Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:436 (2007-2008)
Innlevert: 07.01.2008
Sendt: 08.01.2008
Besvart: 17.01.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): En fersk undersøkelse i regi av HUNT viser at over halvparten av innbyggerne i Lierne i Nord-Trøndelag opplever dårligere livskvalitet og trivsel ved å bo tett på bjørn. Om lag halvparten av libyggen lar rovdyrene påvirke bruken av utmark og opplever redusert glede av å være i naturen på grunn av rovdyr. I Soria-Moria-erklæringen fremgår det at bestandstall skal vurderes ut fra livskvaliteten til befolkningen i rovdyrutsatte områder.
Hvilke konsekvenser vil disse resultatene få for Regjeringens rovdyrpolitikk?

Begrunnelse

Som statsråden vil være kjent med, er bestanden av bjørn i Trøndelag bare på en fjerdedel av bestandsmålet. En oppnåelse av bestandsmålet vil innebære en betydelig økning av både bjørnebestanden og av konfliktnivået i Trøndelag. Når det nå er dokumentert gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag at bjørnebestanden allerede i dag er på et nivå som gjør at livskvaliteten for befolkningen er redusert, bør det være åpenbart at en firedobling ikke er forenlig med å ta hensyn til livskvaliteten til folk flest.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Jeg har registrert resultatene fra spørreundersøkelsen i Nord-Trøndelag og mener at disse må tas på alvor. Jeg er svært opptatt av at folk ikke skal få redusert sin livskvalitet som følge av at vi skal ha levedyktige rovviltbestander i Norge. Selv om sannsynligheten for å bli angrepet er svært liten, kan frykten for at det skal skje oppleves som høyst reell. Når dette fører til at folk i mindre grad benytter utmarka som en kilde til økt livskvalitet er dette uheldig. Samtidig er det viktig å merke seg at det også er mange som oppfatter det som en berikelse å ha rovdyr i norsk natur, og som mener at rovdyrene bør vernes. Dette fremkommer også i undersøkelsen fra Nord-Trøndelag.
Gjennom rovviltforliket i 2004 ble det bestemt at vi skal ha levedyktige rovviltbestander i Norge, og det ble definert klare bestandsmål for ulv, bjørn, jerv og gaupe. Bestandsmålene ligger fast, jf. svar av 20.4.2007 på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 889 og svar av 18.6.2007 på spørsmål nr. 1191. Bestandsmålet for bjørn er ennå ikke nådd, og det betyr at vi i framtiden vil få mer bjørn i Norge. Med en økende bjørnestamme blir betydningen av å lytte til kunnskap om hvordan vi kan leve trygt med bjørn viktig. I tiden som kommer vil vi legge økt vekt på informasjonstiltak for å sikre spredning av slik kunnskap. Miljøvernmyndighetene benytter i tillegg virkemidler som skadefelling og lisensfelling for å redusere konfliktnivået og skadeomfanget i forhold til husdyr. Bjørnebestanden overvåkes i dag nøye og terskelen for fellingstillatelse på nærgående bjørner er lav.
Jeg vil også understreke at oppbyggingstakten for rovviltbestandene skal ta hensyn til nødvendig tid til tilpasninger for beitebrukere og lokalsamfunnene generelt, noe som er i tråd med Soria Moria-erklæringen. Det er derfor ikke satt noe tidspunkt for når bestandsmålene skal nås, så lenge bestanden av den enkelte art har en positiv utvikling mot bestandsmålet.