Skriftlig spørsmål fra Odd Einar Dørum (V) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:400 (2007-2008)
Innlevert: 17.12.2007
Sendt: 18.12.2007
Besvart: 02.01.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Odd Einar Dørum (V)

Spørsmål

Odd Einar Dørum (V): Hvilke ytterligere tiltak vil statsråden igangsette for å sikre at verneverdige bygg - i offentlig og privat eie - tas vare på for ettertiden, hvordan vil statsråden sikre seg mot at det kan spekuleres i å la verneverdige bygg forfalle, og vil statsråden vurdere å igangsette lovteknisk arbeid med sikte på å motvirke sistnevnte?

Begrunnelse

Undertegnede er av den oppfatning at det er svært viktig å ta vare på kulturminner i alle former, herunder også verneverdig bebyggelse - som er særlig utsatt for forfall.
Et eksempel på sistnevnte finner vi i Opplandsgata på Vålerenga i Oslo hvor et gammelt verneverdig trehus forfaller. Huset er privateid og har vært det de siste 20-30 årene. Byantikvaren mener huset er svært viktig for den sammenhengende trehusbebyggelsen på Vålerenga og Kampen og har gjentatte ganger tatt initiativ ovenfor grunneier om at huset skal gjenoppbygges eller restaureres. Byantikvaren har ingen mulighet for å følge dette opp videre, og offentlige myndigheter for øvrig har få virkemidler tilgjengelig for å sikre at slike bygg tas vare på for ettertiden.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Jeg viser til brev av 17.12.2007 med spørsmål om hvilke ytterligere tiltak som kan settes i gang for å sikre verneverdige bygninger mot forfall, især når eieren synes å ha interesse i at forfallet fortsetter. Jeg oppfatter spørsmålet slik at det gjelder hvilke rettslige virkemidler som finnes - eller kan gis - for å forhindre forfall i bygningsmasse som har kulturhistorisk verdi.

Med verneverdige bygninger forståes både bygninger som er fredet gjennom bestemmelsene i kulturminneloven, og bygninger som utfra en faglig og lokal eller regional vurdering anses for å være verdt å bevare. For de fredete bygningene gir kulturminneloven gode nok virkemidler for å holde bygningen i hevd og hindre forfall. Med hjemmel i kulturminneloven kan eiere av fredete bygninger pålegges istandsetting og vedlikehold. Dersom eier ikke følger opp, kan kulturminnemyndigheten utføre arbeidet for eiers regning. Det kan tas direkte utlegg hos eieren for å få refundert slike utgifter. For eiere av fredete bygninger finnes også mulighet for statlig tilskudd til vedlikehold.

For verneverdige bygninger, som ikke er fredet etter kulturminneloven, er det bestemmelsene i plan- og bygningsloven som må brukes for å sikre den faktiske bevaringen og fortsatte bruk. Bygningsbestemmelsene i loven er innrettet for å hindre skade eller ulempe med konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. I forbindelse med revisjonen av plan- og bygningsloven har bygningslovutvalget foreslått at også bevaringsverdighet for bygninger kan ivaretas og være et kriterium for å pålegge utbedring. Slik kan kommunen som bygningsmyndighet få bedre mulighet til å følge opp også den kulturhistoriske verdien i bygningsmassen. Det er imidlertid fortsatt fare- og ulempemomentet som er vesentlig for bruken av kommunens påleggsmyndighet. Det kan altså ikke pålegges krav om generelt vedlikehold eller utbedring.