Skriftlig spørsmål fra Gunvald Ludvigsen (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:386 (2007-2008)
Innlevert: 13.12.2007
Sendt: 14.12.2007
Besvart: 21.12.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Gunvald Ludvigsen (V)

Spørsmål

Gunvald Ludvigsen (V): Vil statsråden vurdere innkjøp av flere vaksinedoser med Tamiflu for å øke beredskapen ved et eventuelt utbrudd av fugleinfluensa?

Begrunnelse

Ved et eventuelt pandemiutbrudd av fugleinfluensa er Tamiflu den hittil eneste mulige vaksinen. Ifølge overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan datert 31. januar 2007 foreligger det 1,4 millioner brukerdoser Tamiflu i Norge, noe som ikke vil være tilstrekkelig for å møte behovet ved et utbrudd av fugleinfluensa. Dette kan komme til å fungere som et "først- til- mølla"-prinsipp for de som får tak i medisinen. I lys av den nylige gjennomførte kriseberedskapsøvelsen, ble det også klart at det knyttet seg usikkerhet til hvem som var prioriterte mottagere, og at flere vil bli syke enn det er vaksinedoser til. Dette tyder på at det er nødvendig å øke antall vaksinedoser.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Fugleinfluensaen som har rammet asiatiske, senere også europeiske og afrikanske bestander av hønse- og svømmefugler i de senere årene, representerer en trussel ikke bare for fugl, men også for menneskers helse. En forutsetning for at viruset skal være en trussel for mennesker er at influensaviruset endrer karakter, slik at sykdommen kan smitte effektivt mellom mennesker. Dette er ikke tilfelle i dag. Men skulle viruset utvikle en slik smitteevne, er det sannsynlig at den influensasykdommen som da vil ramme mennesker, vil kunne bli svært omfattende og få et alvorlig forløp. Man snakker da om en influensapandemi. En slik trussel kan møtes med ulike tiltak, blant annet ved bruk legemidler og vaksiner.
En viktig forskjell mellom legemidler mot influensa ("antiviralia") og vaksiner er at antiviralia virker mot de fleste influensavirus, mens vaksiner bare virker mot det viruset de er laget for. Det innebærer at det ikke er mulig å lage en vaksine mot en pandemi før man har identifisert det viruset som forårsaker pandemien. Det tar fire til seks måneder å utvikle en vaksine etter at et virus er isolert. God beredskap mot en influensapandemi vil derfor kreve en kombinasjon av bruk av vaksiner og legemidler.
Ingen legemidler gir alene fullgod beskyttelse, og det beste resultatet vil sannsynligvis oppnås ved kombinert bruk av tilgjengelige legemidler. Norske helsemyndigheter har pr i dag valgt følgende hovedstrategi:

- Å behandle dem som blir syke med legemiddelet oseltamivir (Tamiflu).
- Å forebygge smitte hos nøkkelpersonell gjennom forebyggende bruk av legemiddelet rimantadin (Flumadine).
- Å vaksinere hele befolkningen så snart en vaksine rettet spesifikt mot det aktuelle influensaviruset kan ferdigstilles.

Det er inngått en avtale med en vaksineprodusent om levering av pandemivaksine til alle landets innbyggere. En fornyelse av en slik garantiavtale er nylig sendt ut på nytt anbud.
Det er ikke mulig å vite hvor alvorlig en pandemi vil bli før viruset som forårsaker pandemien er funnet. Den nasjonale pandemiplanen er derfor basert på utvalgte scenarier. I henhold til verstefallscenariet vil halve befolkningen kunne bli smittet og halvparten av disse igjen vil bli syke. Dette tilsvarer 25 % av den norske befolkningen. Det er kjøpt inn og lagret 1,4 millioner behandlingskurer Tamiflu. Dette skal være nok til å behandle 30 % av den norske befolkningen, altså noe mer enn det som forventes, dersom verstefallscenariet skulle slå til. I tillegg er det kjøpt inn 300 000 seks-ukers kurer med Flumadine. Dette er tenkt brukt forebyggende til personer i nøkkelfunksjoner for å holde samfunnet i gang.
Norske helsemyndigheter følger utviklingen nøye. Vi etterlever anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og det europeiske smitteverninstituttet (ECDC). Det er snart to år siden Helse- og omsorgsdepartementet fastsatte den tredje versjonen av Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa (16. februar 2006). Beredskaps-planen er ment å være et dynamisk dokument, og i løpet av høsten 2007 har myndighetene bl.a. gjennomført en stor øvelse - Helseøvelsen 2007 - hvor formålet var å øve planverk, herunder kriseledelse, varsling og kommunikasjon, samhandling og informasjon i en pandemisituasjon. Videre er det også gjennomført en gjennomgang av den norske pandemiberedskapen i samarbeid med et ekspertteam fra ECDC. Dette har gitt oss nyttig kunnskap til det pågående arbeidet med å revidere beredskapsplanen for å sikre at vi er best mulig forberedt på en pandemisk influensa.
Blant tiltak som vurderes i forbindelse med revisjonsarbeidet er ytterligere å styrke beholdningen av legemidler mot influensa. Det kan være aktuelt å kjøpe inn mer av det vi har fra før, eller å kjøpe inn andre typer legemidler. Dette vil gi oss flere ben å stå på. Frankrike og Storbritannia er blant land som i den senere tid har øket sine lagre av legemidler med tanke på en influensapandemi. Vi er også kjent med at det arbeides med å fremstille vaksine mot fugleinfluensavirus som eksisterer i dag, en såkalt prepandemivaksine. Dersom et eventuelt pandemivirus viser seg å være nært beslektet med dagens fugleinfluensavirus, vil en person som er vaksinert mot fugleinfluensaviruset, også kunne ha en viss kryssbeskyttelse mot et pandemivirus. På denne måten vil befolkningens motstandskraft mot pandemiviruset kunne bringes til å ligne den motstandskraft vi har mot vanlig vinterinfluensa med det resultat at vi får et lettere sykdomsforløp. Dette forutsetter at et pandemivirus er i slekt med dagens fugleinfluensavirus. Hvis ikke vil en slik vaksine ha liten effekt.