Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:448 (2007-2008)
Innlevert: 09.01.2008
Sendt: 10.01.2008
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 18.01.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Det kreves i dag inn CO2-avgift i Norge. Denne utgjør en ikke ubetydelig inntekt for statskassen.
Hvis man legger dagens kvotepris til grunn, hvor mye kunne man redusert co2-utslippene, hvis man i sin helhet hadde brukt den innkrevde CO2-avgiften til kvotekjøp?

Begrunnelse

Regjeringen har en målsetting om å gjøre Norge klimanøytralt. Dette har Regjeringen skissert at skal kunne oppnås ved kjøp av klimakvoter. I dag kreves det inn en rekke miljøavgifter, som ikke er øremerket miljøtiltak. En større grad av øremerking av de innkrevde miljøavgiftene vil kunne styrke både miljø- og klimaarbeidet betraktelig. Samtidig ville behovet for innføring av ytterligere forbud og avgifter bli gjort overflødige.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Spørsmålet er oversendt fra miljø- og utviklingsministeren til finansministeren for besvarelse.

Den viktigste begrunnelsen for å innføre miljøavgifter er at avgiftene, dersom de er riktig utformet, vil gi en miljøgevinst i form av redusert forurensning til lavest mulig kostnader. Miljøavgiftene setter riktig pris på miljøkonsekvensene av produksjon og konsum. I tillegg kan slike avgifter ha en gunstig dobbeleffekt ved at det offentlige får inn skatteinntekter som gjør det mulig å redusere vridende skatter og avgifter, såkalt grønn skatteveksling. Miljøavgifter kan på den måten bidra til å redusere det samlede effektivitetstapet ved beskatning.

Miljøavgifter gir i seg selv en riktigere prising av miljøskader, og gjør at aktørene i økonomien tilpasser seg slik at utslipp og miljøskadelige aktiviteter reduseres til et samfunnsøkonomisk riktig nivå. Hvorvidt inntektene fra miljøavgiftene øremerkes miljøformål, har ingen betydning for om miljøavgiftene virker etter hensikten. Støtte til miljøtiltak på budsjettets utgiftsside må vurderes separat og opp mot utgifter til andre formål. Øremerking av inntektene fra miljøavgiftene binder opp budsjettene på en uheldig måte.

Klimaproblemet er det viktigste miljøproblemet i vår tid. CO2-avgiften på mineralske produkter og avgiften på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen ble innført i 1991. Avgiftens formål er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av klimagassen CO2. CO2-avgiften øker prisen på utslipp og motiverer enkeltpersoner og bedrifter til miljøvennlig atferd.

Provenyet fra CO2-avgiften på mineralske produkter er for 2008 anslått til brutto 4 556 mill. kroner bokført, mens provenyet fra CO2-avgiften på petroleumsvirksomheten er anslått til brutto 3 800 mill. kroner bokført. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at inntektene fra CO2-avgiften på petroleumsvirksomheten inngår i inntektene til Statens pensjonsfond - Utland. Deler av CO2-avgiften på petroleumsvirksomheten betales av staten gjennom SDØE, og selskapene har skattefradrag (særskatt og selskapsskatt) for CO2-avgiften.

Det har vært stor variasjon i prisene for kvoter. I EUs kvotesystem handles nå kvoter for levering i 2008 for om lag 180 kroner pr. tonn CO2. Ved å benytte bruttoinntektene fra CO2-avgiften til kvotekjøp vil det kunne gi om lag 46 mill. tonn kvoter. Det er imidlertid ingen grunn til at nettopp disse inntektene skulle benyttes til kvotekjøp.

Kyoto-avtalen fastsetter det samlede utslipp av klimagasser fra de landene som omfattes av avtalen. Norge og andre land som omfattes av avtalen, kan på kort sikt bare redusere de globale utslippene av klimagasser ved å overoppfylle Kyotoprotokollen. Kjøp av kvoter fører derfor ikke isolert sett til reduserte CO2-utslipp. Ytterligere utslippsreduksjoner i et land vil gjennom kvotehandel kunne motsvares av like store utslippsøkninger andre steder.

I klimaforliket har regjeringspartiene og H, V og KRF blitt enige om at Norge skal være karbonnøytralt i 2030. Regjeringen har også foreslått at vi skal overoppfylle Kyoto-protokollen med 10 pst. Utgiftene til dette vil bli foreslått bevilget over statsbudsjettet på ordinær måte.