Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:447 (2007-2008)
Innlevert: 09.01.2008
Sendt: 10.01.2008
Besvart: 17.01.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Regjeringens forslag om å ta bort bindingen til reguleringen av ligningsverdier for bønder bosatt i kårbolig fører til kraftige skatteskjerpelser for dem det gjelder. Dette fordi forslaget åpner for skatt etter markedspris.
Har disse konsekvensene vært tilsiktet, og hva er finansministerens vurdering av denne skatteskjerpelsen?

Begrunnelse

Viser til oppslag i Nationen (http://www.nationen.no/landbruk/article3249762.ece), datert 29. desember 2007, som er bakgrunnen for spørsmålet, og hvor saken er godt belyst.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Bakgrunnen for saken er at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak avsnitt 2.2.14 foreslår nye retningslinjer for fastsetting av leieverdier for kårboliger (også kalt føderådsbolig). En instruks til Skattedirektoratet fra 1997 innebar at leieverdien for kårboliger bare kunne endres i forbindelse med de generelle justeringene av ligningsverdi for fast eiendom. Denne instruksen ble foreslått opphevet, slik at Skattedirektoratet kunne utarbeide nye retningslinjer på området.
Finanskomiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, sluttet seg til dette opplegget i Budsjett-innst.S.nr. 1 (2007-2008) avsnitt 4.4.1.13. Den nevnte instruksen fra 1997 er allerede opphevet, og Skattedirektoratet er i gang med å forberede utkast til nye retningslinjer.
Jeg står fast på at det ikke bør være en kobling mellom sentral justering av ligningsverdier, som gjelder formuesbeskatning, og leieverdien for kårboliger, som gjelder inntektsbeskatning av fri bolig. Regulering av leieverdier for kårboliger bør i rimelig grad ta hensyn til prisutviklingen i leiemarkedet, slik som for beskatning av andre typer fri bolig, f. eks. tjenestebolig i arbeidsforhold. Jeg viser ellers til at det ikke er uvanlig at en del beløpsgrenser og -nivåer i skatte- og avgiftssystemet prisjusteres fra ett år til et annet.
Med tiden er leieverdiene for kårboliger i stor grad blitt vilkårlige og svært lave. Av de tilfeller som ble innrapportert med skattepliktig fordel av fri bruk av kårbolig i 2005, var om lag 60 pst. innrapportert med en samlet årlig fordel som var mindre enn 10 000 kroner. Kun om lag 4 pst. var innrapportert med en leieverdi på mer enn 25 000 kroner i året. Selv om kårboliger typisk ligger i jordbruksområder, og ikke i sentrale strøk med stor boligetterspørsel, indikerer dette et gjennomgående svært lavt nivå. Det er derfor behov for en opprydding og oppjustering av leieverdiene for kårboliger.
Med sikte på arbeidet med nye retningslinjer for justering av leieverdier har departementet lagt enkelte føringer for Skattedirektoratet. For å oppnå større grad av likebehandling er det behov for en skjerpet opptrapping i bunnen, slik at kårboliger som antas å ha svært lav leieverdi i forhold til andre, sammenlignbare boliger, gis et større påslag for å utjevne de største forskjellene. Departementet har videre forutsatt at justeringene skal ta hensyn til at kårmottakere er en gruppe med jevnt over liten inntekt og lav skatteevne. Det er grunn til å vente at også de nye fastsettinger av inntektsverdi av fri kårbolig vil ligge på et moderat nivå.
Direktoratets forslag til nye retningslinjer vil bli sendt på høring. De nærmere utslag av revisjonen vil da kunne kommenteres av berørte parter.
Jeg tilføyer at fri kårbolig ikke medfører inntektspåslag for brukeren dersom kårforholdet bygger på at brukeren dekker de løpende driftskostnader knyttet til boligen, i første rekke vedlikehold. Dette henger sammen med at det ikke lengre er skatteplikt for bofordel når det er eieren selv som bruker boligen (og dekker driftskostnadene). I praksis er nære familiemedlemmers fri bruk av bolig likestilt med eiers bruk når brukeren dekker driftskostnadene, og dette gjelder selvsagt også i landbruksforhold.