Svar
Dag Terje Andersen: I forhandlingene om etableringen av et felles eierskap til Akers aksjepost i Aker Kværner var mulig utløsning av tilbudsplikt et av flere viktige spørsmål som ble tatt opp på et tidlig tidspunkt fra statens side.
Jeg vil understreke at Nærings- og handelsdepartementet ikke ønsket å gå inn i en transaksjon som kunne utløse tilbudsplikt. Det samme var tilfellet både for Aker ASA, som ønsket å redusere sin eksponering i Aker Kværner gjennom transaksjonene, og de svenske eierne SAAB AB (publ.) og Investor AB (publ.). Spørsmålet om tilbudsplikt ble derfor drøftet i møte med partene og partenes advokater.
For å være på den sikre siden, ønsket departementet å forelegge spørsmålet om tilbudsplikt for Oslo Børs. Selv om hovedvurderingene var at transaksjonene ikke ville utløse tilbudsplikt, ble det enighet om å be Oslo Børs om en forhåndsuttalelse. Oslo Børs har ikke hjemmel til å treffe endelig vedtak om utløsning av tilbudsplikt før en transaksjon er gjennomført. I slike tilfeller er derfor forhåndsuttalelse det alternativet som står til rådighet for partene. Hensynet til børssensitivitet tilsa også at spørsmålet ble søkt avklart på et sent tidspunkt, men likevel slik at det var anledning til å justere transaksjonenes innhold.
Det var enighet om at statens juridiske rådgiver, Advokatfirmaet Selmer DA (Selmer), skulle be om en forhåndsuttalelse fra Oslo Børs. I brev av 15. juni 2007 fra Selmer ble Oslo Børs anmodet om å avgi en skriftlig vurdering av de påtenkte transaksjonene i forhold til reglene om tilbudsplikt. Selmer og Akers juridiske rådgiver, BA-HR, drøftet også spørsmålet i et møte med Oslo Børs, hvor børsen muntlig ga sin tilslutning til de juridiske rådgivernes oppfatning av tilbudspliktspørsmålet.
I brev fra Oslo Børs av 21. juni 2007 fremgår det at transaksjonene som der beskrevet, etter børsens vurdering ikke utløser tilbudsplikt. Oslo Børs vurderte i den sammenheng både om etableringen av Aker Holding AS som et heleid datterselskap av Aker ASA, om salget av 40 prosent av aksjene i Aker Holding AS til den norske staten, SAAB AB og Investor AB, og om transaksjonene i sin helhet utløste tilbudsplikt. Kopi av brevet følger vedlagt.
Den uttalelsen Oslo Børs ga er, som nevnt, ikke formelt bindende. Partenes juridiske rådgivere, som i tillegg til statens rådgiver, Selmer, utgjorde BA-HR (Aker), Wiersholm (SAAB) og Wikborg og Rein (Investor), fant imidlertid uttalelsene fra Oslo Børs tilstrekkelig avklarende til at transaksjonen kunne gjennomføres på de avtalte vilkår. Spørsmålet er således vurdert av flere av de fremste advokatfirmaene i Norge med solid erfaring innenfor børs- og verdipapirrett og selskapsrett. Straks transaksjonene var gjennomført, åpner loven for øvrig for at andre aksjonærer i Aker Kværner kunne ha anmodet børsen om å treffe bindende vedtak vedrørende tilbudsplikten. Dette er hittil ikke gjort.
Når det gjelder hvordan Regjeringen vil forholde seg dersom det fremsettes krav om tilbud om kjøp av de øvrige aksjene i selskapet, viser jeg til St. prp. nr. 88 (2006-2007) Statens eierskap i Aker Holding AS. I kapittel 3.1 er det gitt en omtale av tilbudspliktreglene. Det er lagt til grunn at verken overdragelsen av Aker ASAs aksjer i Aker Kværner ASA til Aker Holding AS, eller det etterfølgende salg av aksjer i Aker Holding AS til staten og de svenske eierne vil utløse tilbudsplikt.
Dersom det fremsettes krav om at transaksjonene skulle utløse tilbudsplikt for de øvrige aksjene i Aker Kværner, vil i utgangpunktet dette være en sak som skal behandles av børsens organer. Den som har tilbudsplikt vil normalt ha valget mellom å inngi tilbud om kjøp av de øvrige aksjene i selskapet, eller å foreta nedsalg til under tilbudsgrensen. I forbindelse med forhandlingen mellom ovennevnte parter var det blant annet enighet om at Aker Holding AS (og alle de fire aksjonærene) skulle besørge nedsalg, dersom tilbudsplikt skulle inntre etter gjennomføringen av salget. På denne bakgrunn ble det i St. prp. nr. 88 (2006-2007), i forbindelse med omtale av tilbudspliktreglene, opplyst at det vil være anledning til å foreta disposisjoner som forhindrer at tilbudsplikt utløses.
Vedlegg til svar:
Brev fra Oslo Børs undertegnet juridisk direktør Atle Degre til Advikatfirmaet Selmer DA, Oslo, datert 31.06.2007.
