Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:292 (2007-2008)
Innlevert: 27.11.2007
Sendt: 28.11.2007
Besvart: 07.12.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Gitt at en kommune som har hatt eiendomsskatt på verk og bruk utvider skatteområdet til alle eiendommer i kommunen, men først sender ut melding om dette 1. juni. Faktura sendes ut i midten av november, med forfall i starten av desember.
Vil en så sen utskrivning av eiendomsskatt for 2007 være ulovlig etter Eiendomsskatteloven § 14, og vil i så fall kravet kunne ses bort fra?

Begrunnelse

Eiendomsskatten stiller ganske strenge krav til frist for utskrivning av skatten i lovens § 14 hvor første ledd lyder: "Skatten skal så langt råd er, vera utskriven før 1 mars i skatteåret. Første året kommunen nyttar botnfrådrag i eigedomsskatten er det likevel tilstrekkeleg at skatten så langt råd er, vert utskriven før 1. april i skatteåret."
Bestemmelsen er gitt for at den skattepliktige så tidlig som mulig skal få rede på skattens størrelse for å få en viss forutsigbarhet.
Det ønskes besvart om en senere utskrivning som skissert vil innebære at skattekravet er ugyldig.
Det ønskes videre belyst hvorledes skatteyterne må gå frem videre dersom skatten må vurderes som ugyldig.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Eiendomsskatten er en kommunal skatt. Det er kommunestyret i den enkelte kommune som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Videre er det kommunale organer som forestår utskriving og innkreving av eiendomsskatten.

Utgangspunktet for utskriving av eiendomsskatt følger av eigedomsskattelova § 14 andre ledd, som sier at "[s]katten skal så langt råd er, vera utskriven før 1 mars i skatteåret." Bestemmelsen er gitt for at den skattepliktige så tidlig som mulig skal få rede på skattens størrelse, samtidig som kommunen får en rimelig saksbehandlingstid for å forberede utskrivingen.

Av eigedomsskattelova § 14 følger det at skattelisten må være lagt ut og at det må være sendt skatteseddel til eieren (skattyteren) for at eiendomsskatten skal anses som skrevet ut.

Ved utvidelsen av virkeområdet for eiendomsskatt fra 2007 ble det vedtatt følgende overgangsregel om fristen for utskriving, jf. endringslov 16. juni 2006 nr. 25:

"Ved utskriving av eigedomsskatt for skatteåret 2007 i dei kommunane som vil nytte alternativet om eigedomsskatt i heile kommunen, skal skatten vera utskriven før 1. juni 2007."

Begrunnelsen for denne forlengede fristen var at kommunene skulle ha tid til å gjennomføre taksering av all eiendom i kommunen. En kommune som tidligere har skrevet ut eiendomsskatt på verk og bruk, ev. også på eiendommer i bymessig utbygd strøk, og som utvider til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen for skatteåret 2007, må derfor ha skrevet ut skatten før 1. juni 2007. I det forelagte spørsmålet synes denne fristen forutsetningsvis å være overholdt. Virkningen av en eventuell fristoversittelse må vurderes konkret ut fra de tilfellene som måtte oppstå, og lar seg derfor ikke ta stilling til her.

De omtalte fristene i eigedomsskattelova gjelder utskriving av eiendomsskatten, jf. overskriften i kapittel 5 "Utskriving av skatten". Selve innkrevingen reguleres i eigedomsskattelova §§ 24 til 27 i kapittel 7 "Oppgjerd og innkreving".

Eigedomsskattelova § 25 tredje ledd regulerer plikten til å betale eiendomsskattekravet. Det følger av bestemmelsen at eiendomsskatten skal "ytast til fastsett tid og med dei summane som først er fastsette, endå om det er sendt inn klage over utskrivinga eller utskrivingsgrunnlaget, eller dei står under prøving for ein klageinstans eller domstolane." Skatten anses dermed forfalt, og skal betales, selv om utskrivingen blir bestridt av eieren med sikte på formell overprøving. Får eieren medhold ved denne overprøvingen, blir for mye betalt skatt tilbakebetalt med renter.

Denne lovbestemte betalingsplikten hindrer imidlertid ikke at eieren rent faktisk kan velge å la være å betale foreløpig, med risiko for at skatteoppkreveren går til tvangsfullbyrdelse. I sak om tvangsfullbyrdelse har eieren adgang til å få prøvet sine ugyldighetsinnsigelser mot skattekravet, og tvangsfullbyrdelsen avsluttes dersom eieren får medhold.

For eiendomsskattekontorets vedtak om utskriving av eiendomsskatt etablerer eigedomsskattelova §§ 19 til 22 en klageordning, men disse reglene er ikke trådt i kraft ennå, jf. eigedomsskattelova § 33.

Saksbehandlingen ved kommunens eiendomsskattekontor er ikke underlagt reglene i forvaltningsloven, jf. eigedomsskattelova § 31 som sier at forvaltningsloven ikke gjelder i saker etter eigedomsskattelova. Heller ikke ligningsloven gjelder for eiendomsskatten. Klagereglene i disse lovene kan derfor ikke anvendes i eiendomsskattesaker. For verdsettelsen gjelder likevel fremdeles reglene i den ellers opphevde byskatteloven § 4 første ledd siste punktum. Med unntak for verdsettelsen (taksering) innebærer dette at det ikke finnes noen lovfestet klageordning for de øvrige tvistepunkter som kan oppstå i forbindelse med utskriving av eiendomsskatt. Jeg legger imidlertid til grunn at alminnelige forvaltningsmessige prinsipper utfyller eigedomsskattelova på områder hvor denne ikke har egne regler.

Kommunestyrets beslutning om å utskrive eiendomsskatt og fastsettelsen av hvilket område utskrivingen skal gjelde for (eigedomsskattelova § 2 og § 3), er vedtak under fritt skjønn. For disse vedtakene gjelder reglene om lovlighetskontroll etter mindretallsklage i kommuneloven § 59. Ordningen innebærer at tre eller flere av kommunestyrets medlemmer kan bringe avgjørelsen inn for departementet (delegert til fylkesmannen) til prøvelse av om avgjørelsen er lovlig. Fylkesmannen kan ikke overprøve selve det frie skjønn hvis avgjørelsen er lovlig. Hvis fylkesmannen kommer til at avgjørelsen er ulovlig, skal avgjørelsen oppheves som ugyldig; Fylkesmannen vil altså ikke fatte nytt vedtak. Enkeltpersoner kan ikke påklage kommunestyrets vedtak etter reglene i kommuneloven.