Svar
Knut Storberget: Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen lagt til grunn at den vil intensivere innsatsen mot overgrep mot barn. Internett skal ikke virke som en frisone som gir store muligheter for overgripere til både spredning av bilder av overgrep og til å bruke Internett til å komme i kontakt med sårbare og kontaktsøkende barn og unge. Gjennom Internetts inntog i menneskers hverdag har vi fått en ny arena for overgripere til å komme i kontakt med og begå kriminelle handlinger mot barn og unge. Internett er et grenseløst verktøy som gir oss nye utfordringer i tillegg til den tradisjonelle kriminaliteten på området, herunder overgrep mot barn og unge.
Jeg har derfor lagt opp til en bred innsats mot overgrep mot barn, - både når det gjelder vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Denne form for kriminalitet krever en bred og forsterket innsats på flere plan fordi den gir seg uttrykk på flere måter og i mange sammenhenger. Bekjempelse av internettrelatert kriminalitet løses derfor best gjennom et utstrakt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid mellom politiet, sosial- og helsetjenesten, skoleverket og internettbransjens organer, - et samarbeid som må styrkes.
For å styrke barns beskyttelse mot overgrep, foreslo regjeringen i 2006 en ny bestemmelse - § 201 a i straffeloven 1902 - rettet mot såkalt "grooming". Bestemmelsen ble vedtatt og trådte i kraft 13. april 2007. Bestemmelsen setter straff for den som har avtalt et møte med et barn under 16 år og som med forsett om å begå en handling som nevnt i straffeloven 1902 §§ 195, 196 eller § 200 annet ledd (seksuell omgang eller handling med barn under 16 år), har kommet fram til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas. Formålet med bestemmelsen er å gi politiet en styrket mulighet til å avverge overgrep. Bestemmelsen er teknologinøytral, men vil særlig kunne være aktuell for å forhindre internettrelaterte overgrep.
Ved lovendringen 13. april 2007 ble det også vedtatt et nytt annet ledd i straffeloven 1902 § 201 som presiserer at bestemmelsens første ledd bokstav b og c også rammer seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd som er forøvet gjennom elektronisk kommunikasjon. Straffeloven 1902 § 201 første ledd bokstav b og c rammer seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd begått i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det eller i nærvær av eller overfor barn under 16 år. Med lovendringen er det tydeliggjort at for eksempel slibrige kommentarer, blotting osv. overfor mindreårige som skjer gjennom pratekanaler på internett, sms, mms eller lignende, er straffbart.
Regjeringen sendte i juli 2007 på høring et forslag om å gi politiet mulighet til kontroll av kommunikasjonsanlegg etter straffeprosessloven § 216 b i saker om straffeloven
§ 201 a. Høringsfristen var 10. oktober 2007. Departementet arbeider med oppfølgingen av forslaget.
Regjeringen har i Ot.prp. nr. 11 (2007-2008) om lov om endringer i straffeprosessloven mv. (styrket stilling for fornærmede og etterlatte) foreslått en rekke lovendringer for å styrke ofrenes rettigheter under behandlingen av en straffesak. Det foreslås blant annet at fornærmede og etterlatte skal gis styrket rett til informasjon, innsyn og kontradiksjon gjennom hele straffesaksbehandlingen, bedre kontakt med politi og påtalemyndighet, utvidet rett til å være til stede i rettsmøter og styrkede rettigheter i forbindelse med gjenåpning av straffesaker. Særlig viktig er også forslag om å utvide bistandsadvokatordningen.
Retten til bistandsadvokat foreslås utvidet til å gjelde alle saker om seksuell handling med barn under 16 år, menneskehandel, vold i nære relasjoner, kjønnslemlestelse og saker om besøksforbud på grunnlag av mulig overtredelse av straffebestemmelsen om vold i nære relasjoner. I tillegg foreslås terskelen for oppnevning av bistandsadvokat senket i saker hvor det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på legeme eller helbred. Også etterlattes rett til advokat foreslås utvidet. Det foreslås at bistandsadvokat for etterlatte skal kunne oppnevnes i saker hvor noen er død som følge av en straffbar handling hvis særlige forhold tilsier at det er behov for advokat. Det foreslås i tillegg en generell skjønnsmessig adgang til å oppnevne bistandsadvokat i andre saker når sakens art og alvor, hensynet til de involverte eller andre særlige forhold tilsier at det er behov for det.
Regjeringen har også foreslått at fornærmede i de fleste saker om seksuallovbrudd, vold i nære relasjoner, tvangsekteskap, menneskehandel, overtredelse av besøks- eller kontaktforbud, og kjønnslemlestelse, skal gis rett til kostnadsfri konsultasjon med advokat før anmeldelse, uavhengig av om anmeldelse senere inngis. En slik rett er allerede innført for ofre for voldtekt og menneskehandel.
Forslagene ble behandlet og fikk tilslutning i Odelstinget 7. februar 2008. I regjeringens budsjettforslag for 2008 ble det lagt til grunn at forslagene kan tre i kraft fra 1. juli 2008.
