Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:332 (2007-2008) Innlevert: 03.12.2007 Sendt: 04.12.2007 Besvart: 11.12.2007 av barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen
Hans Olav Syversen (KrF): Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) arrangerer norskopplæring for innvandrerkvinner i Oslo 12 timer i uken med gratis barnehage under kurset. Kurset anses som meget vellykket. Kvinnene får imidlertid redusert kontantstøtten med 40 pst. Dette medfører et økonomisk tap som gjør det vanskeligere for innvandrerkvinnene å kunne prioritere norskopplæringen.Vil statsråden bidra til at kvinnene kan beholde full kontantstøtte og likevel kunne delta på norskopplæring?
Manuela Ramin-Osmundsen: Jeg vil innledningsvis vise til at dette spørsmålet kom opp under Stortingets behandling av stortingsmeldingen om evaluering av kontantstøtten i 2002. Under behandlingen av St.meld. nr. 43 (2000-2001) Om evaluering av kontantstøtten uttalte flertallet i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, alle unntatt medlemmene fra Frp, jf. Innst. S. nr. 94 (2001-2002): "(...) det må lages en ordning som ikke hindrer at minoritetskvinner med småbarn tar norskopplæring". Og videre: "Dette er en utilsiktet uheldig virkning av kontantstøtten som flertallet ber departementet finne en løsning på".Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Frp og SV, uttalte: "(...) organisasjoner som driver språkopplæring, KIA og AOF, gjorde dette flertallet kjent med at det antas å være et frafall på norskopplæringskurs, med tilhørende barnepass, for minoritetskvinner med barn i kontantstøttealder. Dette flertall viser til at disse tiltakene representerer spesielt tilpassede løsninger for kvinner med små barn; mens mor får undervisning blir barna tatt vare på av et vel kvalifiserende personale".Daværende statsråd Laila Dåvøy uttalte i stortingsdebatten om saken den 18. april 2002: "Det er et viktig mål at innvandrere i større grad skal delta i samfunnet. Å kunne norsk godt er en forutsetning for å kunne delta. En del kvinner har barna i barnehage mens de er på norskkurs, og de får derfor ikke kontantstøtte. Jeg ser at det er et problem dersom flere velger å sløyfe norskkurset for ikke å miste kontantstøtten, og vi arbeider for å finne en løsning på dette". Jeg kan ikke se at dette ble fulgt opp av regjeringen Bondevik II. Å innføre en ordning for innvandrerkvinner som deltar på norskopplæring, slik at de beholder kontantstøtten uavkortet samtidig som de benytter barnehage, er problematisk på grunn av kontantstøtteordningens utforming. Kontantstøtte er et alternativ og supplement til bruk av barnehage. Retten til kontantstøtte knyttes opp til om, og i hvilken grad, barnet gjør bruk av barnehageplass. All bruk av barnehage medfører reduksjon i kontantstøtten.Selv om jeg i likhet med tidligere statsråd Laila Dåvøy har forståelse for problemstillingen som reises, mener jeg det vil være uheldig å gjøre unntak fra regelverket for denne gruppen. Det kan være gode grunner til at også andre grupper, for eksempel barn under barnevernets omsorg, bør beholde kontantstøtten selv om de bruker barnehage. Det er viktig å unngå forskjellsbehandling; prinsippet om at bruk av barnehage medfører avkorting av kontantstøtten må derfor gjelde alle. Jeg vil avslutningsvis vise til at departementet ikke har mottatt noen henvendelser om dette spørsmålet etter regjeringsskiftet i 2005. Det synes derfor ikke å være et stort problem.