Spørsmål i tilbudsplikt i påtenkt transaksjon
Det vises til samtaler, Deres brev 15, juni 2007 og møte 20. juni 2007 med beskrivelse av påtenkt omorganisering med etterfølgende nedsalg av et eierskap på vel 40 prosent av børsnotert selskap. Oslo Børs er anmodet om å avgi en vurdering av de påtenkte transaksjonene i forhold til reglene om tilbudsplikt.
I Deres brev er transaksjonen i korthet beskrevet slik:
X eier 40,1 prosent av aksjene med tilsvarende stemmeandel i et børsnotert selskap ("40J -posten"). X vil inngå avtale med Y og Z hvoretter X forplikter seg til å overføre 40,1 posten til et nyopprettet heleid datterselskap C og deretter overdra 30 prosent av aksjene i C til Y og 10 prosent av aksjene t C til Z, totalt 40 prosent. X, Y og Z vil inngå aksjonæravtale vedrørende sine aksjer i C. Kjøpesummen er ikke endelig fastsalt, men antas å bli basert pa børskurs over et visst antall handledager.
Aksjonæravtalen vil blant annet binde 40,1-posten og X, Y og Zs eierandeler i C i ti ar fremover, saml sikre Y og 7. el utvidet minoritetsvern (vetoretligheter) i grunnleggende selskapsrettslige spørsmål og representasjon i selskapets styre. Det skal også inngå en særskilt reit for Z til å selge sine aksjer i C til X, Y eller C etter 7 eller 10 år. Dersom Z benytter seg av denne retten, hor Y en tilhørende telt til å selge en andel av sine aksjer i C for ikke a øke sin forholdsmessige eierandel i C ut over 30 prosent. I tillegg skal det inngås en bilateral avtale mellom X og Z hvor Z rar en salgsopsjon mot X for sin 10 prosent eierandel i C etter 4. .1 og 6 ar og X får en kjøpsopsjon pa Zs eierandel etter tilsvarende antall år.
Det er videre opplyst at X vil ha to av fem styremedlemmer herunder styreleder i C og daglig leder. Styremedlemmer fra Y og Z vil ha vetorett i Cs styre blant annet hva gjelder stemmegivning i det børsnoterte selskapet i saker som krever 2/3 flertall.
Basert på uttalelser i NOU 1996:2 side 116 har børsen ved flere anledninger tolket verdipapirhandelloven § 4-1 første ledd innskrenkende slik at tilbudsplikt ikke utløses ved overdragelse til heleiet datterselskap. Dette anses på mange måter som en omorganisering av det samme eierskapet. Denne innskrenkende tolkningen er gjort med forbehold om at overføringen sammen med evt andre transaksjoner ikke fremstår som et iedd i et arrangement for å omgå tilbudsplikten.
Etter verdipapirhandelloven § 4-1 annet ledd nr 1 utløses tilbudsplikt ved erverv av aksjer som representerer mer enn 50 prosent av stemmene i et selskap hvis vesentligste virksomhet består i å eie aksjer i et børsnotert selskap.
Ut fra dette utløser etter børsens vurdering ikke den transaksjonen som er beskrevet tilbudsplikt.
De to transaksjonene sett i sammenheng er riktignok ikke en overføring til 100 prosent eiet selskap. Men vi antar at bestemmelsen om indirekte erverv i § 4-1 annet ledd sammen med forbeholdet i den innskrenkende tolkningen av § 4-1 første ledd skal forstås slik at tilbudsplikt utløses først dersom kontrollen over eierposten skiftes. Forbeholdet om at omorganiseringen ikke fremstår som en omgåelse av tilbudsplikten innebærer etter vår vurdering at tilbudsplikt vil kunne oppstå dersom etterfølgende forhold skulle tilsi at den interne overføringen var et ledd i en reell overføring av kontroll.
Tilbudsplikt ved indirekte erverv etter verdipaplrhandelloven § 4-1 annet ledd utløses ved erverv av "aksjer som representerer mer enn 50 prosent av stemmene" i det mellomliggende selskap. Dersom aksjonæravtalen mellom eierne av det mellomliggende selskapet modifiserer betydningen av stemmene i dette selskapet slik at de nye minoritetseierne reelt sett får posisjon som majoritetseier i det mellomliggende selskap, vil det reelt sett ha foregått en kontrollskifte i det mellomliggende selskap og derved i det børsnoterte selskap. Den beskrevne aksjonæravtalen inneholder enkelte elementer som trekker i denne retning, særlig vetorett for stemmegivning i det børsnoterte selskapet. Slik dette er beskrevet er majoritetseierens vesentligste innflytelse ved eierskapet likevel i behold, særlig når denne vetoretten kun gjelder saker som krever kvalifisert flertall i det børsnoterte selskapets generalforsamling.
Vi nevner for ordens skyld at denne uttalelsen er administrasjonens vurdering og at prinsipielle saker av vesentlig betydning i saker om tilbudsplikt avgjøres av børsens styre, samt at børsens vedtak i saker om tilbudsplikt kan påklages av aksjonærer til børsklagenemnden.
Med hilser
Oslo Børs ASA
Atle Degré Juridisk direktør
Kopi: advokatfirmaet BAHR, Advokat Arne Tjaum