Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:303 (2007-2008)
Innlevert: 28.11.2007
Sendt: 28.11.2007
Besvart: 04.12.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Når regner finansministeren med å legge frem forslag om skatteregler for fusjoner over landegrensene, jf. Ot.prp. nr. 78 (2006-2007) punkt 15.1, i overensstemmelse med Norges EØS-forpliktelser?

Begrunnelse

Et norsk selskap som overtas av et utenlandsk selskap i en fusjon etter de nye reglene, kan etter gjeldene regler bli beskattet som om det avvikles, slik at alle skatteposisjonene gjøres opp. I tillegg vil en slik transaksjon utløse beskatning på eiernivå. Denne skattebelastningen fører til at grensekryssende fusjon blir så kostbart at fusjon i praksis er uaktuelt, og dette hindrer "integrasjon" av de europeiske markeder å gjør det europeiske næringslivet mer fleksibelt og konkurransedyktig som direktivet sikter mot ifølge Ot.prp.nr. 78 (2006-2007).
Grensekryssende fusjoner (der et norsk selskap overtas) stilles dessuten i en klart dårligere skattemessig stilling enn tilsvarende fusjoner mellom norske selskaper, da fusjon mellom norske selskaper ikke utløser beskatning, verken for selskapene eller aksjonærene. EØS-avtalen krever at norske skatteregler må likebehandle norske selskaper og selskaper i EØS-land i sammenlignbare situasjoner. Norske skatteregler som gjør at fusjoner over grensen til Norge blir mer kostbare enn innenlandske fusjoner, vil derfor kunne være i strid med EØS-avtalen.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: EØS-avtalen inneholder ikke regler om skatte- og avgiftsharmonisering. Den direkte beskatningen hører således under medlemsstatenes kompetanse. EØS-avtalens generelle regler, de fire friheter, etableringsretten og forbudet mot ulovlig statsstøtte, har imidlertid betydning både for innholdet i og praktiseringen av statenes interne skatteregler. Hvis nasjonale skatteregler har slike konsekvenser at innenlandske transaksjoner blir mer fordelaktig behandlet enn grenseoverskridende transaksjoner, kan det innebære at de nasjonale reglene er i strid med EØS-avtalen.
På selskapsrettens område er Norge forpliktet til gjennomføre felles selskapsrettslige regler. Dette er gjort når det gjelder SE-selskaper og SCE-foretak. Og i Ot.prp. nr. 78 (2006-2007) har Justisdepartementet lagt frem forslag til selskapsrettslige regler for fusjon og fisjon over landegrensene for selskaper med begrenset ansvar (aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper). Justiskomiteen avga den 20. november 2007 innstilling i saken, jf. Innst. O. nr. 7 (2007-2008).
EU har gitt et eget fusjonsskattedirektiv (direktiv 90/434/EEC av 23. juli 1990) som omhandler ulike transaksjoner (fusjon, fisjon, partiell fisjon, overføring av virksomhet, aksjebytte og flytting av et SE-selskap eller SCE-foretaks sete) mellom selskaper hjemmehørende i ulike medlemsstater. Direktivet er gitt for å hindre at transaksjoner mellom selskaper hjemmehørende i ulike medlemsstater skattemessig blir behandlet mindre fordelaktig enn tilsvarende transaksjoner mellom selskaper hjemmehørende i samme medlemsstat. Direktivet skal således ivareta det særlige hensyn til skattemessig nøytralitet som gjør seg gjeldende når en grenseoverskridende omorganisering som nevnt ovenfor gjennomføres innenfor det europeiske fellesskapet. Direktivet har også regler som gjør det mulig for statene å ivareta sine provenyinteresser.
Fusjonsskattedirektivet er ikke en del av EØS-avtalen, og Norge er derfor ikke forpliktet til å gjennomføre direktivet i norsk rett. Siden EUs fusjonsskattedirektiv ikke gjelder for Norge, må Norge utforme egne regler på området, ved ensidig tilpasning, dersom man skal gi generelle regler på dette området. Direktivet kan imidlertid gi visse holdepunkter for hvor langt Norge kan og må gå i forhold til våre EØS-forpliktelser ved beskatning av grenseoverskridende fusjoner og fisjoner innenfor EØS-området.
På noen områder er det foretatt skattemessige EØS-tilpasninger. Dette er blant annet gjort ved innføringen av fritaksmetoden for aksjeinntekter i selskapssektoren og ved innføring av skjermingsmetoden for personlige aksjonærer.
I Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) er det i kapittel 34 gjort rede for departementets praksis i 2006 blant annet i forhold til vedtak m skattefritak på vilkår etter skatteloven § 11-22. Her er det under punkt 34.5 blant annet uttalt:

