Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:286 (2007-2008)
Innlevert: 26.11.2007
Sendt: 27.11.2007
Besvart: 04.12.2007 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Stortinget har nylig behandlet en interpellasjon hvor eierskapet til Opplysningsvesenets fond var tema. Fremskrittspartiet mener, i motsetning til statsråden at eierskapet er uavklart og skal behandles i forbindelse med sak om eventuelt skille av kirke og stat.
Siden statsråden fremholder at OVF er statens eiendom og sorterer under Kultur og Kirkedepartementet vil jeg få spørre statsråden om hvordan han ser på at OVF har plassert rundt 150 millioner i omstridte hedgefond?

Begrunnelse

Tidligere kunne OVF eie aksjer i selskaper der mindre enn 20 prosent av virksomheten dreide seg om porno, tobakk, brennevin og våpen. På Kirkemøtet i 2001 ble det tatt initiativ til å få etiske retningslinjer for fondet som innførte en nulltoleranse på disse områdene.
Som nevnt så investerer OVF rundt 150 millioner i hedgefond.
Det som kjennetegner denne type fond er at det er liten åpenhet i forhold til hvilke aksjer, opsjoner, valuta, råvarer og rentepapirer det investeres i. I tillegg kan fondet drive med salg av aksjer man ikke eier, for å oppnå fortjeneste i fallende markeder(Short-sale).
Investor har altså lite innsyn og påvirkningsmulighet i forhold til hvor fondsforvalteren plasserer pengene, og det kan ikke utelukkes at de plasseres i bransjer som strider mot OVF sine etiske retningslinjer.
Hedgefond har også i det siste blitt omtalt fordi det etter mange eksperters mening var dette Terra solgte til de fire nordlandskommunene.
Det er ikke lov å drive aktiv markedsføring av hedgefond i Norge.
Ellers er det vel også grunn til å berømme OVF for en god forvaltning av kirkens milliardformue med en totalavkastning som prosentvis er tre til fire ganger så stor som Statens pensjonsfond - Utland.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: På bakgrunn av spørsmålet har departementet innhentet en redegjørelse fra Opplysningsvesenets fond om fondets plasseringer i hedgefond. I fondets redegjørelse heter det bl.a.:

"Som et vesentlig element i målet om en stabil absolutt avkastning er det fondets strategi å ha en meget diversifisert finansportefølje. Den skal være diversifisert ved bruk av flere aktivaklasser, spredt på ulike markeder, ulike bransjer og det skal brukes flere forvaltere. Det er et sentralt poeng at porteføljen skal settes sammen med verdipapirer i aktivaklasser og markeder som har lav korrelasjon til hverandre. Det reduserer risiko.

(…) Sett ut i fra total markedsverdi på fondets samlede formue, ca 6,35 milliarder kroner, utgjør hedgefond ca 2,4 %. Samlet er fondets finansportefølje fordelt på ca 220 enkeltinvesteringer og fond og forvaltet av ca 20 forvaltere/finanshus. Fondet bruker også en uavhengig finansiell rådgiver, som verken er megler eller forvalter av produkter. (...) Ovf er i dag investert i 16 ulike hedgefond i porteføljen til fondet. Den største eksponeringen er på 13,5 mill kroner, eller 0,8 % av finansporteføljen som nå er på ca to milliarder kroner.

