Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:528 (2007-2008)
Innlevert: 25.01.2008
Sendt: 25.01.2008
Besvart: 30.01.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Veidirektøren har foreslått at arbeidstakers bilparkering ved arbeidsplassen skal fordelsbeskattes for å minske trafikken på veiene. Dette er applaudert av SVs finanspolitiske talsmann Heikki Holmås.
Hvor mye vil en slik skattlegging innbringe av inntekter for staten, og hvordan ser finansministeren for seg at en slik skattelegging skal gjennomføres?

Begrunnelse

Innføring av en slik skatt vil medføre en del kontrollarbeid både fra arbeidsgivers og ligningsmyndighetenes side. Det ønskes anslått hva denne kostnaden vil være for hhv. det offentlige og for næringslivet. Det ønskes også vurdert fra finansministerens side hvorvidt en slik skattelegging ville måtte gjelde for hele landet, eller om man ser for seg en forskjellsbehandling mellom by og land.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Jeg vil innledningsvis presisere at jeg ikke finner det riktig å kommentere konkret det forslaget det vises til fra vegdirektøren.

Jeg vil likevel gjøre kort rede for min holdning til spørsmålet om skattlegging av privat fordel ved bruk av arbeidsgiverfinansiert parkeringsplass (fri parkering).

På generelt grunnlag mener jeg at privat fordel av fri parkering bør beskattes, ikke minst fordi det underbygger det grunnleggende prinsippet i skattesystemet om brede skattegrunnlag. I tillegg til å være prinsipielt riktig skattemessig, mener jeg skatt på parkering er et godt politisk tiltak sett i et miljøperspektiv, fordi et slikt tiltak vil forsterke incentivene til å velge andre transportformer enn bilen i forbindelse med arbeidsreiser.

Når jeg til nå ikke har fremmet forslag om endringer som innebærer at fordelen av fri parkering beskattes, har det sammenheng med at det er en rekke praktiske utfordringer som må løses for å oppnå en effektiv beskatning av en slik ytelse. Disse utfordringene knytter seg blant annet til verdsettelse av en slik fordel, som kan variere mye mellom ulike steder i landet, samt de administrative rutinene som kreves for å fastslå omfanget av hver enkelt ansattes bruk av fri parkering.

Foreløpig har jeg ikke funnet noen gode svar på hvordan man kan løse disse utfordringene. Jeg vil imidlertid ikke utelukke at det kan finnes praktikable løsninger, og at det ikke nødvendigvis må være like regler for hele landet. Reglene om beskatning av ansatte som har fri parkering i Sverige har nå virket i noen år, og jeg antar at de har gjort erfaringer som vi kan nyttiggjøre oss i våre vurderinger.

Dersom vi finner akseptable løsninger på ovennevnte utfordringer, vil det være naturlig å fremme forslag til nye regler i forbindelse med fremtidige budsjettforslag.