Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til miljøvern- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:380 (2007-2008)
Innlevert: 11.12.2007
Sendt: 12.12.2007
Rette vedkommende: Barne- og likestillingsministeren
Besvart: 19.12.2007 av barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Flere lokalpolitikere ønsker å innføre forhåndssamtykke ved mottagelse av uadressert reklame, et såkalt "ja-takk-prinsipp". Fra et miljøperspektiv er dette uten tvil et viktig tiltak fordi vi vet at mange flere da ville reservere seg mot reklame enn det som er tilfelle i dag. Men i kontakt med ulike departementer har kommunepolitikerne fått ulike svar på hvorvidt dette er i strid med markedsføringsloven.
Er dette konseptet noe kommuner har myndighet til å innføre, og hvordan stiller miljøvernministeren til dette?

Begrunnelse

Spørreundersøkelser viser at svært få nordmenn ønsker å motta uadressert reklame. Likevel mottar for eksempel innbyggerne i en storby som Bergen rundt 3800 tonn uadressert reklame i posten hvert år.
Ifølge en undersøkelse gjennomført av Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsverk (BIR) i 2006, mottok hver husstand i Bergen rundt 46 kilo reklame i posten dette året. I tillegg kommer produksjon, distribusjon og avfallshåndtering av reklamen som både er energi- og ressurskrevende.
Naturvernforbundet i Hordaland gjennomførte våren 2007 en undersøkelse som ble utført av Norsk Respons. Den viste at dersom en speilvendte dagens ordning slik at de som ønsker kan henge opp et klistremerke med "reklame-ja-takk", svarer 80 prosent av de spurte at de ikke vil henge opp et slikt klistremerke.
Miljøhensyn er bakgrunnen for at for eksempel Aurskog-Høland kommune i Akershus har besluttet at de ønsker å speilvende dagens reservasjonsordning.
Der skal de som ønsker å motta reklame merke sin postkasse med "reklame-ja-takk". Denne ordningen får også sterk støtte fra Forbrukerombudets høringsuttalelse til ny lov om markedsføring og annen markedspraksis, som på prinsipielt grunnlag mener at forbrukerne selv må kunne velge om de vil motta reklame i sin egen postkasse.
Dersom man legger resultatene fra Bergen til grunn, er det i dag bare et mindretall av befolkningen som ønsker å motta uadressert reklame i postkassen. En speilvending av dagens reservasjonsordning mot uadressert reklame vil gi en betydelig besparelse for miljøet, samtidig som de som ønsker å motta reklame i posten fremdeles får full mulighet til dette.

Manuela Ramin-Osmundsen (A)

Svar

Manuela Ramin-Osmundsen: Spørsmålet først ble rettet til miljøvernministeren. Barne- og likestillingsdepartementet har lovansvaret for markedsføringsloven og jeg vil derfor besvare spørsmålet.

Etter markedsføringsloven § 2 c er det forbudt å levere uadressert reklame til forbrukere som klart har tilkjennegitt at de ikke ønsker dette. Slik tilkjennegivelse kan forbrukeren for eksempel gi ved å merke postkassen og/eller inngangsdøren. Forbrukerombudet og Markedsrådet håndhever lovens bestemmelser.

Markedsføringsloven § 2c gir den enkelte forbruker en rett til å reservere seg. Den gir ikke kommuner rett til å reservere innbyggerne "kollektivt" mot uadressert reklame, eller innføre et lokalt "ja -takk" ordning. Slike vedtak får derfor ingen virkning etter bestemmelsen, og Posten og andre aktører som distribuerer uadressert reklame trenger følgelig ikke respektere slike vedtak. Forbrukerne må fortsatt sette opp et "nei-takk" merke om de ønsker å være omfattet av reservasjonsretten i markedsføringsloven.

En generell "ja-takk" ordning for uadressert reklame kan bare innføres ved en endring i markedsføringsloven.

Barne- og likestillingsdepartementet arbeider med forslag til ny markedsføringslov. I høringsnotatet, som var på høring høsten 2006, foreslo departementet etter en avveining av kryssende hensyn, å videreføre dagens reservasjonsordning for uadressert reklame. Det ble imidlertid sett på om ordningen kunne gjøres mer effektiv. Det ble foreslått reservasjonsrett mot alle gratisaviser (ubestilte aviser) som leveres forbrukerne, dvs. uavhengig av forholdet mellom andelen redaksjonelt stoff og reklame.

Jeg er enig i at miljøhensynet er viktig, og at unødig bruk av papir er uheldig. En av årsakene til at man i høringsnotatet ikke foreslo en generell "ja-takk" ordning for uadressert reklame, var hensynet til konsekvenser for næringsliv og arbeidsplasser. Uadressert reklame er en rimelig og effektiv markedsføringskanal, og næringslivet er avhengig av alternative markedsføringskanaler. Et krav om forhåndssamtykke vil få konsekvenser også for arbeidsplasser. Selv om uadressert reklame kan være irriterende for forbrukerne, er det ikke en like pågående markedsføringsform som for eksempel telefonmarkedsføring. Forbrukerne utsettes ikke for press til å inngå impulsive kjøpsbeslutninger, og det er mindre fare for tilfeller av "negativt salg", dvs. der forbrukeren får tilsendt varer eller krav om betaling uten at avtale er inngått. Det er enkelt å sette opp et "nei takk" merke og i en undersøkelse fra Statens institutt for forbruksforskning fra 2007 hadde om lag 30 % av de spurte reservert seg mot uadressert reklame ved å sette opp et "nei takk" merke på postkassen.

Dagens unntaksordning for reklameinnstikk i aviser foreslås videreført i høringsnotatet. Dersom det skulle innføres forhåndssamtykke for uadressert reklame er det fare for at papirreklamen i stedet kanaliseres til reklameinnstikk og til ordinære annonser.

Departementet tar sikte på å fremlegge en proposisjon med forslag til ny markedsføringslov våren 2008.