Anette Trettebergstuen (A): Vil statsråden se på hva endringene i tomtefesteloven i 04 og 05 samt høyesterettsdommen i 07 betyr for spørsmålet om hvem som skal betale eiendomsskatt av festetomter, og klargjøre reglene slik at man oppnår lik tolkning og praksis ute i kommunene?
Begrunnelse
Det viser seg at norske kommuner opererer med ulik praksis når det gjelder innkreving av eiendomsskatt av festede tomter. Eksempelvis kreves det i Hamar og Ringsaker kommuner i Hedmark at festeren betaler skatten, mens for eksempel Elverum kommune i samme fylke belaster grunneier. Årsaken er ulik tolkning av reglene på feltet, regler som etter opplysning fra Finansdepartementet hviler på en tolkning fra 1992, og som ikke er tatt opp igjen til vurdering sett i lys av endringene i tomtefesteloven de siste år.
Tolkningen fra 1992 har vært at hovedregel er at grunneier skal betale eiendomsskatt, ikke fester, men at det kan gjøres unntak dersom fester og grunneier har blitt enige om annet, eller om festeforholdet gjelder for mer enn 99 år, eller om fester har ensidig rett til å forlenge avtalen uten tidsbegrensning.
Disse forholdene gjør at ulike kommuner praktiserer innkreving av eiendomsskatt av festede tomter ulikt. Det er tydelig behov for å gjøre en ny vurdering av reglene sett i lys av endringene i loven de siste årene, samt sørge for at reglene blir klarere slik at man unngår ulik praksis i kommunene.