Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:471 (2007-2008)
Innlevert: 14.01.2008
Sendt: 15.01.2008
Besvart: 18.01.2008 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Vil statsråden sørge for at det blir etablert barnehus også i Oslo-området, samt gi en tilbakemelding på hvordan man ligger an i forhold til å etablere et forpliktende samarbeid på tvers av politidistrikter med de 5 barnehus som allerede er vedtatt opprettet?

Begrunnelse

Mediedebatten knyttet til den såkalte "Lommemannen" har til nå i liten grad dreid seg om hvordan ofrene for seksuelle overgrep skal få hjelp til raskest mulig å bearbeide sine negative opplevelser, samtidig som man sikrer bevis mot gjerningspersonen. Et samlet storting ønsker velkommen etablering av de såkalte barnehus hvor man samler tilgjengelig kompetanse til beste for barn og ungdom som har vært utsatt for overgrep. Regjeringen har til nå avvist at det skal etableres barnehus i Oslo-området, landets mest befolkningsrike område. Nærhet til denne type hjelpetilbud er av avgjørende betydning og aktualiserer etablering av flere barnehus enn det Regjeringen legger opp til, ikke minst i Oslo-området. For at samarbeidet mellom de ulike politidistrikter skal bli bedre i denne type saker er det av avgjørende betydning at politidistriktene også avklarer sitt forhold til de barnehus som Stortinget har vedtatt opprettet.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Regjeringen har lagt opp til en bred innsats mot overgrep mot barn, - både når det gjelder vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Dette er former for alvorlig kriminalitet mot dem som er minst i stand til å forsvare seg. Barnas behov skal ikke bare fremmes i rettsapparatet. Regjeringen har i tråd med dette slått fast i Soria Moria-erklæringen at den skal "sikre et bedre helhetlig og samordnet tilbud til barn som har vært utsatt for overgrep gjennom blant annet å vurdere opprettelse av et 'Barnas hus' ". I statsbudsjettet for 2007 (St. prp. nr. 1( 2006 - 2007))foreslo Regjeringen opprettelse av et pilotprosjekt med "Barnas hus" for å gi et bedre tilbud til barn. Dette fikk Stortingets tilslutning. Dette ble ytterligere styrket i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 (St. prp. nr. 69 (2006-2007)), der Regjeringen foreslo å etablere to "Barnas hus", heretter kalt barnehus, i løpet av 2007, noe som også fikk Stortingets tilslutning.
Som kjent er dette nå gjort ved opprettelsen av de to første barnehusene i henholdsvis Bergen og på Hamar. Det er maktpåliggende for regjeringen at ordningen med barnehus gjøres til et landsdekkende tilbud til alle barn - og pårørende - som har vært utsatt for overgrep, mishandling og vold i nære relasjoner eller vitne til vold. Vi har startet i Bergen med barnehusets tilbud til barn i Helseregion Vest. Videre skal Barnehuset Hamar kunne gi tilbudet til befolkningen i Helseregion Sør-Øst. Regjeringen har allerede besluttet at det skal etableres ytterligere tre barnehus i 2008, hvorav ett i Kristiansand, jf. St. prp. nr. 1 (2007- 2008) for Justisdepartementet, slik at ordningen kan gis som et tilbud til hele landet. Erfaringene fra etableringen av de to første barnehusene vil danne grunnlag for rammer og utvikling av de nye barnehusene. Samtidig har vi lagt til grunn at helseregionene kan være hensiktsmessige administrative enheter å gå ut fra, ettersom vi vil at tilbudet skal gjøres landsdekkende allerede fra starten av. Etter omorganiseringen av Helseregion Sør og Øst til én helseregion, er det nå fire regioner. Regjeringen har likevel foreslått i St. prp. nr. 1 for Justis- og politidepartementet at det skal etableres et barnehus i Kristiansand i 2008, samt ytterligere to barnehus andre steder slik at hele landet kan dekkes. Disse to sistnevnte barnehusene vil i løpet av 2008 bli plassert i Helseregion Nord og Helseregion Midt.
Jeg har forståelse for at man vurderer behovet for den form for tjeneste som barnehusene skal yte, som stort i Helseregion Sør-Øst. Denne regionen er stor både i geografisk utstrekning og i folketall. Det vil imidlertid med etableringen i Kristiansand bli to barnehus i Helseregion Sør-Øst i løpet av 2008. Når det gjelder Oslo-regionens behov i denne sammenheng, vil man i første omgang kunne henvende seg til Barnehuset Hamar. Jeg er imidlertid i denne sammenheng glad for at justiskomiteens flertall er så klar i sin støtte til etablering av disse tre nye barnehusene, samtidig som flertallet framhever at det i forbindelse med etableringen av barnehusene og erfaringene med disse, også bør vurderes en eventuell videre utbygging, herunder lokalisering av barnehus til Oslo-regionen, jf. B.innst. S. nr. 4 (2007 - 2008). Jeg vil komme tilbake til Stortinget om dette på relevant måte.
Det er ikke tvilsomt at Oslo-området har store utfordringer innenfor dette viktige og alvorlige området. I arbeidet for å sikre den best mulige løsningen i et område med så stort sakstilfang og kompleksitet i problemstillingene, er det viktig å gå skrittvis frem. Erfaringene vi høster med etablering av de forannevnte fem barnehusene, vil være avgjørende for hvilke løsninger vi bør velge for Oslo-området. Det er imidlertid ikke tvilsomt at barn i Oslo-området skal og må sikres et like godt tilbud som barn i landet for øvrig. Det er en utfordring å forbedre ivaretakelsen og beskyttelsen av barnet uten at rettssikkerheten både for barnet, familien og den mistenkte svekkes. Tilbudet til barn i Oslo-området vil ikke bli svekket sammenliknet med den ordningen man har i dag. Det apparatet man har nå for å ta seg av barn som er ofre, blir ikke borte. Det er for eksempel dommeren som fortsatt bestemmer hvor dommeravhøret skal tas. I så måte vil man måtte avvente erfaringene man høster ved bruk av barnehusene og om reisetid blir et problem i denne regionen, sammenliknet med de øvrige regionene. Imidlertid kan det være rimelig å vurdere lokalisering til Oslo-regionen når regjeringen vurderer erfaringer med de barnehusene som nå blir etablert, og en eventuell videre utbygging.
Ved plassering av de nye barnehusene vil det bli lagt avgjørende vekt på å finne fram til en god samhandling med allerede eksisterende helseregioner og barnevernet. Videre må det vektlegges at reiseavstanden ikke må bli for stor - både av hensyn til barnet og dets pårørende, men også av hensyn til de myndigheter som skal ivareta sine oppgaver på barnehuset.
Når det gjelder forpliktende samarbeid med barnehusene på tvers av politidistriktsgrensene, der disse allerede er opprettet, har jeg fått opplyst at Politidirektoratet utarbeider forpliktende retningslinjer for politiets vedkommende. Dette vil innebære at politiet skal benytte barnehusene der ikke hensynet til barnet eller andre vektige hensyn taler mot det. Jeg har tillit til at også de øvrige samarbeidspartnerne vil se verdien av å benytte barnehusene i en felles innsats for å støtte opp om barnet og dets pårørende.