Skriftlig spørsmål fra Torstein Rudihagen (A) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:473 (2007-2008)
Innlevert: 15.01.2008
Sendt: 16.01.2008
Besvart: 21.01.2008 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Torstein Rudihagen (A)

Spørsmål

Torstein Rudihagen (A): Et jordbrukerpar i Vågå driver jordbruk på et areal som de fester av Statskog. De fekk store naturskader på arealet. Jorbrukerene opplyser at skadeomfanget dreier seg om ca. 88 000.-kr utenom avlingstapet. De søkte Naturskadefondet/SLF om erstatning, men fekk avslag med begrunnelse at arealet var Statens eindom, jfr. naturskadeloven § 3. 2.ledd. Jeg finner dette urimelig.
Vil landbruksministeren vurdere om det er mulig å gi erstatning, event. ta initiativ for endring av regelverket?

Begrunnelse

Det må være riktig og bra at en del av Statsskogs eiendommer, som egner seg, blir utnyttet til jordbruksdrift av private som inngår festeavtaler. Det er derfor underlig at jordbrukere som driver på slik festa grunn ikke har samme krav på naturskadeerstatning som de som driver egen grunn. Jeg kan forstå at staten som selvassurandør ikke har krav på erstatning, men det rammer urimelig når de som fester, dyrker og driver jorda faller utenom. Jeg ber derfor om at rettstilstanden på dette området blir gjennomgått med sikte på endring og at det blir sett på om det er mulig å imøtekomme jordbrukerne i denne saken. Ellers viser jeg til det som jordbrukerne selv skriver i sin klage på avslaget.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Etter lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven) § 3, annet ledd erstattes ikke skade på eiendom som tilhører staten, en kommune eller en fylkeskommune. Det samme gjelder for eiendom som tilhører selskap eller stiftelse m.v. som er dannet ved overføring av midler fra stat, kommune eller fylkeskommune, eller hvor noen av disse har fremtredende økonomiske interesser. Når det gjelder statlig eiendom, er denne bestemmelsen bl.a. en konsekvens av prinsippet om at staten skal være selvassurandør. Statsallmenninger faller etter fast praksis utenfor naturskadeordningen.

På bakgrunn av naturskadeloven § 3, første ledd med forarbeider, jf Ot.prp. nr. 12 (1993-1994) side 23, er videre loven forstått slik at det er eieren, og ikke for eksempel festeren eller annen rettighetshaver, som tilkommer erstatning. Dette har vært fast praksis i saker etter naturskadeloven. Ved skader på faste innretninger eller anlegg som eies av andre enn grunneier, blir imidlertid loven nå tolket slik at det er eieren av innretningen eller anlegget som tilkommer erstatningen. Etter som jeg skjønner, er ikke dette en aktuell problemstilling i denne saken.

Saken fra Vågå som det er referert til i representantens brev gjelder et vedtak fra styret for Statens naturskadefond om avslag på søknad om erstatning for skader på et dyrkingsareal i en statsallmenning. Vedtaket er påklaget til ankenemnda av de bruksberettigede, og saken er foreløpig ikke avgjort. Jeg finner det derfor ikke riktig av meg å gå inn i denne saken. Hvis anken ikke fører fram, forutsetter jeg at de bruksberettigede tar kontakt med Statskog SF for å finne en praktisk løsning.

Jeg kan ellers opplyse at Statens landbruksforvaltning for tiden arbeider med en bred gjennomgang av lov- og regelverket knyttet til naturskader. Ett av temaene som vil bli vurdert er ordningens omfang, herunder om festere og brukere av eiendommer som eies av staten, og som er stilt til rådighet for festeren på langsiktig avtale, skal få rett til erstatning etter naturskadeloven.