Skriftlig spørsmål fra Vera Lysklætt (V) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:399 (2007-2008)
Innlevert: 14.12.2007
Sendt: 17.12.2007
Besvart: 21.12.2007 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Vera Lysklætt (V)

Spørsmål

Vera Lysklætt (V): I Finnmark har vi nå over tid hatt ei bekymringsfull utvikling i forhold til en økende gjennomsnittsalder blant gårdbrukerne i fylket. Nedleggelsen av antall gårdsbruk har dessuten vært stor flere steder - noe som igjen fører til en gjengroing av kulturlandskapet. Nyrekruttering til næringa er ikke tilfredsstillende i dag dersom vi også i framtida ønsker ei levedyktig landbruksnæring i Finnmark.
Hva vil statsråden konkret gjøre for å sikre nyrekruttering og hindre en ytterligere nedleggelse av gårdsbruk i Finnmark?

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Jeg viser til spørsmål nr 399 fra stortingsrepresentant Vera Lysklætt der hun tar opp problemstillinger knyttet til at Finnmark har hatt en økning i gjennomsnittsalder blant gårdbrukere og at antall gårdsbruk som har blitt nedlagt flere steder har vært stor.

Det viktigste tiltaket for nyrekruttering til norsk jordbruk handler selvsagt om de generelle rammebetingelsene i næringa og gjelder forhold som inntektsmuligheter, kapitaltilgang, velferd osv. Det har derfor vært viktig for meg å bedre rammevilkårene for norsk jordbruk. Ved årets jordbruksoppgjør oppnådde vi en avtale som gir et betydelig inntektsløft for jordbruket. Vi må helt tilbake til 1970-tallet for å finne et like godt resultat for bøndene. Jordbruksavtalen for 2007 gir en økt inntektsramme på 975 millioner kroner, dvs. inntektsvekst på om lag 10 prosent per årsverk.

Jeg vektlegger at vi ved årets jordbruksoppgjør prioriterte det grasbaserte husdyrholdet, og de vanskeligst stilte regionene. Også i 2006 ble det satset på grovfôrbasert husdyrhold, bl.a. gjennom det nye beitetilskuddet, som er viktig for å opprettholde norsk kulturlandskap. Dette er tiltak som er spesielt viktige for landbruket i Finnmark.

For å stimulere til et aktivt landbruk i bl.a. Finnmark, legger jeg vekt på at grovfôrbaserte husdyrproduksjoner fortsatt skal være kanalisert til distriktene. Jeg er videre opptatt av at vi gjennom et sett av ulike distriktsdifferensierte virkemidler gir en kompensasjon for de produksjonsulempene som landbruket i Nord-Norge har. Vanskelige naturgitte forhold, spredt produksjon og lange transportavstander for innsatsvarer og landbruksprodukter kompenseres gjennom en rekke økonomiske virkemidler med direkte inntektsvirkning overfor jordbruksforetakene. Viktige ordninger i denne sammenheng er bl.a. driftstilskuddet for melk, distriktstilskuddene for melk og kjøtt og arealtilskuddene for planteproduksjon. Eksempelvis vil husdyrforetak i 2008 motta gjennomgående 0,35 kroner per liter melk i distriktstilskudd på Vestlandet, mens det i Finnmark gis et bidrag med 1,71 kroner per liter melk. Jeg vil også fremheve at det i jordbruksforhandlingene i 2006 ble vedtatt å sette av 1 mill. liter melkekvote for omfordeling fra andre områder til Finnmark.

For å opprettholde og videreutvikle et variert landbruk i hele landet, stiller regjeringen hvert år til disposisjon en betydelig ramme for fylkesvise Bygdeutviklingsmidler. De fylkesvise Bygdeutviklingsmidlene skal benyttes til å opprettholde eksisterende, og skape ny lønnsom næringsvirksomhet på landbrukseiendommer i hele landet. Rammene blir fordelt mellom fylkene fra Landbruks- og matdepartementet, og i 2007 fikk Finnmark en ramme for Bygdeutviklingstilskudd på 12,4 mill. kroner, og en låneramme som grunnlag for rentestøtte på 26,6 mill. kroner. Dette er vesentlig høyere rammer enn i andre fylker, sett i forhold til antall gårdsbruk i drift.

For å fordele bygdeutviklingsmidlene på en måte som gjør at mange får glede av dem ble det med virkning fra 2007 innført et tak for hvor mye tilskudd som kunne gis til enkeltsøknader. Dette taket er på 600.000,- kroner. På grunn av at det i de nordligste delene av landet er vanskeligere å finne alternativ kapital, og pantesikkerheten i mange av landbrukseiendommene er lav, ble det ikke innført et slikt tak fra Namdalen og nordover. Dette gjør at utviklingsprosjekt i Finnmark, ut fra de nasjonale forskriftene, kan få inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag i tilskudd. Rentestøtte kan gis på lån til investeringsformål.

Til slutt vil jeg understreke at vi tar utviklingen i forhold til at gjennomsnittsalderen blant gårdbrukere øker på alvor. I jordbruksavtalen 2007 ble det besluttet å igangsette et program for rekruttering og likestilling i landbruket. Fremdriften i arbeidet er god og departementet har nå til behandling et utkast til et program for likestilling og rekruttering i landbruket "Nå er det min tur". Her er ungdom som kan rekrutteres inn i landbruket en sentral målgruppe.

Oppsummert mener jeg at regjeringen arbeider aktivt for å legge til rette for gode rammevilkår for landbruket i distrikts-Norge generelt og i Finnmark spesielt.