Skriftlig spørsmål fra Martin Engeset (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:582 (2007-2008)
Innlevert: 01.02.2008
Sendt: 04.02.2008
Besvart: 08.02.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Martin Engeset (H)

Spørsmål

Martin Engeset (H): Hvor mange flere av de som er sykmeldte kommer nå over på attføring i sykmeldingsperioden, sammenlignet med 2005 og 2006, hvor mange dialogmøter gjennomføres og hvor ofte brukes unntaksbestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 4-6, 4. ledd, i forhold til dialogmøtene?

Begrunnelse

Høsten 2006 foreslo Regjeringen i sammenheng med statsbudsjettet for 2007 endringer i sykepengeordningen, for å redusere sykefraværet. Da dette skapte sterke reaksjoner i så vel næringsliv som fagbevegelse, ble det satt ned et partssammensatt utvalg for å finne alternative tiltak til de som Regjeringen foreslo, som skulle bidra til å redusere sykefraværet.
Det registrerte sykefraværet har til tross for tiltakene som ble satt inn bare blitt marginalt redusert i løpet av 2007. Samtidig kjenner vi til at ordningen "raskere tilbake" hadde en positiv effekt på behandling av sykmeldte, gjennom kjøp av helsetjenester i andre halvdel av 2007. Det forventes derfor at dette vil bidra til et redusert sykefravær i andre halvdel av 2007.
For å evaluere tiltakene til sykelønnsutvalget er det likevel viktig å belyse frekvensen av de øvrige sentrale tiltakene som ble satt inn, så som dialogmøtet og bruken av attføring i sykmeldingsperioden. Tidligere erfaringer med "knekkpunkter" i velferdsordninger og -ytelser tilsier at det bør kunne forventes en økt friskmeldingsfrekvens i forkant av dialogmøtene.
Arbeidsmiljøloven § 4-6, 4. ledd sier at en kan unntas fra dialogmøtet dersom dette ikke er hensiktsmessig eller nødvendig, uten at det klargjøres hva som er ligger i dette. Ettersom formålet til sykelønnsutvalget var tiltak for å redusere sykefraværet gjennom en tettere oppfølging av den enkelte sykmeldte vil det derfor være viktig å evaluere i hvilken grad og på hvilke grunnlag unntaksbestemmelsen benyttes.
Ett annet tiltak som ble nedfelt var at en i langt sterkere grad skulle benytte attføring og attføringsmidler for den sykmeldte i sykmeldingsperioden. Det bes om utfyllende beskrivelse om utviklingen i bruk av attføringstiltak i sykmeldingsperioden.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Det er et velferdspolitisk mål å starte attføringsarbeidet så tidlig som mulig. Flere lovendringer de siste årene har handlet om dette. Endringene har både vært innen sykepengeordningen og innen attførings- og rehabiliteringspengeordningene. Målet er å sette i gang arbeidstrening eller annen bedriftsintern attføring så tidlig som mulig i sykepengeperioden, og når bedriftsintern attføring ikke fører frem, skal yrkesrettet attføring prøves.

Andelen som starter opp yrkesrettet attføring i sykemeldingsperioden viser stabilitet, men andelen er noe lavere i 2007 i forhold til 2005 og 2006. Andelen var på 1,1 pst. i gjennomsnitt 2007. I 2005 og 2006 var den gjennomsnittlige andel som startet opp yrkesrettet attføring i sykemeldingsperioden på henholdsvis 1,3 pst. og 1,25 pst. Samtidig viser overgangsratene for avsluttede sykepengetilfeller en økende overgang til arbeid sammen med en fallende overgang til yrkesrettet attføring. I første halvår 2007 hadde 12,3 pst. av antall avsluttede sykepengetilfeller overgang til yrkesrettet attføring. I 2005 og 2006 var overgangen til yrkesrettet attføring blant antall avsluttede sykepengetilfeller på henholdsvis 14,6 pst. og 13,4 pst. Antall makstidstilfeller på sykepenger var lavt i 2005, men har økt noe i løpet 2006 og 2007. Antall makstidstilfeller på sykepenger varierer med utviklingen i sykefraværet med ca. 1 års forsinkelse. Dette kan være en indikasjon på at langtidssykmeldte i større grad en tidligere vender tilbake til jobb etter sykemeldingsperioden.

