Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:498 (2007-2008) Innlevert: 18.01.2008 Sendt: 21.01.2008 Besvart: 30.01.2008 av finansminister Kristin Halvorsen
Gjermund Hagesæter (FrP): Norsk landbruk klarer ifølge Nationen 16. januar ikke å produsere nok kjøtt, og derfor må vi trolig om få år importere ca 20 prosent av kjøttet vi spiser, fra utlandet. 20 prosent import av kjøtt vil både medføre mindre subsidier til bøndene og økte tollinntekter knyttet til toll på kjøttet som importeres.Kan finansministeren anslå provenyet av hva staten sparer/tjener årlig på at 20 prosent av kjøttet importeres fra utlandet?
Kristin Halvorsen: Det antas at Nationens oppslag er basert på en utredning fra Landbrukets utredningskontor, der det er lagt til grunn at økt etterspørsel etter storfekjøtt i stor grad vil bli dekket ved økt import. Så vidt jeg forstår er det ikke lagt til grunn en vesentlig reduksjon av norsk produksjon. Tilskudd som varierer med produksjonen vil i så fall i liten grad endres. Finansdepartementet har for øvrig ikke grunnlag for å vurdere innholdet i rapporten.I hvilken grad en eventuell økt import av kjøtt vil gi økt tollproveny, avhenger av en rekke forhold. Kjøtt importeres til Norge med en rekke forskjellige tollsatser. Norge gir toll- og kvotefri adgang for varer fra de minst utviklede landene (MUL). I tillegg har Namibia og Botswana en tollfri kvote på 2 700 tonn kjøtt årlig. Videre kan det årlig importeres 1 084 tonn fryst storfekjøtt, 206 tonn saue- og geitekjøtt, 1381 tonn svinekjøtt og 663 tonn fjørfekjøtt gjennom de såkalte minsteadgangskvotene i WTO. Dette er kvoter med lavere toll enn ordinær sats. Ordinære utviklingsland får 30 pst. reduksjon i disse tollsatsene. Kvotene auksjoneres ut til priser som bestemmes av aktørenes forventninger til markedsforholdene.Statens landbruksforvaltning setter etter nærmere kriterier ned tollsatsene i perioder hvor markedsprisene overstiger målprisene som er fastsatt i jordbruksavtalen. Hvor mye SLF administrerer ned tollsatsene, avhenger av markedsforholdene her i landet og av internasjonale markedsforhold. Også grensehandel bidrar med en betydelig import til Norge. Dette er volumer som innføres tollfritt, innenfor et gitt kvantum. Omfanget av grensehandel påvirkes bl.a. av prisforholdet mellom Norge og Sverige.For å kunne anslå provenyeffekten av en økning i import av kjøtt, må en med andre ord ha en formening om hvilket land importen kommer fra, auksjonsprisen på kvotene, hvor mye SLF administrerer ned tollsatsene og utviklingen i grensehandelen. I sum innebærer disse usikkerhetene at det pr. i dag ikke er praktisk mulig å gi noe meningsfylt anslag over provenyeffekten om tre-fire år som følge av eventuell økt import av kjøtt.