"Innføring av fritaksmetoden for aksjebeskatning i selskapssektoren i 2004, antas å ha redusert behovet for skattefritak i flere av de sakskategorier som tidligere var aktuelle. Dette gjelder særlig sakene om overføring av aksjer og eierandeler i norske eller utenlandske selskaper, herunder sakene om konserndannelser i utlandet. I den utstrekning overdragende part i slike tilfeller er selskap som er subjekt etter fritaksmetoden, er det ikke lenger behov for skattefritak. Hvor overdragende part er personlige aksjonærer, vil skattefritak fortsatt være aktuelt. Det samme gjelder ulike transaksjoner som innebærer realisasjon av andre typer objekter enn aksjer mv. som omfattes av fritaksmetoden, i den utstrekning transaksjonsformen ikke omfattes av de generelle regler om skattefritak i skatteloven kap. 11."

Det er videre samme sted uttalt:

"I tidligere orienteringer til Stortinget har departementet uttalt at skattefritak for transaksjoner som i dag krever søknadsbehandling i størst mulig grad bør lovfestes. Det er fortsatt et mål å foreta lovregulering av fritakspraksis. Innføringen av fritaksmetoden og av skjermingsmetoden for aksjonærer og for deltakere i deltakerlignede selskaper har imidlertid endret forutsetningene for dette arbeidet. Det videre arbeidet vil blant annet kreve at det høstes erfaring med de nye reglene etter skattereformen."

I medhold av skatteloven § 11-22, kan Finansdepartementet samtykke i at inntekt ved realisasjon av fast eiendom, virksomhet, aksjer og visse selskapsandeler fritas for skattlegging, eller skattlegges etter lavere satser enn fastsatt i Stortingets og kommunestyrets skattevedtak. Loven stiller vilkår om at realisasjonen må være ledd i en omorganisering eller omlegging av virksomhet med sikte på å gjøre denne mer rasjonell og effektiv. Etter fast praksis gis det ikke samtykke til endelig skattefritak. Når skattefritak innvilges, gis gjennomgående samtykke til utsettelse av skattlegging i form av vilkår som skal sikre skattemessig kontinuitet. Departementet har i en rekke saker gitt skattefritak på vilkår ved grenseoverskridende transaksjoner. Jeg legger til grunn at dette fortsatt vil være tilfredsstillende inntil et generelt skattemessig regelverk for gjennomføringen av slike transaksjoner foreligger. Jeg kan således ikke se at det foreligger noe brudd på Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
Finansdepartementet har påbegynt arbeidet med å utforme utkast til regler på dette området. Siktemålet er at transaksjoner som selskapsrettslig kan gjennomføres over landegrensene også skal kunne gjennomføres skatterettslig, uten at det må søkes om fritak i det enkelte tilfellet. Et forhold som må ivaretas er de vesentlige hensyn til norske provenyinteresser som foreligger på dette området, og som det etter EUs egne regelverk er anledning til å ivareta. Det tas sikte på at et høringsutkast vil foreligge i løpet av 2008. Den videre behandling må det tas standpunkt til etter at høringen er gjennomført.