Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:353 (2007-2008)
Innlevert: 06.12.2007
Sendt: 07.12.2007
Besvart: 12.12.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Det vises til spørretimespørsmål av den 21. november d.å. fra undertegnede, som ble besvart av helse- og omsorgsministeren. Bakgrunnen for spørsmålet var at en kvinne (65) ikke hadde fått rehabiliteringspenger siden 28. februar då. Årsaken til at støtten ble frafallt var at hennes behandlende lege ble sykemeldt.
Kan undertegnede be statsråden klargjøre regelverket for rehabiliteringspenger i de tilfeller hvor behandlende lege blir sykemeldt og hvor brukeren blir stående uten tilbud/oppfølging?

Begrunnelse

Det vises til oppslag i Østkantavisa av den 8. november d.å, hvor en kvinne (65) fra Rodeløkka stod frem og fortalte at hun ikke hadde fått rehabiliteringspenger siden 28. februar d.å. Årsaken til at hun ikke hadde fått rehabiliteringspenger fra NAV var at hennes psykolog hadde blitt sykemeldt.
Kvinnen er oppvokst på barnehjem og har levd fra 28. februar d.å. og fram til dags dato på penger hun ble tilkjent fra oslo kommune som følge av omsorgssvikt i barndommen. Etter lang tid i arbeidslivet ble traumene fra barndommen for tøffe å håndtere, og vedkommende ble sykemeldt.
Etter å ha bearbeidet mange vonde minner ble imidlertid psykologen hennes sykemeldt. Ifølge NAV Grunerløkka var hun da ikke lenger i rehabilitering, og dermed opphørte støtten.
Ifølge Østkantavisa av den 8. november d.å.har vedkommende søkt bistand hos Fri Rettshjelp. Ifølge samme oppslag i samme avis kommer det frem at advokaten i Fri Rettshjelp mener at vedkommende har rett på rehabiliteringspenger, og at det ikke er grunnlag for at stønaden frafalles når behandlende lege blir sykemeldt.
På denne bakgrunn er det mye som tyder på at regelverket kan være uklart eller at det praktiseres feil. Derfor ber jeg statsråden om å redegjøre nærmere for hvordan regelverket knyttet til rehabiliteringspenger i slike situasjoner er utformet og hvordan det skal tolkes og forstås.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger at stønadsmottaker får aktiv behandling med utsikt til å bedre arbeidsevnen (folketrygdloven § 10-8). Aktiv behandling er tiltak som behandlende lege anbefaler og som har som formål å bedre arbeidsevnen. Behandlingens art og omfang kan variere fra operative inngrep med innleggelse i helseinstitusjon til mer passive perioder med rekreasjon. Behandlingen kan også bestå av egenaktivitet som svømming eller gymnastikk, samtalegruppe mv.

Dersom behandlende lege blir syk, må det vurderes om det skal iverksettes andre tiltak som kan bidra til å bedre arbeidsevnen. Dersom annen aktiv behandling iverksettes, vil personen fortsatt kunne få rehabiliteringspengene. Det kan imidlertid ikke gis rehabiliteringspenger i perioder hvor personen ikke får noen form for aktiv behandling. Som helse- og omsorgsministeren opplyste i spørretimen den 21. november 2007, vil Arbeids- og inkluderingsdepartementet i sin styringsdialog med Arbeids- og velferdsetaten forsikre seg om at etaten har rutiner som fanger opp slike tilfeller, og sørge for at den enkelte får vurdert sitt behov for videre behandling.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sender om få dager ut et høringsnotat om en ny midlertidig folketrygdytelse (arbeidsavklaringspenger) som skal erstatte dagens rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. I dette høringsnotatet legges det opp til at bistand, oppfølging og krav til egenaktivitet for mottakerne av arbeidsavklaringspengene, utover plikt til å ta imot tilbud om tiltak eller behandling, skal tilpasses den enkeltes forutsetninger og funksjonsnivå. I tillegg foreslås det at det skal kunne gis arbeidsavklaringspenger i ventetid før behandling eller arbeidsrettede tiltak starter, og i ventetider mellom ulike tiltak. Under forutsetning av Stortingets vedtak, er det lagt opp til at disse endringene skal tre i kraft i 2009.