Skriftlig spørsmål fra Anette Trettebergstuen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:555 (2007-2008)
Innlevert: 29.01.2008
Sendt: 30.01.2008
Besvart: 07.02.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Anette Trettebergstuen (A)

Spørsmål

Anette Trettebergstuen (A): Vil statsråden se på hva endringene i tomtefesteloven i 04 og 05 samt høyesterettsdommen i 07 betyr for spørsmålet om hvem som skal betale eiendomsskatt av festetomter, og klargjøre reglene slik at man oppnår lik tolkning og praksis ute i kommunene?

Begrunnelse

Det viser seg at norske kommuner opererer med ulik praksis når det gjelder innkreving av eiendomsskatt av festede tomter. Eksempelvis kreves det i Hamar og Ringsaker kommuner i Hedmark at festeren betaler skatten, mens for eksempel Elverum kommune i samme fylke belaster grunneier. Årsaken er ulik tolkning av reglene på feltet, regler som etter opplysning fra Finansdepartementet hviler på en tolkning fra 1992, og som ikke er tatt opp igjen til vurdering sett i lys av endringene i tomtefesteloven de siste år.
Tolkningen fra 1992 har vært at hovedregel er at grunneier skal betale eiendomsskatt, ikke fester, men at det kan gjøres unntak dersom fester og grunneier har blitt enige om annet, eller om festeforholdet gjelder for mer enn 99 år, eller om fester har ensidig rett til å forlenge avtalen uten tidsbegrensning.
Disse forholdene gjør at ulike kommuner praktiserer innkreving av eiendomsskatt av festede tomter ulikt. Det er tydelig behov for å gjøre en ny vurdering av reglene sett i lys av endringene i loven de siste årene, samt sørge for at reglene blir klarere slik at man unngår ulik praksis i kommunene.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste (tomtefesteloven) ble endret ved lov 2. juli 2004 nr. 63, i kraft 1. november 2004, og ved lov 30. juni 2006 nr. 52, i kraft 1. juli 2006. Høyesterett vurderte grunnlovmessigheten av disse endringene i dommer avsagt 21. september 2007.

Lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) inneholder ingen eksplisitte regler om hvem som er debitor for eiendomsskatt på festetomter. Finansdepartementet har i en fortolkningsuttalelse fra 1992 lagt til grunn som det prinsipielle utgangspunktet at fester skal betale eiendomsskatt for verdien av bygningen, mens bortfester (grunneier) skal betale eiendomsskatt for verdien av tomten. Prinsippet er senere slått fast av Høyesterett i en dom inntatt i Rt. 2002 side 1411. I fortolkningsuttalelsen la imidlertid departementet også til grunn at det gjelder et unntak for festeavtaler med lenger varighet enn 99 år, eller når festeren har ensidig rett til å forlenge avtalen uten tidsbegrensning. I disse tilfellene anses festeren som eier av tomten i forhold til eiendomsskattekravet. Det er en gammel rettstilstand i Norge at totale bruksretter likestilles med (reell) eiendomsrett når retten har en varighet på over 99 år. Jeg legger til grunn at de nevnte prinsippene er fulgt opp i kommunenes praksis. Det som beskrives som ulik praktisering fra kommunenes side kan derfor også skyldes at festekontrakter kan variere i innhold med hensyn til varighet og mulighet for forlengelse. Jeg vil imidlertid ikke utelukke at enkelte kommuner ennå ikke har fått gjennomgått konsekvensene av endringene i tomtefesteloven og høyesterettsdommene det vises til.

Uttalelsene fra Finansdepartementet ble avgitt før tomtefesteloven ble endret. Endringene har styrket festers posisjon i avtaleforholdet.

Finansdepartementet vil gjennomgå spørsmålet om eiendomsskatt på festetomter i lys av endringene i tomtefestelovgivningen og vurdere om det er behov for nærmere regulering i eigedomsskattelova.