Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:397 (2007-2008)
Innlevert: 14.12.2007
Sendt: 17.12.2007
Besvart: 21.12.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Hvordan sikrer statsråden gjennom oppdragsdokumentet til RHF-ene at det blir likere tilgang til spesialiserte somatiske helsetjenester, både internt i regionene og mellom RHF-ene, og hvordan kan Helse Sør-Øst legge opp til at den største økningen i aktivivitet i 2008 skal komme der hvor det har vært høyest forbruk av slike tjenester i 2007?

Begrunnelse

SAMDATA 2006 viser store variasjoner i forbruk av somatiske sykehustjenester per 1000 innbyggere. Dette gjelder uavhengig av om man teller forbruk som sykehusopphold eller DRG-poeng, og det gjelder like mye internt i regionene som mellom regionene. Det hevdes, med basis i denne rapporten, at dersom alle innbyggerne i landet skulle hatt like høyt forbruk som befolkningen i Telemark (alt. fylket med høyest forbruk), ville vi hatt i underkant av 600 000 flere sykehusopphold i Norge, både dag- og heldøgnsopphold. Et så høyt forbruk tilsvarer ekstrakapasitet lik 10 stk. Sykehuset i Vestfold (SiV).
Det bes om en vurdering av hvordan statsråden sikrer at slik ulik tilgang til spesialiserte somatiske helsetjenester reduseres, både internt i regionene og mellom RHF-ene, samt hvordan Helse Sør-Øst (jfr. styrepapirer fra sist styremøte) kan innrømme befolkningen i fylket med høyest forbruk av slike tjenester i 2007, størst økning i aktiviteten for 2008.
SAMDATA 2006 viser at det i gjennomsnitt kostet landets sykehus vel 35 000 kr. å behandle landets gjennomsnittspasient (ett DRG-poeng).
Variasjonen i kostnader mellom HF-ene er imidlertid stor - også mellom sammenliknbare sykehus. Samtidig hevdes det at de sykehusene som har lavest kostnad per behandlede gjennomsnittspasient, er de HF-ene som blir stilt overfor de største økonomiske utfordringene i 2008.
Det bes om en vurdering fra statsråden på dette tilsynelatende paradokset, inkludert om årsaken kan være at de helseforetakene som vurderes som kostnadseffektive, i realiteten er mer inntektseffektive enn kostnadsefektive.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: I Oppdragsdokumentene for 2007 til de regionale helseforetak står det følgende:

"Helsetjenesten skal tilby kvalitativt gode behandlingstilbud. Målet er et likeverdig tilbud av helsetjenester, uavhengig av diagnose, kjønn, etnisk bakgrunn, bosted, personlig økonomi og tilpasset den enkeltes livssituasjon."

Departementet er opptatt av likeverdighet i tilbudet av spesialisthelsetjenester. Gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene har departementet stilt krav til hvordan prioriteringsarbeidet i og mellom helseregionene skal utvikle seg. Det er fremdeles forskjell mellom regionene på dette punktet, men Forskningsrådets resultatevaluering av helseforetaksreformen viser at det har blitt likere prioriteringspraksis mellom fylkene i alle helseregioner unntatt i Helse Midt-Norge. Imidlertid viser evalueringen også at det er et stykke igjen før prioriteringspraksisen har fått ønsket utvikling. Departementet vil følge dette opp i sin styring av de regionale helseforetakene.
De regionale helseforetakene er ansvarlig for at befolkningen i sin helseregion tilbys spesialisthelsetjenester. Helse- og omsorgsdepartementet tildeler midler til de regionale helseforetakene etter en inntektsfordelingsmodell framlagt i St.meld. nr. 5 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 82 (2003-2004). Inntektsfordelingsmodellen baserer seg på historisk fordeling og såkalte kostnadsnøkler som skal ivareta behov hos befolkningen og kostnadsforskjeller mellom regionene. For å følge opp sitt "sørge for"-ansvar har hvert regionalt helseforetak igjen utviklet egne modeller for fordeling av midlene til sine helseforetak. Jeg har tillit til at den fordelingen Helse Sør-Øst legger opp til i sitt budsjett for 2008 blir gjort for best mulig å oppfylle sitt "sørge for"-ansvar og de myndighetskrav som er stilt det regionale helseforetaket
Regjeringen nedsatte i desember 2006 et utvalg ledet av professor i helseøkonomi Jon Magnussen. Utvalgets mandat er å foreta en bred faglig gjennomgang av fordelingsmekanismene i dagens inntektsfordelingssystem med sikte på å komme fram til et mest mulig enkelt og rettferdig system for fordeling av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. Utvalgets rapport vil bli overlevert departementet 10. januar 2008.
I begrunnelsen for spørsmålet er det vist til SAMDATAs nøkkeltallrapport for 2006. Rapporten viser at det er forskjeller i bruk per 1000 innbygger av somaliske spesialisthelsetjenester i ulike deler av landet Det understrekes at man på grunn av demografiske forskjeller må regne med noe ulik bruk av spesialisthelsetjenester. Demografiske forskjeller fører til at behovet for helsetjenester ikke er lik i alle deler av landet For eksempel vil andelen eldre variere mellom områder, og derav også behovet Dette blir ikke fanget opp av SAMDATAs rapport som ser på variasjoner per 1000 innbygger.
Videre viser rapporten at det er forskjeller i kostnader per produsert DRG-poeng. Det er ikke bare ulik produktivitet som kan forklare disse forskjellene. Ulikt kostnadsnivå kan oppstå på grunn av strukturelle faktorer som lønnsnivået i regionen, størrelse, rekrutteringsmuligheter, turnover, akuttberedskap osv. I tillegg har helseforetakene lovpålagte oppgaver ut over pasientbehandling som forskning, utdanning og pasientopplæring. Disse vil dels kreve egne ressurser, men vil også kunne påvirke kostnadene ved pasientbehandlingen.