Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:453 (2007-2008)
Innlevert: 10.01.2008
Sendt: 11.01.2008
Besvart: 22.01.2008 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): Undertegnede viser til de opplysninger som kom frem i programmet Brennpunkt på NRK, knyttet til undersøkelsene som er gjennomført vedrørende bruk av intravenøs behandling ved hjertestans. Pårørende har stått frem med sterke reaksjoner knyttet til manglende informasjon knyttet til prosjektet.
Hva er statsrådens vurdering av gjennomføringen av denne typen forsøk, med tanke på etiske retningslinjer og informasjon til de pårørende, og vil statsråden eventuelt foreta seg noe knyttet til disse spørsmålene?

Begrunnelse

I Brennpunkt på NRK ble det vist til en undersøkelse knyttet til bruk av intravenøs behandling ved hjertestans. Det kan synes som om informasjonen som er gitt til pårørende i etterkant ikke har vært tilfredsstillende. Undertegnede er vel kjent med at det er kompliserte etiske spørsmål som ligger til grunn for denne typen undersøkelser og forskning, men det gjør allikevel sterkt inntrykk å se pårørendes reaksjoner, blant annet i avisa Nordland 10. januar.
Undertegnede ber statsråden redegjøre for om hun syns den gjeldende praksis og gjennomføring av denne typen undersøkelser er tilfredsstillende, og eventuelt hva hun har tenkt å foreta seg knyttet til disse spørsmålene.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Jeg har innledningsvis behov for å si at programmet Brennpunkt, som stortingsrepresentant Kennth Sivertsen viser til i brevet sitt gjorde sterkt inntrykk på meg.
Som helse- og omsorgsminister mener jeg at det som hovedregel bør kreves samtykke fra nærmeste pårørende for forskning i kliniske nødssituasjoner der pasienten ikke er i stand til å samtykke selv. Dersom det er umulig å innhente samtykke fra nærmeste pårørende, slik det ofte vil være i kliniske nødssituasjoner, bør det etter min mening være slik at nærmeste pårørende gis informasjon om forskningen så snart som mulig, i de tilfeller informasjonen ikke kan gis til pasienten selv.
Jeg vil i den forbindelse vise til at det i Ot.prp. nr. 74 (2006-2007) Om lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven) foreslås en egen bestemmelse om forskning i kliniske nødssituasjoner. Proposisjonen er for tiden til behandling i helse- og omsorgskomiteen i Stortinget. Bestemmelsen er inntatt i § 19 i lovforslaget og lyder:
I kliniske nødssituasjoner der pasienten ikke er i stand til å avgi samtykke, og der det er umulig å innhente samtykke fra vedkommendes nærmeste pårørende, kan forskning bare skje dersom
a) eventuell risiko eller ulempe for personen er ubetydelig,
b) personen selv ikke motsetter seg det, og det ikke er grunn for forskere eller øvrig personell til å tro at vedkommende ville ha motsatt seg dette dersom vedkommende hadde hatt samtykkekompetanse,
c) det bare er mulig å utføre forskningen i kliniske nødssituasjoner, og
d) forskningen utvilsomt er berettiget på grunn av utsikten til resultater med stor forebyggende, diagnostisk eller terapeutisk verdi.
Vedkommende eller dennes nærmeste pårørende skal så snart som mulig gis informasjon om forskningen. Samtykke etter §§ 13 jf. 17 er en forutsetning for videre forskning og skal innhentes så snart som mulig.
Klinisk forskning er fundamentalt for å utvikle nye og bedre behandlingsmetoder. Dette gjelder også innenfor akuttmedisinen og ved behandling av hjertestans, der dødeligheten er svært høy. Samtidig er det sentralt at forskningen har legitimitet, og at vi etablerer felles kjøreregler for hvordan forskningen skal skje. Jeg imøteser derfor diskusjonen om lovforslaget om medisinsk og helsefaglig forskning.
Som helse- og omsorgsminister har jeg ikke kompetanse til å vurdere det helsefaglige innholdet i det konkrete prosjektet stortingsrepresentant Kenneth Svendsen viser til. Dette må gjøres av de instanser som har som oppgave å foreta slike vurderinger; for eksempel de regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Statens legemiddelverk og tilsynsmyndighetene.
Jeg kan opplyse om at Helsetilsynet i Oslo og Akershus har opprettet tilsynssak mot Ullevål universitetssykehus i forbindelse med det omtalte forskningsprosjektet.