Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:441 (2007-2008)
Innlevert: 09.01.2008
Sendt: 10.01.2008
Besvart: 21.01.2008 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Undertegnede har blitt kontaktet av flere hjertepasienter som har fått beskjed om at de må vente opp til 15 måneder på å få komme inn til konsultasjon. Videre er det blitt søkt gjennom ordningen Raskere tilbake, uten at dette er blitt innvilget.
Mener statsråden 15 måneder er akseptabel ventetid for pasienter med hjertelidelser, og mener statsråden videre at hjertepasienter ikke skal kunne benytte seg av ordningen "raskere tilbake"?

Begrunnelse

Undertegnede har mottatt flere henvendelser fra hjertepasienter som har fått beskjed om at ventetiden for å komme inn til konsultasjon er opp til 15 måneder. Dette er pasienter i arbeidsfør alder som på grunn av sine lidelser ikke får utført sin jobb, og dermed lever på sykepenge- eller trygdeutbetalinger. Dette er pasienter som har prøvd å benytte seg av ordningen "raskere tilbake", men fått avslag på dette.
Undertegnede er svært bekymret over at pasienter med alvorlige hjertelidelser får beskjed om at konsultasjonstiden er opp til 15 måneder. Videre er det underlig, hvis det er tilfellet, at hjertepasienter i arbeidsfør alder ikke får innvilget søknader om bruk av systemet "raskere tilbake".
Det er etter undertegnedes syn uakseptabelt at pasienter med alvorlige lidelser, som for eksempel hjertesykdommer, må vente i flere år på behandling, og ber derfor om statsrådens vurdering knyttet til situasjonen for de overnevnte pasientene.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Det er selvfølgelig ikke ønskelig at pasienter i vårt land skal måtte vente lenge på behandling. Ventetiden skal fastsettes med utgangspunkt i den medisinskfaglige vurderingen som gjøres når pasientene henvises til spesialisthelsetjenesten. Dersom en pasient vurderes å ha rett til nødvendig helsehjelp, skal det ifølge prioriteringsforskriften fastsettes en frist for når medisinsk forsvarlighet krever at spesialisthelsetjenesten senest må yte helsehjelp til vedkommende pasient for å oppfylle pasientens rettighet.

For pasienter med alvorlige hjertesykdommer er så lang ventetid som 15 måneder ikke akseptabel. Kapasiteten innen alle ordinære behandlinger for hjertelidelser vurderes som god, og ventetid for å komme inn til vurdering og behandling for eksempelvis koronare bypass-operasjoner og PCI (dvs. perkutan koronar intervensjon, for eksempel i form av blokking av koronarkar med innsetting av stent), er fra 1 til 4 uker.

Samlet ventetid fram til noen typer spesialisert hjertebehandling kan i enkelte tilfeller være lang. Jeg er kjent med at dette gjelder behandling av forstyrrelser i hjerterytmen med radiofrekvensablasjon. Dette er en behandling som til nå bare har foregått ved de store sykehusene som Rikshospitalet HF, Ullevål universitetssykehus HF og Haukeland Universitetssykehus HF. Behandlingsmetoden er forholdsvis ny, og behandlingstilbudet er fortsatt under utbygging. Grunnen til lange ventetider er flere. Behandlingen er teknisk vanskelig og ressurskrevende, med fare for komplikasjoner. Den krever spesialkompetanse og erfaring for å få gode resultater, og det vil ta tid å bygge opp nok kompetanse til at alle som kan få helsegevinst av denne behandlingsformen kan få den. Prioritering av pasienter vil derfor være etter medisinske kriterier, og sykemelding vil i seg selv ikke være et kriterium for hurtig behandling. De pasienter som ut fra medisinske kriterier blir vurdert til å ha en lidelse som trenger rask behandling, vil ha kort ventetid.

En annen grunn til at ventetiden er lang for denne pasientgruppen, er at i takt med økt kompetanse og behandlingskapasitet, utvides kriteriene for hvem som kan ha nytte av behandlingen, slik at stadig flere blir vurdert til å kunne ha nytte av den. Dette er en vanlig utvikling når ny teknologi og behandlingsmetoder tas i bruk.

Denne spesialiserte behandlingsmetoden har av ovennevnte grunner ikke vært naturlig å vurdere for Raskere tilbake. En vurderer at den behandlingskapasitet som i dag finnes ved våre sykehus, må forbeholdes pasienter som er prioritert etter medisinske kriterier. En ser ikke at det vil være mulig å finne ledig kapasitet til å gi denne behandlingen gjennom Raskere tilbake. Det forutsettes at tilbudene innenfor Raskere tilbake etableres som tilleggsvirksomhet. Dette fordi at ordningen ikke skal svekke helsetilbudet til landets øvrige pasienter. Tilbudet må komme i tillegg til den kapasitet RHFene må ha for å oppfylle "sørge for"-ansvaret etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a og pasienters rettigheter i henhold til prioriteringsforskriften.

Alvorlig syke hjertepasienter skal uansett være sikret rask behandling uavhengig av prosjekt som Raskere tilbake. Det er etablert flere tilbud også til hjertepasienter innenfor ordningen Raskere tilbake, eksempelvis undersøkelser hos hjertespesialist og en rekke rehabiliteringstilbud for pasienter med hjertelidelser.