Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Ifølge Klassekampen 10/12-07 foreslår Fredsprisvinner Al Gore å fjerne inntektsskatten og isteden innføre høyere avgifter på forbruk og forurensning.
Synes finansministeren dette er et godt forslag, og hvordan vil en slik endring slå ut fordelingsmessig?

Svar

Kristin Halvorsen: Et sentralt mål i Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk er at skatte- og avgiftssystemet skal bidra til å fremme miljøvennlig atferd. Regjeringen har derfor i de senere år foreslått en rekke avgiftsendringer som bidrar til å fremme miljøvennlig atferd. Også i forbindelse med budsjettet for 2008 har Regjeringen fått gjennomført en rekke endringer som vil bidra til et bedre miljø, herunder omlegging av engangsavgiften på biler, økt CO2-avgift på innenriks luftfart, økt fyringsoljeavgift og økt dieselavgift mv. Alle disse endringene bidrar til reduserte klimagassutslipp innenlands.
Som varslet i klimameldingen vil Regjeringen foreta ytterligere endringer i skatte- og avgiftssystemet i tiden framover for å fremme miljøvennlig atferd. Regjeringen legger opp til at ev. økte miljø- og klimaavgifter skal motsvares av tilsvarende reduksjoner i andre skatter og avgifter. Innenfor en slik grønn skatteveksling økes ikke det samlede skatte- og avgiftsnivået, men man oppnår at det blir mer lønnsomt å ta miljøvennlige valg.
Det er ikke realistisk at økt skatt på forurensning alene kan erstatte statens proveny fra skatt på inntekt, jf. at provenyet fra direkte inntektsskatt ekskl. petroleumssektoren utgjør om lag 475 mrd. kroner i 2007. En provenymessig realistisk omlegging ville derfor kreve at også forbruk generelt måtte skattlegges høyere. Skattemodeller hvor kun inntekt som finansierer forbruk, skattlegges, betegnes gjerne som utgiftsskattemodeller.
Utgiftsskatt, eller skatt på forbruk, har innenfor skatteteorien i lang tid vært et kjent og teoretisk interessant alternativ til den tradisjonelle inntektsskatten. Dette skyldes særlig at modellen isolert sett har gode nøytralitetsegenskaper i forhold til tradisjonell skattlegging av kapitalinntekter. Med nøytralitet menes at skattleggingen ikke forstyrrer ressursallokeringen i samfunnet. Modellen har alltid vært en viktig referansemodell ved utarbeidelse av skattesystemer. Dersom et slikt system i tillegg var innrettet slik at miljøavgifter var særskilt vektlagt, vil det i teorien være et skatte- og avgiftssystem som både kunne bidra til god ressursallokering og fremmet miljøvennlig atferd.
Det er likevel tungtveiende grunner til at ingen land i verden (så vidt Finansdepartementet kjenner til) har innført en ren utgiftsskatt. Det er betydelige praktiske problemer forbundet med en så omfattende endring som det vil være å gå over fra en inntektsskatt til en utgiftsskatt. I tillegg vil det være problematisk for et land å innføre en utgiftsskatt dersom alle andre land har inntektsbeskatning. Det vil videre være krevende å oppnå fordelingspolitiske mål med en utgiftsskatt. I prinsippet kan likevel en utgiftsskatt utformes progressivt slik at den bedre ivaretar fordelingshensyn. I så fall må den baseres på at alle inntekter skattlegges med fradrag for sparing og investering. Skattegrunnlaget vil dermed gjenspeile den delen av inntekten som er gått til forbruk. Med et skattesystem som ikke direkte skattlegger kapital og kapitalinntekter, vil det imidlertid være vanskelig å nå fordelingspolitiske mål på en god måte.
Ved utredningsarbeidet i forbindelse med skattereformen 2006 ble det også vurdert en utgiftsskatt, særlig en variant utarbeidet av Norsk Investorforum med betegnelsen "Spare- og investeringsmodellen" (jf. NOU 2003: 9 Skatteutvalget). Blant annet av grunnene nevnt ovenfor kom utvalget, og senere departementet, til at det er mer hensiktsmessig å tilstrebe en mest mulig nøytral kapitalinntektsbeskatning enn en utgiftsskatt.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Spørsmål

Svar