Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:561 (2007-2008)
Innlevert: 30.01.2008
Sendt: 31.01.2008
Besvart: 07.02.2008 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Er det realistisk å tro at Jernbaneverket vil foreta en opprusting av Namsos-banen i nær framtid, eller alternativt, kan det være mulig å gi en statlig garanti til eventuelle drivere av Namsos-banen?

Begrunnelse

På grunn av økning i råvareprisene på verdensmarkedet er det nytt håp for gjenåpning eller nyåpning av en rekke mineralforekomster i Indre Namdal og på svensk side. Dette er i realiteten de mest "naturgitte forhold" vi har til ny næringsaktivitet i Namdalen.
Transportpotensialet for mineraler fra Indre Namdal og Stekenjokk i Sverige til havn i Norge kan fort bli i størrelsesorden 2-3 millioner tonn hvert år. Bare aplittforekomsten i Namsskogan alene har et transportpotensial på 1-1,5 millioner tonn årlig.
Skal det transporteres med bil, vil trafikken på veiene i distriktet øke med 260-390 store lastebiler hver dag - og hver vei. Verken veiene eller miljøet for øvrig har en slik kapasitet. Derfor er jernbanetransport eneste alternativ.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Persontrafikken på Namsos-banen ble nedlagt i 1978, mens godstrafikken ble opprettholdt med ett godstog i uken fram til 2004. Banen har i dag store begrensninger både med hensyn til hastighet og aksellast og nedre del av banen er i dag disponert til veg. Jernbaneveket har ikke foretatt oppdaterte beregninger på hva det vil koste å oppruste Namsos-banen, men opplyser at Structon Rail på oppdrag fra næringslivet i Namsos-regionen, har utarbeidet en tilstandsvurdering av banestrekningen som viser kostnader på hhv 155 mill. kr og 260 mill. kr, basert på to opprustingsalternativer, for å kunne reetablere godstrafikk på banen.

Jernbaneverket har mottatt henvendelser fra et prosjekt i regi av Heli Utvikling som omfatter utvinning av mineralet aplitt fra forekomster i Namskogan og som undersøker muligheten for transport fra Namskogan og ut til havn med jernbane. Det jobbes med alternativ transport mot Mosjøen og/eller Namsos. Det vil i tilfelle være snakk om to godstog i hver retning hver dag. Avstanden til havn i hhv Mosjøen og Namsos er omtrent like lang. Jernbaneverket mener at det vil det være mest realistisk og minst kostnadskrevende å transportere ut via havn like nord for Mosjøen (Holandsvika). Jernbaneverket regner med at dette vil kreve mindre investeringstiltak på Nordlandsbanen på mellom 10 og 12 mill. kr. Å kunne ta i bruk Namsos-banen vil kreve betydelige investeringer for å klargjøre banen for godstrafikk og det foreligger per i dag ingen planer for prioritering av midler til opprusting av Namsos-banen og i etatenes forslag til NTP 2010-2019 prioriteres ikke midler til opprusting av Namsos-banen.

Jeg er opptatt av å få overført godstransport fra veg til bane og er enig i at dersom foreliggende planer om utvinning av nevnte mineralforekomster blir realisert, er det viktig å legge forholdene til rette for at nødvendig transport fram til utskipingshavn kan foregå på jernbane dersom dette er praktisk mulig og er den mest lønnsomme transportløsningen sett ut fra et samfunnsmessig perspektiv. Nordlandsbanen har i dag 22,5 tonn aksellast, og med regjeringens økning av jernbanebudsjettene er utbygging av fjernstyring og nye kryssingsspor på banen prioritert, noe som innebærer at det vil være ledig kapasitet til de aktuelle transportene mellom Namskogan og Mosjøen. Ut fra den informasjonen jeg har fått, tyder alt på at den billigste og mest praktiske løsningen vil være å bruke Nordlandsbanen som transportløsning i stedet for å måtte foreta en omfattende og kostbar opprusting av Namsos-banen.

Utbygging og drift av det nasjonale jernbanenettet ivaretas av staten og har etter 1996 blitt ivaretatt av staten v/Jernbaneverket. Det har derfor ikke vært gitt statsgaranti til utbygging og drift av jernbaneinfrastruktur i Norge. Det gis i dag heller ikke statsgaranti til togselskap som trafikkerer det nasjonale jernbanenettet. En slik garanti vil i tilfelle innebære at Namsos-banen tas ut av det statlige jernbanenettet og eierskapet overtas av andre interessenter. Forslag om en slik garanti må i tilfelle forelegges for Stortinget på tilsvarende måte som for en ordinær bevilgning. Som grunnlag for å fremme et slikt forslag, må det i tilfelle sendes en konkret søknad til Samferdselsdepartementet om hvem som ønsker en slik garanti, hva en slik garanti skal omfatte og størrelsen på et eventuelt garantibeløp. I utgangspunktet er jeg skeptisk til å fremme et forslag om garanti som innebærer at staten likevel blir sittende med risikoen for opprustningen og den framtidige driften av Namsos-banen selv om eierskapet og driftsansvaret blir overført til andre interessenter. For staten innebærer dette reelt sett samme forpliktelser som om staten selv går inn med bevilgninger til opprusting og framtidig drift av denne banestrekningen. Det er ikke noe i vegen for at andre interessenter kan søke Jernbaneverket om å overta eierskapet til Namsosbanen og selv foreta nødvendig opprusting og stå for drifting av banen uten statsgaranti. Det må i tilfelle søkes om nødvendig tillatelser fra Statens jernbanetilsyn om drifting av jernbaneinfrastruktur.

Vi vil for øvrig vise til høring i fylkene på etatenes forslag til NTP 2010-19 og at vi vil legge stor vekt på fylkets prioriteringer i høringsprosessen.