Skriftlig spørsmål fra Vera Lysklætt (V) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:361 (2007-2008)
Innlevert: 07.12.2007
Sendt: 10.12.2007
Besvart: 20.12.2007 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa

Vera Lysklætt (V)

Spørsmål

Vera Lysklætt (V): Hvilket økonomisk omfang innebærer avtalen mellom KS og Husbanken om kompensasjon for forskuttert bostøtte, og skal dette dekkes innenfor Husbankens vedtatte bevilgninger?

Begrunnelse

Jeg viser til mitt spørsmål til statsråden i den muntlige spørretimen 21. november d.å, vedrørende kompensasjon til kommunene for forskuttert bostøtte i anledning omlegging av utbetalingsordningen for bostøtte som trådte i kraft 1. september 2007.
I sitt svar refererte statsråden til en avtale som er inngått mellom Kommunens Sentralforbund (KS) og Husbanken, om at kommunene ikke skal tape penger.
Ifølge Husbanken gjelder avtalen 11725 saker med såkalt gammel transportavtale. Ifølge KS er det ikke inngått en avtale med en konkret økonomisk ramme. Kommunal Rapport antyder i sin utgave 29. mai 2007 at kommunene stod i fare for å tape mellom 150 og 200 mill. kroner. Husbanken på sin side antyder i en artikkel i Kommunal Rapport den 22. mai at det kan dreie seg om rundt 2 mill. kroner. Dersom svaret ligger midt imellom, om lag 100 mill. kroner, så er det et betydelig beløp.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Jeg viser til spørsmål fra stortingsrepresentant Lars Sponheim som også omhandler innføringen av månedlige vedtak for bostøtten.

Bostøtten er et viktig virkemiddel i kampen mot fattigdom. Innføringen av månedlige vedtak fra 1. september 2007 var et tiltak for å forbedre bostøtten. Nye mottakere kommer raskere inn i ordningen, og mottakere som ikke lenger er berettiget bostøtte går raskere ut av ordningen. Med andre ord gjør månedlige vedtak bostøtten til et mer målrettet virkemiddel for de som er svakest stilt. Det er et samlet Storting som står bak omleggingen, og det er et tiltak som kommunene har etterspurt.

Omleggingen viste seg imidlertid å ha en egen effekt for kommunene som hadde inngått transportavtaler, det vil si avtaler om at bostøtten utbetales direkte til kommunen og ikke til mottakeren av bostøtte. Dette skyldes at kommunene fører regnskap ut ifra anordningsprinsippet. Staten regnskapsfører etter kontantprinsippet.

Det er etablert en arbeidsgruppe mellom KS og Husbanken for å komme fram til en god løsning for kommunene. Målet er at kommunene ikke skal lide økonomiske tap som følge av regelverksforbedringen. KS og Husbanken er enige om å videreføre tertiale utbetalinger for den gruppen som hadde inngått transportavtale før 1. september 2007. Disse er skilt ut som en egen gruppe i bostøttesystemet. Denne løsningen innebærer at kommunene kan fortsette å regnskapsføre etterbetalingen for sin eksisterende transportportefølje etter anordningsprinsippet, og vil på denne måten ikke lide økonomiske tap. Jeg vil også her legge til at kommunene vil tjene økonomisk på ordningen med månedlige vedtak gjennom avlastede budsjett for supplerende sosialhjelp, dette fordi nye mottakere vil komme raskere inn i bostøtteordningen.

Den etablerte arbeidsgruppen består av representanter fra KS, kommunene Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim, og KBL og Husbanken. Mandatet for arbeidsgruppen er å vurdere hvordan man skal fase ut husstander med transportavtaler inngått før 1. september 2007, og inn i ordningen som gjelder fra 1. september 2007. Arbeidsgruppen har hatt to møter, og siste møtet var 12. desember 2007. Det er for tidlig å si noe eksakt om hvor mye midler som kreves hvis arbeidsgruppen kommer fram til at ordningen med tertiale utbetalinger avvikles for porteføljen med transportavtaler inngått før 1. september 2007.