Skriftlig spørsmål fra Morten Høglund (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:529 (2007-2008)
Innlevert: 25.01.2008
Sendt: 25.01.2008
Besvart: 01.02.2008 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Morten Høglund (FrP)

Spørsmål

Morten Høglund (FrP): Den afghanske journalisten Sayed Parwez Kaambakhsh er dømt til døden av en lokal domstol i Mazar-i-Sharif for å ha distribuert en artikkel som stiller spørsmål ved islams lære.
Hva gjør utenriksministeren for å ta opp saken med afghanske myndigheter?

Begrunnelse

Den 23 år gamle journalisten Sayed Perwez Kaambakhsh som arbeider for avisen "The New World" i Mazar-i-Sharif i Afghanistan ble dømt til døden av en lokal domstol i byen tirsdag 22. januar 2008. Den påståtte forbrytelsen var at han blant sine venner på universitetet i Balkh distribuerte en artikkel som stiller spørsmål ved hvorfor muslimske kvinner ikke kan ha flere menn, på samme måte som muslimske menn kan ha flere koner. Kaambakhsh hadde ingen forsvarer til stede under rettssaken som foregikk i det skjulte. Flere uavhengige medier og organisasjoner i landet tror det virkelige motivet bak dødsdommen er å skremme Kaambakhsh's bror Yaqub Ibrahimi som også er journalist og har skrevet en rekke kritiske artikler, hvor han avdekker bestialske overgrep og mishandling i regi av høytstående politikere og ledere i Balkh og de andre nordlige provinsene. President Rahimullah Samander i Afghan Independent Journalists' Association (AIJA) har sammen med en rekke nasjonale og internasjonale organisasjoner bedt president Hamid Karzai om å omgjøre dødsdommen. Vesten og Norge har som en del av den sivile oppbyggingen av Afghanistan vært med på å utdanne rettsvesen, dommere og politi i landet. Regjeringen sier i Soria Moria-erklæringen at de skal ha økt fokus på å bidra til fremme av menneskerettigheter, og at man skal følge opp og videreutvikle arbeidet med menneskerettighetsdialoger. Norge burde dermed ta opp denne saken med afghanske myndigheter og vise at vi ikke godtar slike brudd på grunnleggende menneskerettigheter.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Jeg deler den sterke bekymring som er uttrykt fra flere hold over rapporter om at den afghanske journalisten Sayed Parwez Kambakhsh 22. januar i år ble dømt til døden for å ha distribuert "islam-fiendtlig materiale".
Ytringsfrihet er en sentral menneskerettighet og en forutsetning for demokrati. Norge støtter opp om rettsstaten som er under oppbygging i Afghanistan nå.
Denne saken håndteres fortsatt av rettsapparatet i landet. Dersom dødsdommen blir opprettholdt i gjenværende rettsinstanser, vil dette være et alvorlig anslag både mot ytringsfrihetens kår i Afghanistan og mot utviklingen av rettsstaten.
Norges ambassade i Kabul ble kjent med denne saken i oktober i fjor, og vi har fulgt - og fortsetter å følge - denne saken meget nøye.
Det er også flere andre som er engasjert i denne saken; den uavhengige afghanske menneskerettighetskommisjonen, FN, den Internasjonale Journalistføderasjonen, Amnesty International og en rekke nærstående land. Vår ambassade i Kabul vil samarbeide med andre om å utøve den form for påvirkning som best kan tjene journalistens sak.
Dødsstraff er et forhold vi jevnlig tar opp med andre land på prinsipielt grunnlag. Vi har en rekke ganger understreket overfor afghanske myndigheter at Norge er mot dødsstraff. Dette vil vi gjenta - noe som skjedde blant annet i går (31. januar d.å.) - hvor politisk direktør Kai Eide i Utenriksdepartementet kontaktet Afghanistans ambassadør i Norge for å be om en orientering om dødsdommen og den videre behandling av saken i landets rettssystem. Vi vil igjen understreke at ytringsfriheten må respekteres og at en rettferdig rettergang må sikres. Dette ble også understreket av meg under mitt besøk til Kabul 14.-15. januar d.å.
La meg understreke at det alltid påhviler oss et ansvar for å vurdere hvordan vi best kan bidra til å ivareta sikkerheten til den dødsdømte i den enkelte sak. Det er ikke alltid at "høylytt diplomati" er det beste virkemiddel. Vi vurderer fortløpende hvilke virkemidler vi bør ta i bruk i denne saken. Nå er det nødvendig at det afghanske rettssystem ferdigbehandler saken og at rettsprosessen ivaretar den siktedes menneskerettigheter.
Afghanistans lover tillater dødsstraff. Fra mai 2004 var det imidlertid, i praksis, et moratorium - en stans - i henrettelser. Dette var en positiv utvikling. I oktober 2007 ble moratoriet brutt, da 15 mennesker ble henrettet ved skyting. Norge og EU protesterte i fellesskap mot disse henrettelsene og understreket overfor afghanske myndigheter vår prinsipielle motstand mot dødsstraff.
I høst arbeidet Norge aktivt for å få vedtatt en resolusjon mot dødsstraff i FNs generalforsamling. Vedtaket av en resolusjon der alle stater oppfordres til å innføre et moratorium mot dødsstraff, var historisk. Som følge av resolusjonen skal FNs generalsekretær årlig rapportere om omfanget av dødsstraff og hvordan grunnleggende rettergangsgarantier ivaretas i prosessene.
I fjor avskaffet Rwanda dødsstraff. Mange trodde ikke det var mulig; i et land i en post-konflikt-situasjon med en befolkning traumatisert av vold og overgrep. Rwanda tok et stort skritt.
Vi vil forsøke å påvirke Afghanistan til å gjeninnføre et moratorium mot dødsstraff.