Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:342 (2007-2008)
Innlevert: 05.12.2007
Sendt: 05.12.2007
Besvart: 17.12.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Stortingets vedtak om fyringsoljeavgift for bedriftene som skal delta i kvotehandel er delt i tre ulike satser. Fiske-/sildemel får null i grunnavgift på fyringsolje, treforedlingsindustrien må betale 12 øre/liter mens øvrige kvotehandelsbedrifter må betale 84,5 øre/liter for fyringsoljen. Så vidt vi forstår er det særlig èn bedrift som kommer svært dårlig ut.
Hvilke miljøhensyn er bakgrunnen for denne forskjellsbehandlingen, og hva er miljøhensikten bak en avgift som særlig rammer èn bedrift?

Begrunnelse

I Stortingets vedtak for CO2-avgift for mineralolje behandles bedriftene som skal delta i kvotehandel likt ved at bedriftene får fritak for avgiften. Til tross for at bla. Norsk Industri har bedt om at avgiftssystemet blir likt for kvotehandelsbedriftene, har Regjeringen valgt forskjellsbehandling av kvotehandelsbedriftene som bruker fyringsolje. Regjeringen går inn for at bedriftene som har næringskodeklassifikasjon som silde-/fiskemel får null i grunnavgift på fyringsolje, treforedlingsindustrien får avgift lik EUs minimumssats på 12 øre/liter mens øvrige kvotehandelsbedrifter må betale seks ganger så mye i avgift.
En slik forskjellsbehandling mellom ulike bedrifter må kunne begrunnes. Hvis ikke begrunnelsen er at noen bedrifter skal beskattes hardere enn andre, må begrunnelsen være miljørelatert.
Regjeringen skriver i skatteproposisjonen side 80 at: "Hensynet til likebehandling av ulike energibærere tilsier at elektrisitet og mineralolje bør ilegges en energiavgift på samme nivå." Hvorfor er ikke prinsippet om likebehandling gjort gjeldende for bedrifter. Finansdepartementet må begrunne hvorfor det er god avgiftspolitikk at ulike energibærere får lik avgift, samtidig som det er god avgiftspolitikk at like bedrifter, dvs. bedrifter som skal inngå i kvotehandel med klimagasser får ulik avgift.
Det er viktig å få bragt på det rene begrunnelsen for at like bedrifter skal behandles ulikt, men ulike energibærere skal behandles likt. Særlig når én bedrift er utsatt for forskjellsbehandlingen er det viktig at begrunnelsen er god, prinsipiell og i tråd med Regjeringens overordnede nærings- og miljøpolitikk.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Grunnavgiften på fyringsolje mv. ble innført i 2000. Avgiften ble begrunnet med at økningen i el-avgiften i 2000 ikke skulle bidra til en miljømessig uheldig overgang fra bruk av elektrisitet til bruk av fyringsolje til oppvarming. Avgiftens effekt er først og fremst å gi incentiver til reduksjoner i forbruket av mineralolje, herunder en overgang til alternative energikilder som f.eks. bioenergi.
Etter gjeldende regelverk er mineralolje til bruk i treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien fritatt for grunnavgiften på fyringsolje. Fritakene for sildemel- og fiskemelindustrien ble foreslått i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, mens fritaket for treforedlingsindustrien kom inn i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2000 i Stortinget, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Mineralolje til bruk i all annen industri er omfattet av grunnavgiften på fyringsolje. Gjeldende regelverk innebærer derfor en særlig gunstig avgiftsmessig behandling av mineralolje til bruk i treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien, og ikke en særlig streng avgiftsmessig behandling av mineralolje til bruk i annen industri.
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har i avgjørelse av 15. desember 2004 konkludert med at fritaket for fyringsoljeavgift for mineralolje til bruk i treforedlingsindustrien i utgangspunktet er i strid med forbudet mot offentlig støtte, jf. EØS-avtalen artikkel 61 (1). ESA har likevel akseptert at fritaket kan videreføres til og med 31. desember 2010. Fritaket for mineralolje til bruk i sildemel- og fiskemelindustrien er ikke omfattet av EØS-avtalen.