Det har vært en nedgang i antall attføringspengemottakere i 2007 sett i forhold til 2006. Tall fra Arbeidsgiver-/Arbeidstakerregisteret viser at 40,4 prosent av mottakerne av attføringspenger som avsluttet en attføringspengeperiode i 2006 er registrert med et aktivt arbeidsforhold tre måneder etter avsluttet tiltak. Gruppen omfatter personer som har overgang til et fullt arbeidsforhold eller en kombinasjon av arbeid og trygd. Dette er en økning i forhold til årene før, hvor andelen var ca. 37 prosent i 2005 og 2004 og ca 39 prosent i 2003. Utviklingen skyldes i hovedsak et strammere arbeidsmarked som gir høyere avgang fra attføringspengemottakere ut i jobb.

Den sykmeldte skal delta i dialogmøte med arbeidsgiver senest ved 12 ukers sykemelding og i dialogmøte i regi av NAV senest ved 6 måneders sykemelding. Dialogmøtene representerer således en viktig møtearena mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, lege og NAV. Arbeidsgiver skal innkalle arbeidstaker til dialogmøte etter 12 uker "med mindre dette er åpenbart unødvendig". Det klargjøres i forarbeidene hvilke situasjoner denne unntaksbestemmelsen omfatter. For det første omfattes saker der sykdoms- eller skadetilfellene er av en slik art at arbeidstakeren uansett vil vende tilbake til jobb uten at det er nødvendig med særlige tilretteleggingstiltak. Også tilfeller med alvorlige sykdomstilstander hvor det kan fastslås at vedkommende arbeidstaker ikke vil være i stand til å vende tilbake til arbeid, vil omfattes av unntaket. I hvilke situasjoner dialogmøte er åpenbart unødvendig, fremgår også av informasjonsmateriell til sykmeldende behandler og arbeidsgiver.

Det finnes foreløpig ikke opplysninger om antall gjennomførte dialogmøter etter 12 uker eller opplysninger om bruk at unntaksbestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 4-6 fjerde ledd, men Arbeidstilsynet har i sammenheng med oppfølging av IA-avtalen foretatt en foreløpig oppsummering av erfaringer knyttet til oppfølgingen av disse. Deres erfaringer bygger på ulike virksomheters svar på spørsmål stilt ved ca 120 tilsynsbesøk i perioden 6. november til 20. november 2007. Arbeidstilsynets hovedinntrykk var at virksomhetene har kunnskap om dialogmøtene og hvordan de skal gjennomføres, men at mange virksomheter av ulike grunner så langt ikke har gjennomført dialogmøter.

Jeg har også fått opplyst at Allmennlegeforeningen har foretatt en Questback-undersøkelse om fastlegenes erfaring med dialogmøtene etter 12 uker. Ca 70 pst av fastlegene som har deltatt i undersøkelsen oppgir at de har vært innkalt til og har deltatt i dialogmøter. Nær 80 pst av disse tror at dialogmøtene er et nyttig virkemiddel for å bidra til et mer inkluderende arbeidsliv.

Jeg viser for øvrig til at SINTEF Helse i samarbeid med Psykologisk institutt ved NTNU skal gjennomføre en evaluering av IA-avtalen og de nye sykefraværsreglene som trådte i kraft 1. mars 2007. Gjennomføring og resultater av dialogmøtene vil være viktige tema i dette prosjektet. Evalueringen skal være avsluttet 30. juni neste år. Jeg må således få komme nærmere tilbake til oppfølgingen av dialogmøtene i virksomhetene.