Hedgefond er fond som har et friere mandat enn vanlige verdipapirfond og kan i tillegg til vanlige verdipapirer investere i f eks råvarer, ulike derivater, kan gjøre shortsalg osv. Mandatet til hedgefond vil som regel være å gi positiv avkastning. I motsetning til Nordlandskommuene (...) så har Opplysningsvesenets fond aldri investert i hedgefond eller gjort andre finansinvesteringer, med lånte penger. OVF har heller aldri investert i hedgefond der man kan bli ansvarlig for mer enn opprinnelig innskutt kapital. Derfor er tapspotensialet for oss kun det investerte beløp. (...) Fondet har knyttet til seg en internasjonal rådgiver som bistår ved utvelgelse av hedgefond. Dessuten bistår en norsk rådgiver med kontroll også av hedgefondene. Det er en nitid prosess for å velge hedgefondforvaltere. Sentrale kriterier er bl.a. å ha et godt omdømme, ha et godt sytem for risikokontroll, porteføljeovervåking/rapportering, ansatte med god vandel, en bra avkastning gjennom flere år, uavhengig prissetting, uavhengige kontrollorganer (...). Videre velger vi hedgefond med god likviditet ved at Ovf kan komme fort ut av hedgefondet dersom det skjer negative hendelser. Det er kontinuerlig oppfølging av hedgefondet fra rådgiver og månedlig oppfølging fra Ovf. Vi bytter ut hedgefond dersom f. eks. nøkkelpersonell slutter, fondet avviker fra strategi, risiko øker, eller det er tap/gevinst som ikke er forklarlige. Vi føler oss trygge på at utvelgelsesprosessen og overvåkning mens vi er investert i hedgefond er god og grundig. (…) Hedgefond og hedgestrategier er forholdsvis utbredt i Norge. Mange pensjonsfond og livselselskaper har hedgefond i porteføljen. DnB NOR (som staten eier ca 40 % av) og Storebrand har egne hedgefond som både deres livselskaper og eksterne kunder investerer i. Statens Pensjonsfond utland bruker fra tid til annen hedgeteknikker og hedgefond."

Styret for Opplysningsvesenets fond har fastsatt etiske retningslinjer for fondets forvaltning, i medhold av departementets hovedinstruks for forvaltningen av Opplysningsvesenets fond, der det heter: "Styret fastsetter etiske retningslinjer for finansplasseringene som fullt ut ivaretar Den norske kirkes verdigrunnlag." I fondets redegjørelse heter det om dette:

"Fondet har et omfattende regelverk for at investeringene skal være etisk ansvarlige. (...) Bl.a. har fondet i samsvar med disse investeringer i virksomheter i fornybar energi, mikrofinans, miljøteknologi og i plantasjevirksomhet i Afrika og Mellom-Amerika. Fondets aktive forvaltningsmandater skal følge fondets etiske retningslinjer. Fondet har også ved sitt engasjement bidratt til at forvaltere har etablert produkter med etisk profil.

Det ble i slutten av 2001 nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Kirkerådet og Opplysnigsvesenets fond som i januar 2003 leverte en innstilling om nye og utvidede etiske retningslinjer. Med utgangspunkt i denne vedtok styret i Opplysningsvesenets fond nye etiske retningslinjer eller retningslinjer for samfunnsbevisste investeringer (SBI) våren 2003. (...) Når det gjelder hedgefond finnes det i dag ikke produkter med klare etiske retningslinjer. Det kan derfor ikke utelukkes at det fra tid til annen kan forekomme at noen fond har enkelte investeringer som Ovf i utgangspunktet ikke ville investert i. For øvrig er mye av hedgefondenes handel i valuta, renteinstrumenter og derivater og er dermed ikke selskaps- eller produktspesifikke.

I fondets "Retningslinjer for samfunnsbevisste investeringer" heter det:

"Ved plassering i verdipapirfond skal det så langt råd søkes plassert i fond som har kriterier for samfunnsbevisste investeringer (SBI)"

Styret har utdypet punktet som følger:

"Videre er det investeringsområder som ikke har SBI- alternativer i dag, f. eks. hedgefond. Fondet bør likevel kunne investere i slike dersom dette ut fra en porteføljemessig vurdering er økonomisk interessant."

Fondet er slik sett innenfor sine etiske retningslinjer når fondet plasserer midler i hedgefond. Da et av målene med fondet er å skape stabil avkastning for å kunne nå de politiske målene om utdeling av utbytte, er plassering i hedgefond et viktig element for god og stabil avkastning."

Jeg viser til dette.