Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:449 (2007-2008)
Innlevert: 09.01.2008
Sendt: 10.01.2008
Besvart: 16.01.2008 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Styreleder Steinar Aspli i Helse Nord-Trøndelag signaliserer at han er i tvil om helsereformen er det rette grepet for pasientene i Nord-Trøndelag.
Hva er statsrådens vurdering av styreleder Asplis signaler om helsereformen?

Begrunnelse

I et oppslag i Trønderavisa (21.12.07) uttaler styreleder Steinar Aspli i Helse Nord-Trøndelag at helsereformen "ser ikke ut til å være bærekraftig, og det er betimelig å spørre om reformen er fullfinansiert". Aspli er også gruppeleder for Senterpartiets fylkestingsgruppe i Nord-Trøndelag og ordfører i Nærøy kommune. Det er på denne bakgrunn interessant å få helse-og omsorgsministerens vurdering av de svakheter ved helsereformen som styrelederen i Helse Nord-Trøndelag peker på.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Som Stortinget er informert om, senest gjennom St.prp. nr. 1 (2007-2008), har Helse-
og omsorgsdepartementet fra 2005 gjennomført en tredelt, helhetlig evaluering av
sykehusreformen for å belyse sykehusreformens virkninger, egnethet og resultater.
Evaluering av sykehusreformen hadde som hovedformål å gi grunnlag for utvikling og forbedring av modellen slik at den bedre kan bidra til å realisere helsepolitiske mål.
Evalueringen som vurderte helseforetaksmodellens egnethet konkluderer med at modellen er velegnet som fundament for styring og utvikling av spesialisthelsetjenesten.
Alle studiene som inngår i evalueringen peker på utviklings- og forbedringstiltak som kan gjøres innenfor rammen av den modellen som er etablert.
Selv om evalueringen viser at mye er bra, står vi også overfor utfordringer. Vi har allerede gjennomført flere tiltak for å videreutvikle og forbedre modellen. Det er satt i verk flere prosesser rundt organisering og funksjonsfordeling. Jeg viser til arbeidet
med lokalsykehusene og deres akuttfunksjoner, med pågående prosesser med modellutvikling.
Videre viser jeg til arbeid innenfor de mange fagområdene, som kreftområdet, diabetes, KOLS, psykisk helse mv, der det pågår prosesser for å organisere behandlingsprosessene på gode måter innenfor den helhetlige helsetjenesten. Arbeidet med helhetlige behandlingskjeder for pasientene innebærer også funksjonsfordeling mellom de ulike nivåene, og også funksjonsfordeling mellom sykehus. I denne sammenheng trekkes kunnskapsoppsummeringer inn, jf. for eksempel studier som viser økt overlevelse ved behandling av kreft når dette utføres ved spesialiserte sykehus. Denne type prosesser for å tilpasse helsetjenestens infrastruktur til befolkningens behov for helsetjenester i tråd med sykdomsutviklingen, ser jeg som et kontinuerlig og viktig arbeid.
Når det gjelder spørsmålet om spesialisthelsetjenesten er fullfinansiert eller ikke, vil det nok være slik at uansett hvordan man organiserer eller styrer denne sektoren så vil det framkomme ønsker om mer ressurser i forhold til det Stortinget bevilger. Jeg vil imidlertid minne om at denne regjeringen i statsbudsjettet for 2008 foreslo, og har fått Stortingets tilslutning til, å øke overføringene til investeringer med 1,7 mrd. kroner slik at helseforetakene nå er satt i stand til å gjenanskaffe de bygg og anlegg som ble overtatt fra fylkeskommunene. Dette innebærer en viktig milepæl for at også dette viktige elementet i helsereformen er på plass, også finansielt.
Fortsatt vil det selvsagt være slik at sykehusreformen må videreutvikles, slik at spesialisthelsetjenesten organiseres på en best mulig måte både for pasientene og ut fra samfunnsmessige hensyn.