Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:391 (2007-2008)
Innlevert: 14.12.2007
Sendt: 14.12.2007
Besvart: 21.12.2007 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): Hva er bakgrunnen for Forsvarsdepartementets beslutning om å avvikle mobiliseringsordningen for krigsadvokater, og som en del av samme prosess frata Generaladvokaten og krigsadvokatene militær uniform og militær grad, samt ta dem ut av de væpnede styrker - noe som har betydelige konsekvenser for deres stilling i henhold til krigens folkerett?

Begrunnelse

Forvarsdepartementet har ved brev av 30 oktober 2006 til Justisdepartementet besluttet en rekke forhold vedrørende påtalemyndighetenes status ved mobilisering eller i væpnet konflikt. Dette gjelder blant annet at Generaladvokaten og krigsadvokatene tas ut av de væpnede styrker, at de ikke lenger skal inneha militær uniform og militær grad, samt at de ikke lenger vil bli identifisert med OPL/K og mobilisert etter militære styrkeoppbyggingssystemer.
Generaladvokaten har, som reaksjon på disse beslutninger, påpekt at mobiliseringsordningen er knyttet opp til en kongelig resolusjon fremmet av Justisdepartementet med hjemmel i straffeprosessloven, slik at den ikke kan oppheves gjennom ensidig beslutning fra Forsvarsdepartementets side. Den folkerettslige og operative argumentasjonen for de beslutninger som Forsvarsdepartementet har fattet er også trukket i betydelig tvil.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det vises til brev fra Stortingets president av 14. desember 2007 med spørsmål fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker om mobiliseringsordningen for krigsadvokater, under henvisning til Forsvarsdepartementets beslutninger av 30. oktober 2006.

Forsvarsdepartementet har et selvstendig ansvar for å avklare hvem som er å anse som medlemmer av de væpnede styrker. Det er bare medlemmer av de væpnede styrker som i væpnet konflikt er å anse som lovlig stridende, og som skal skille seg fra sivilbefolkningen ved bl.a. å bære militær uniform.

I 2005 startet Forsvarsdepartementet en gjennomgang av den folkerettslige statusen i væpnet konflikt for enkelte personellgrupper med forbindelse til de væpnede styrker, samt et arbeid for å revidere militært mobiliseringsplanverk for såkalt "militært rettspersonell" i medhold av det nye styrkeoppbyggingssystemet. I den forbindelse ble det i 2006 konkludert med at generaladvokaten og krigsadvokatene - som er en del av den ordinære sivile påtalemyndighet både i fred og krig (underlagt Riksadvokaten i påtalespørsmål og Justis- og politidepartementet i administrative spørsmål) - er å anse som sivile i folkerettslig forstand. De tilkommer derfor den samme beskyttelse etter internasjonal humanitærrett som øvrige sivilpersoner (bl.a. med den konsekvens at de ikke kan angripes direkte). De er ikke medlemmer av de væpnede styrker, de vil ikke stå under militær kommando, de er ikke underlagt et militært disiplinærsystem, de er ikke underlagt militære straffelov, og deres funksjoner gjør at de ikke deltar i fiendtligheter. Forsvarsdepartementets konklusjon deles av Justisdepartementets lovavdeling.

Som sivile vil det være folkerettslig svært betenkelig å samtidig gi (feilaktig) inntrykk av at generaladvokaten og krigsadvokatene er stridende medlemmer av de væpnede styrker. En slik ordning, som er en etterlevning fra før lovendringene på midten av 1990-tallet som fratok generaladvokaten og krigsadvokatene oppgaven som rådgivere til militære sjefer i spørsmål angående krigens folkerett og operasjonell rett (jf. Ot. prp. nr. 43 for 1993-94, se særlig ss. 24-25), vil svekke respekten for den beskyttede stilling etter folkeretten som påtalemyndigheten generelt og annet sivilt rettspersonell nyter. For departementet fremsto det derfor som åpenbart at generaladvokaten og krigsadvokatene ikke lenger skal mobiliseres i Forsvarets krigsoppsetting, og ikke lenger skal inneha militær uniform og grad.

Sivil status vil gjøre generaladvokaten og krigsadvokatene vel så godt i stand til effektivt å løse fremtidige rådgivnings-, kontroll og påtaleoppgaver både i fred og væpnet konflikt. Forsvarsdepartementet vil fortsatt legge forholdene til rette for det samarbeid som er påkrevd mellom Forsvaret og generaladvokaten/krigsadvokatene.

I gjeldende instruks for generaladvokaten og krigsadvokatene, fastsatt ved kgl. res. 13. juni 1997 nr. 581, heter det at de "innehar militær mobiliseringsgrad som til enhver tid er fastsatt av Forsvarssjefen eller den han bemyndiger". De beslutninger som er fattet, innebærer at generaladvokaten og krigsadvokatene ikke lenger innehar militær mobiliseringsgrad fastsatt av Forsvarssjefen. For å unngå tvil, er det iverksatt en prosess med sikte på å endre instruksen og klargjøre deres sivile status.