Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:410 (2007-2008)
Innlevert: 18.12.2007
Sendt: 20.12.2007
Besvart: 03.01.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Kan statsråden redegjøre for erfaringer knyttet til ordningen med brukerpass og kontaktperson for barn for Oslos vedkommende spesielt, men også for landet som helhet, og kan statsråden samtidig redegjøre for om beløpsgrensen på 6000 kroner knyttet til brukernes egenkontakt med hjelpemiddelsentralen er tenkt utvidet?

Begrunnelse

Mange brukere i Oslo opplever problemer på hjelpemiddelområdet, det er lange ventetider både i bydelene og ved Hjelpemiddelsentralen. Det er problemer med å få reparasjoner fordi HMS har lagt veldig mye ansvar på bydelene. Det er også tilbakemeldinger om at vakttelefonen ikke fungerer ved akutt behov for reparasjon. I forbindelse med NAV-reformen er det kuttet i stillinger ved HMS. Venstre har fått tilbakemeldinger på at det har vært mye uro og at mange ansatte har sluttet, særlig gjelder det fagfolk på synsområdet. I lys av dette synes det viktig å forenkle systemet ytterligere og vurdere beløpsgrensen på 6000 kroner som er satt for at brukerne selv kan ha direkte kontakt med leverandørene.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Ordningene med brukerpass og fast kontaktperson for familier med barn med nedsatt funksjonsevne ble innført ved alle landets hjelpemiddelsentraler sommeren 2006. Hver enkelt hjelpemiddelsentral fikk i oppdrag å implementere ordningene sammen med brukerorganisasjonene lokalt, og det ble gitt adgang til et visst lokalt handlingsrom i utformingen. Arbeids- og velferdsetaten planlegger å evaluere begge ordningene i løpet av våren 2008. Brukerorganisasjonene sentralt vil da involveres i dette arbeidet gjennom brukerutvalget hos NAV Hjelpemiddelsentraler og spesialenheter.

Vedrørende erfaringer fra Oslo, er jeg kjent med at hjelpemiddelsentralen her har brukt mer tid enn ønskelig på å få gjennomført informasjonsmøter med aktuelle brukere. For å redusere ventetiden i Oslo, vil NAV Hjelpemiddelsentralen i Akershus bistå i dette arbeidet. Jeg vil understreke at denne ordningen kun gjelder erfarne og aktive hjelpemiddelbrukere som kjenner eget hjelpemiddelbehov godt, og som er i stand til å håndtere og initiere deler av formidlingsprosessen på egen hånd. Oslos erfaringer vil bli kartlagt i forbindelse med evalueringene til våren.

Det er litt uklart hva slags beløpsgrense stortingsrepresentanten viser til i sitt spørsmål. Brukerpassbrukere kan velge å ta kontakt med hjelpemiddelsentralen direkte, uavhengig av hva hjelpemiddelløsningen måtte koste. I bestillingsordningen opereres det med en liste over utvalgte hjelpemidler under en prisgrense som kommunalt ansatte på vegne av bruker kan bestille direkte fra hjelpemiddelsentralen uten å skrive søknad på forhånd. Brukerne har på forhånd fått vedtak om at de blant annet oppfyller inngangsvilkår, og bestillingsordningen er ment som et tidsbesparende løsning på svært vanlige hjelpemidler som er mye i bruk og ikke trenger spesialtilpasninger eller annen bistand fra hjelpemiddelsentralen. Arbeids- og velferdsetaten vurderer fortløpende hva som er et hensiktmessig utvalg på disse listene, og har rapportert at de ikke har fått tilbakemeldinger på at brukerne eller kommunene er misfornøyde med

utvalget.

Arbeids- og velferdsetaten startet sommeren 2007 opp et prosjekt for å utvikle en ny hjelpemiddelformidlingsmodell for Oslo og Akershus. Målet er raskere levering, bedre tilgjengelighet for brukerne og robuste, spesialiserte fagmiljø. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Oslo kommune og Akershus fylke, og det arbeides med sikte på at modellen kan være klar til implementering i løpet av 2008. Parallelt med prosjektarbeidet er det igangsatt strakstiltak for å gi brukerne bedre tjenester umiddelbart. Et eksempel på dette er sammenslåing av tolketjenesten i Oslo og Akershus for å øke dekningsgraden for brukerne.