Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:546 (2007-2008)
Innlevert: 29.01.2008
Sendt: 29.01.2008
Besvart: 04.02.2008 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Hva har statsråden gjort, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at eksisterende lærerutdanning holder høy faglig kvalitet, og har studenter som i realiteten gjennomfører fireårige allmennlærerstudier, mens vi venter på noe bedre?

Begrunnelse

Den siste tids debatt om kvalitet i skolen har fått mange til å reflektere ytterligere over behovet for en styrket lærerutdanning. Fremskrittspartiet vil innføre en femårig lærerutdanning med krav til faglig fordypning i de fag vedkommende skal undervise i etter endt utdanning. Tall fra Høgskolen i Oslo viser imidlertid at dagens lærerstudenter i praksis deltar på undervisning som tilsvarer et treårig studium, fordi fraværet fra undervisning er høyt. Det kan være grunn til å frykte at situasjonen ved Høgskolen i Oslo ikke er unik.
Kvaliteten på opplæringen svekkes sterkt dersom oppmøteprosenten er svak, og det er grunn til å tro at de studentene som fullfører allmennlærerstudiet i dag og som ikke deltar på undervisning mer enn det som tilsvarer en treårig utdanning, mangler den nødvendige kvalitet for å utøve sitt fremtidige yrke. Det svekker igjen kvaliteten i grunnopplæringen.
NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen var nedslående, og de ulike utdanningsinstitusjonene skal ha gjennomført tiltak for å bedre kvaliteten. Likevel er det ikke tatt noen nasjonale grep for å sikre kvalitetsheving og høy deltagelse fra studentenes side.
Stortinget har tidligere behandlet interpellasjon om kvaliteten i lærerutdanningen, og Stortinget har ved andre anledninger debattert kvaliteten på lærerutdanningen. Det foreligger nå et forslag om en femårig lærerutdanning.
I disse debattene har Regjeringens medlemmer vært lite villig til å konkludere og har ment det var viktig å vente før endelig avklaring om fremtidig lærerutdanning.
I ventetiden kunne en forvente at statsråden i det minste fulgte opp kvaliteten på eksisterende opplæring for lærerstudenter.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Regjeringen har besluttet av den vil legge fram en stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanningen rundt årsskiftet 2008 - 2009. Meldingen vil drøfte lærerutdanningens lengde, dens organisering og innhold. En særlig utfordring er spørsmålet om å innføre en mer differensiert lærerutdanning. I det ligger muligheten for å rette utdanningen inn mot bestemte trinn eller fag i grunnskolen. I tillegg vil den inneholde en vurdering og forslag knyttet til fagenes omfang, innhold og organisering, organiseringen av praksisopplæringen, og hvordan kvaliteten i og rekrutteringen til lærerutdanningen kan bli bedre.
Samtidig har det siden evalueringsrapporten om allmennlærerutdanningen ble lagt fram høsten 2006 vært arbeidet med en rekke tiltak for å møte de mange utfordringene som ble påpekt i rapporten. Ett av kritikkpunktene var utydelige forventninger og krav til studentenes innsats. Den enkelte lærerutdanningsinstitusjonen er pålagt å legge en plan for å rette opp kritikkverdige forhold og følge opp anbefalingene fra evalueringspanelet, og å rapportere årlig til departementet om gjennomføring av tiltak. Arbeidet med skjerpe og tydeliggjøre arbeidskrav til studentene er sentralt i de fleste oppfølgingsplanene. I tillegg er det med støtte fra departementet satt i gang prosjekt for å utvikle og prøve ut alternative rangeringsregler ved opptak, få opp gode modeller for praksisopplæring og for samarbeid lokalt mellom lærerutdanningsinstitusjon og skoleeier. Det er også satt igang prøveordning med nivåbasert lærerutdanning for ungdomsskolen og en modell med mer skolebasert opplæring.
I likhet med statsråd Djupedal, som lanserte flere av de nevnte tiltakene da resultatene fra evalueringen forelå, er jeg svært opptatt av at evalueringsrapporten skal være et hjelpemiddel til å utvikle og forbedre den allmennlærerutdanningen vi har i dag. Derfor vil evalueringsrapporten også være et viktig dokument i arbeidet med den kommende stortingsmeldingen.