt ut strukturen i investeringene de har gitt råd om investeringer i.
Stortinget har nylig vedtatt en ny lov om verdipapirhandel, som iverksettes fra 1.1.2008. Denne loven inneholder et eget kapittel om investorbeskyttelse. Loven inneholder også generelle adferdsbestemmelser som verdipapirforetak skal overholde.
Sett i lys av den konkrete saken, og dens store alvorlighetsgrad, bør det på tross av at Stortinget nylig har hatt en helheltlig gjennomgang av verdipapirlovgivningen likevel stilles spørsmål om det er mulig gjennom enten lov eller forskrift (jfr. verdipapirhandellovens § 3-10 annet ledd) å ytterligere forsterke krav til verdipapirforetak som formidler kompliserte strukturerte finansielle produkter til sine kunder. Et alternativ kan være å gi foretak som rådgir, formidler eller selger slike produkter en plikt til å dokumentere at de eksplisitt har vurdert kundenes kompetansegrunnlag for å vurdere finansiell risiko ved produktet. Videre kan en begrensning vurderes innført om at råd om investering kun er gitt etter at rådgiver har vurdert at denne kompetansen er god nok til at kunden på eget, selvstendig grunnlag er i stand til å foreta et informert investeringsvalg.
Jeg er innforstått med, og enig i, at det i den aktuelle sak er vist svakt skjønn fra kjøpers side, og at tiltak for å forebygge svake valg på grunn av dårlig bruk av skjønn må vurderes. I forhold til kommunenes finansielle virksomhet vil dette sannsynligvis være tiltak som ligger utenfor finansministerens ansvarsområde.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Terra Securities ASAs rådgivning reiser spørsmål i forhold til lov 19. juni 1997 om verdipapirhandel. Denne loven ble opphevet 1. november 2007, og erstattet av lov 29. juni 2007 om verdipapirhandel. Ved vurderingen av om det er behov for å justere gjeldende regelverk om rådgivning, må det derfor tas utgangspunkt i reguleringen av slike forhold i ny verdipapirhandellov og forskrifter gitt i medhold av denne.

Hva gjelder krav til investeringsrådgivning, innebærer den nye verdipapirhandelloven en tydeliggjøring (men ikke nødvendigvis en skjerpelse) av investeringsrådgiverens forpliktelser overfor sine kunder. For det første innebærer dette at investeringsrådgivning om finansielle instrumenter er en konsesjonspliktig tjeneste og dermed vil være underlagt tilsyn av Kredittilsynet. For det andre må rådene som en investeringsrådgiver kommer med, være "egnet" for den aktuelle kunden. Konkret innebærer dette at rådet om å foreta den enkelte transaksjon må være i samsvar med kundens investeringsmål og kunden må vurderes som finansielt i stand til å håndtere risikoen og til å forstå risikoen. Rådgiveren er forpliktet til å innhente opplysninger om kunden som setter ham i stand til å vurdere om den aktuelle investeringen er egnet for vedkommende. Egnethetsvurderingen er relativ, avhengig av om investoren er profesjonell. I forhold til en profesjonell investor, kan rådgiveren legge til grunn at kunden er finansielt i stand til å håndtere risikoen og at kunden har nødvendig erfaring og kunnskap til å forstå risikoen. For det tredje innebærer den nye loven strengere krav til rådgivers uavhengighet, blant annet er det innført klare begrensninger på rådgiverens adgang til å få provisjoner fra andre enn kundene sine.

I tillegg til de nye reglene i verdipapirhandelloven, har Finansdepartementet tatt initiativ til at det innføres en særlig dokumentasjonsplikt for hvilken rådgivning som er gitt til kunden og et forbud mot pågående markedsføring av særlig kompliserte finansielle instrumenter. Forslaget er på høring med høringsfrist 1. desember 2007 og nye regler vil kunne tre i kraft i løpet av kort tid. En særlig dokumentasjonsplikt følger for øvrig allerede av gjeldende rundskriv som fastsatt av Kredittilsynet.

Jeg mener den nylig iverksatte verdipapirhandelloven og den pågående prosessen om mulig ytterligere forskriftsregulering av særlig kompliserte finansielle instrumenter samlet sett vil innebære en bedre beskyttelse av kundene i det norske sparemarkedet i forhold til det som gjaldt før 1. november. Det er også av betydning at vi har et godt tilsyn. I lys av den siste tids hendelser, vil jeg imidlertid følge nøye med i den videre kartleggingen av sakens faktiske og juridiske sider for å avdekke behov for eventuelle ytterligere tiltak.

Når det gjelder spørsmål om tiltak for kommunenes finansielle virksomhet og krav til denne, vises det til svar på spørsmål nr. 279 fra kommunal- og regionalministeren.