Fra 1. januar 2008 utvides kvotesystemet for klimagasser til bl.a. å omfatte utslipp av CO2 fra bruk av mineralolje i nærmere angitte kvotepliktige anlegg. Dette innebærer at utslippskilder som i dag benytter mineralolje som er ilagt CO2-avgift, vil bli ilagt kvoteplikt. Dersom de samme CO2- utslippene er omfattet både av kvotesystemet og av CO2-avgiften, vil disse utslippene være underlagt dobbelt virkemiddelbruk. Dobbelt virkemiddelbruk vil føre til at incentivene til utslippsreduksjoner blir høyere enn hva som i utgangspunktet er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og at utslippsreduksjonene ikke vil bli kostnadseffektivt allokert mellom sektorer. Basert på Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak er det derfor nå vedtatt at CO2-avgiften fjernes for landbasert industri som får kvoteplikt. Finansdepartementet legger til grunn at fritak for CO2-avgift for kvotepliktige virksomheter er i tråd med EØS-avtalens regelverk om offentlig støtte, og at ESA ikke vil ha innvendinger mot forslaget. Fritaket kan imidlertid ikke tre i kraft før ESA har gitt sin godkjenning.
Mineralolje til bruk i treforedlingsindustrien er som tidligere nevnt fritatt for grunnavgift på fyringsolje. Finansdepartementet legger til grunn at EØS-avtalens regelverk om offentlig støtte innebærer at når CO2-avgiften avvikles for kvotepliktige virksomheter, må det innføres en avgift på mineralolje til bruk i treforedlingsindustrien på nivå med minstesatsene i EUs energiskattedirektiv. Regjeringen foreslo derfor i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak å innføre grunnavgift på fyringsolje for mineralolje til bruk i treforedlingsindustrien med en avgiftssats på 0,12 kroner pr. liter. Dette er nå vedtatt.
Basert på Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak er det nå vedtatt å øke grunnavgiften på fyringsolje med 40,5 øre pr. liter utover prisjustering, slik at avgiften kommer på samme nivå som el-avgiften målt pr. energienhet. Et slikt forslag ble signalisert allerede i St.prp. nr. 1 (2006-2007) hvor det heter at "For å stimulere til økt bruk av bl.a. bioenergi vil Regjeringen vurdere å øke avgiftene på fyringsolje fra 2008."
Jeg er kjent med at de vedtatte endringene i grunnavgiften på fyringsolje isolert sett vil påføre enkelte industribedrifter økt avgiftsbelastning, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Jeg vil imidlertid samtidig gjøre oppmerksom på at bedrifter omfattet av kvotesystemet for klimagasser samtidig har fått en avgiftslette ved at det skal gis fritak for CO2-avgift. I tillegg tildeles kvotepliktige virksomheter vederlagsfrie kvoter tilsvarende 87 pst. av virksomhetenes energirelaterte utslipp av CO2 og 100 pst. av virksomhetens prosessutslipp av CO2 i perioden 1998-2001.
Fra 2008 vil det altså være to ulike avgiftssatser i grunnavgiften på fyringsolje. I tillegg kommer anvendelser med avgiftsfritak. Generelt vil mineralolje, herunder til bruk i industrien, ilegges en avgift på 84,5 øre pr. liter. Mineralolje til bruk i treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien vil fortsatt få en særlig gunstig avgiftsmessig behandling. Mineralolje til bruk i treforedlingsindustrien vil bli ilagt en avgift på 12 øre pr. liter, mens mineralolje til bruk i sildemel- og fiskemelindustrien fortsatt vil være fritatt for avgift.
En avgiftsmessig likebehandling av industribedrifter omfattet av kvoteplikten kan bl.a. gjøres ved å oppheve den særlig gunstige avgiftsmessige behandlingen av mineralolje til bruk i treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien. Et slikt forslag vil imidlertid innebære en betydelig økning i avgiftsbelastning for disse næringene.
Et annet alternativ er å ilegge all mineralolje til bruk i virksomheter omfattet av kvoteplikt en avgift med sats på 12 øre pr. liter. Kvoteplikten for energianlegg omfatter energianlegg med effekt over 20 MW. En bedrift med et energianlegg på marginalt over 20 MW vil derfor være kvotepliktig, mens en bedrift med et energianlegg på marginalt under 20 MW ikke vil være kvotepliktig. Dersom den lave satsen kun skal omfatte virksomheter med kvoteplikt, vil det innebære at virksomheter med energianlegg med effekt over 20 MW vil ilegges en lav avgiftssats, mens energianlegg med effekt under 20 MW vil ilegges en høy avgiftssats. Dette vil innebære en forskjellsbehandling av tilnærmet identiske bedrifter.
Et tredje alternativ vil være en generell reduksjon i grunnavgiften på fyringsolje for alle anvendelser med høy avgiftssats. En slik reduksjon vil være miljømessig uheldig siden den vil svekke incentivene til å redusere forbruket av mineralolje, herunder en overgang til alternative energikilder som f.eks. bioenergi.