Skriftlig spørsmål fra Lars Sponheim (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:362 (2007-2008)
Innlevert: 07.12.2007
Sendt: 10.12.2007
Rette vedkommende: Kommunal- og regionalministeren
Besvart: 20.12.2007 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa

Lars Sponheim (V)

Spørsmål

Lars Sponheim (V): Hvor mange av de ca. 84 000 som mottar bostøtten direkte fra Husbanken vil, over tid, gå glipp av forskuttert bostøtte fordi de etter 1. september 2007 ikke vil motta etterbetaling av tidligere innvilget bostøtte, og hvor mye vil dette beløpe seg til i kroner?

Begrunnelse

Jeg viser til representanten Vera Lysklætts spørsmål til statsråd Magnhild Meltveit Kleppa i den muntlige spørretimen 21. november d.å, vedrørende kompensasjon til kommunene for forskuttert bostøtte i anledning omlegging av utbetalingsordningen for bostøtte som trådte i kraft 1. september 2007.
I sitt svar refererte statsråd Magnhild Meltveit Kleppa til en avtale som er inngått mellom Kommunens Sentralforbund (KS) og Husbanken, om at kommunene ikke skal tape penger.
Ifølge Husbanken gjelder dette 11725 saker med såkalt gammel transportavtale (mottakere som får bostøtten utbetalt fra kommunen og ikke direkte fra Husbanken). Kommunal Rapport antyder i sin utgave 29. mai 2007 at kommunene stod i fare for å tape mellom 150 og 200 mill. kroner på forskuttert bostøtte til mottakere. Husbanken på sin side antyder i en artikkel i Kommunal Rapport den 22. mai at det kan dreie seg om rundt 2 mill. kroner. Dersom svaret ligger midt imellom, om lag 100 mill. kroner, så er det et betydelig beløp. Uansett vil dette nå bli kompensert, med den inngåtte avtalen mellom KS og Husbanken.
Andelen med såkalt "gammel transportavtale" utgjør bare 12 prosent av det totale antall utbetalinger av bostøtte i oktober. Vi må forutsette at de fleste av de 84020 utbetalingene direkte fra Husbanken i oktober er saker som var i systemet også før 1. september 2007.
På samme måte som kommunene har forskuttert bostøtte, er det sannsynlig at de som har mottatt bostøtte direkte fra Husbanken også har forskuttert støtte, fra 1 til 9 måneder avhengig av saksbehandlingstid og påfølgende utbetaling.
Hvis omfanget er like stort som for kommunene, vil det dreie seg om et betydelig beløp som staten trekker inn fra en lavinntektsgruppe og som ikke er like godt organisert som kommunene når det gjelder å kreve sin rett.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Jeg viser til spørsmål fra stortingsrepresentant Vera Lysklætt som også omhandler innføringen av månedlige vedtak for bostøtten.
Bostøtten er et viktig virkemiddel i kampen mot fattigdom. Innføringen av månedlige vedtak fra 1. september 2007 var et tiltak for å forbedre bostøtten. Nye mottakere kommer raskere inn i ordningen, og mottakere som ikke lenger er berettiget bostøtte går raskere ut av ordningen. Med andre ord gjør månedlige vedtak bostøtten til et mer målrettet virkemiddel for dem som er svakest stilt. Det var et samlet Storting som stod bak omleggingen, og det er et tiltak som kommunene har etterspurt.
Ved regelverksforbedringen vil alle husstandene som går fra en trygdet situasjon til arbeidsinntekt falle raskere ut av ordningen. Det samme vil gjelde for dem som på annen måte får en inntektsøkning, et dramatisk fall i boutgiftene (for eksempel ved flytting, nedbetaling av gjeld mv.) eller ved dødsfall. Disse husstandene har derfor ikke krav på offentlig støtte til å dekke sine boutgifter. Disse midlene blir i stedet omfordelt slik at de som er berettiget bostøtte kommer raskere inn i ordningen. Ingen som har krav på bostøtte vil falle ut av ordningen.
Husbanken har gjort et betydelig informasjonsarbeid vedrørende omleggingen, slik at det i størst mulig grad ikke skapes en forventning blant bostøttemottakerne om at de skal ha bostøtte i 4 måneder etter at behovet for støtte har opphørt.
Alle som var i ordningen før regelverksendringen tredde i kraft 1. september 2007, vil på ett eller annet tidspunkt falle ut av ordningen på grunn av blant annet endring i inntektsgrunnlaget, i husstandens sammensetning, endring i boutgifter, flyttinger eller ved dødsfall. Et anslag for beløpet for etterbetaling i henhold til tertiale vedtak, vil derfor basere seg på: antall bostøttemottakere som var i ordningen ved innføring av månedlige vedtak og som mottar bostøtte direkte fra Husbanken (om lag 84 000), multiplisert med gjennomsnittlig månedlig bostøtte (om lag kr 1 800), og så multiplisert med 3 måneder. Ordningen med månedlige vedtak gjør at mottakere som ikke lenger har rett til bostøtte vil få siste utbetalingen én måned etter at retten til bostøtte har opphørt. Dette anslaget baseres med andre ord på at alle faller ut av ordningen, noe som over lang tid beløper seg på om lag 400-500 mill. kr.
Avslutningsvis vil jeg minne om at det i statsbudsjettet for 2007 ble bevilget 27 mill. kr på bostøtte til innføring av månedlige vedtak. I forbindelse med nysalderingen for 2007, ble det vedtatt en ytterligere tilleggsbevilgning på 31 mill. kr. Samlet vil budsjettet til bostøtte være om lag 2,3 mrd kr. I 2008 er bevilgningen i overkant av 2,4 mrd. kr. Bevilgningen på bostøtteordningen har aldri vært så høy som nå.