Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:516 (2007-2008)
Innlevert: 23.01.2008
Sendt: 24.01.2008
Besvart: 01.02.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Vil statsråden ta initiativ overfor vare- og emballasjeprodusenter slik at all emballasje blir tydelig merket i forhold til hvilken avfallsfraksjon de skal plasseres i?

Begrunnelse

I husholdningene finnes det stor vilje til å sortere avfall. Når det gjelder papiravfall, er det dog ikke alt som skal til papirgjenvinning, f.eks. hvis det er papir som allerede er resirkulert. Når slik emballasje, reklame eller f.eks. telefonkataloger ikke er merket, blir de ofte plassert i papirbeholderen, i stedet for i restavfallet. Dette skaper en god del mer arbeid ved sorteringsanleggene.
Jeg antar at produsentene trykker opp ny emballasje med jevne mellomrom slik at innføring av merking på all emballasje ikke medfører uforholdsmessig økte kostnader.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: På emballasjeområdet har Miljøverndepartementet inngått avtaler med næringslivet der bransjen forplikter seg til å arbeide for optimering av emballasjebruken med sikte på å begrense avfallsmengdene, og til å nå bestemte mål for gjenvinning av emballasjen. I 2006 ble 435 000 tonn emballasjeavfall samlet inn og sendt til gjenvinning. Dette er mer enn noen gang tidligere, og utgjør 90 prosent av all brukt emballasje i Norge.

Gjennom avtalene gir Miljøverndepartementet næringslivet frihet til selv å velge de tiltak de finner mest hensiktsmessige for å nå målene. På bakgrunn av dette har bransjen gjennom egne materialselskaper og Grønt Punkt Norge, utviklet standardiserte piktogrammer for å minne forbrukerne om at emballasjeavfallet skal kildesorteres. Materialselskapene oppfordrer sine medlemmer til å merke emballasjen med disse.

Jeg deler din oppfatning om at det er viktig at forbrukerne får veiledning slik at de kan foreta miljøriktige valg. Detaljerte nasjonale merkekrav eller ordninger, som går lenger enn bransjens egne, vil imidlertid kunne komme i konflikt med de mange ulike kildesorteringsordninger som er etablert i de forskjellige kommune. Bindende nasjonale merkekrav vil i tillegg være utfordrende i forhold til EØS-avtalens regler.

Jeg finner det positivt at bransjen selv har tatt initiativ til en frivillig merkeordning. Dette gjør det enklere for den enkelte å leve mer miljøvennlig, samtidig som det bidrar til å nå målet om å sikre forsvarlig innsamling og behandling av brukt emballasje.