Etterforsking av seksuelle overgrep mot barn er også en prioritert oppgave for norsk politi. Saker som meldes til politiet, skal gis en så god oppfølging som mulig. Kripos besitter teknisk kompetanse knyttet til etterforsking på Internett og behandling av elektroniske beslag. Databeslagene i saker om seksuelle overgrep mot barn inneholder ofte store mengder bilde- og filmmateriale. Jeg har fått opplyst fra Politidirektoratet at analysen av disse beslagene er meget tid- og ressurskrevende både for politiet, påtalemyndigheten og domstolene. Det er derfor viktig med et godt samarbeid mellom særorganene og lokalt politi i denne type saker.
Et lovforbud er bare et av flere tiltak. Det aller viktigste er å forebygge og faktisk å kunne gjøre noe før et overgrep skjer og hindre at barnet kommer til å oppleve overgrep. Derfor nedsatte jeg en arbeidsgruppe, Faremo-utvalget, med formål å analysere problemfeltet og fremme forslag til tiltak for å forebygge "grooming" og andre overgrep som skjer i forbindelse med internettbruk. Rapporten blir nå fulgt opp.
Av tiltakene som foreslås, vil jeg nevne en ny og forbedret versjon - "Rød knapp" - av den eksisterende tipsmottaket ved Kripos. "Rød knapp" representerer en lenke fra nett-tjenester til Kripos tipsmottak. Hensikten er å plassere politiets logo og henvisning til tipsmottaket hos nett-tjenester som opplever at voksne forsøker lure og bearbeide barn til seksuelle handlinger. Dette vil skje i samarbeid med nett-tjenestene og krever at Kripos arbeider problemorientert med de nettsamfunn som opplever at barn utsettes for forsøk på straffbare handlinger. Kripos har allerede et godt samarbeid med to nettsamfunn som har opplevd at voksne forsøker lure barn, og Kripos har i samarbeid med moderatorene iverksatt tiltak. Politidirektoratet venter at "Rød knapp" skal være etablert i 2008.
Politiets tjeneste på nett avviker ikke i nevneverdig grad fra prinsippene som gjelder for polisiær virksomhet i den virkelige verden. Politiet vil gjennom synlighet, målrettet tilstedeværelse, økt oppdagelsesfare og varsling forebygge og forhindre at barn opplever bruk av Internett som utrygt. "Rød knapp" representerer på mange måter den synlige delen av politivirksomheten. Etableringen av "Rød knapp" kan imidlertid ikke ses isolert fra øvrige tiltak. Iverksettelsen vil kreve at øvrige aktiviteter bemannes.
Politiet skal arbeide med å videreutvikle sin kompetanse og kapasitet når det gjelder håndteringen av kriminalitet på Internett. Denne saksmengden har på mange måter gitt politiet ny kunnskap om både omfang og kompleksitet i sakene. I denne sammenheng skal Kripos gjøres bedre i stand til å kunne koordinere store sakskompleks, samt bistå øvrige politidistrikt. Det er utarbeidet en detaljert plan for å sikre en målrettet bruk av bevilgningen på 6 mill. kr som politiet ble tildelt i Revidert nasjonalbudsjett i 2007 til bekjempelse av internettrelaterte overgrep og utvikling av mulighetene for identifisering av så vel ofre som gjerningspersoner. Disse øremerkede midlene blir videreført for inneværende år. Politidirektoratet arbeider nå med å øke bemanningen ved Kripos, samt utvikle de teknologiske forutsetningene, for å kunne øke innsatsen mot overgrep mot barn og styrke utvikling av politiets muligheter for "patruljering på nettet". Kripos har derfor utlyst fire stillinger for å styrke arbeidet på dette feltet, samt to teknologiske stillinger og en stilling for å styrke Kripos' 24-timers desk. Når ansettelser har funnet sted vil det bli iverksatt konkrete kompetansehevende tiltak for raskt være operativ på nettet.
Kripos har også videreført det forbyggende arbeidet med filter. Dette er et filter som sperrer tilgangen til nettsteder som viser bilder av overgrep mot barn. Filteret oppdateres jevnlig med nye lister fra Kripos som er basert på tips og egen etterretning.
Et felles, nordisk samarbeid vil kunne styrke både forebygging og etterforskning av Internettrealterte overgrep mot barn. Flere av forslagene i Faremo-rapporten er på nasjonalt nivå, men kan vurderes også i et nordisk perspektiv. Jeg tok på nordisk justisminisitermøte i 2006 initiativ til et nordisk samarbeid for å forebygge og bekjempe overgrep mot barn og foreslo at dette arbeidet bør utvides og styrkes. Som en forlengelse av dette inviterte jeg mine nordiske kolleger til et spesialmøte 4. desember i fjor, der vi tok opp mulighetene for konkret oppfølging når det gjelder bekjempelsen av seksuelle overgrep på Internett, identifisering av overgrep og forebyggende tiltak for at barn kan beskytte seg. Jeg la særlig vekt på ønsket om et styrket nordisk samarbeid om en felles database for bl.a. bedre å kunne identifisere ofre for overgrep; iverksette felles operasjoner på nordisk plan; utvikle felles kompetansemiljøer på feltet. Dette initiativet vil nå bli fulgt opp av bl.a. de nordiske rikspolitisjefene med sikte på videre behandling av spørsmålet på inneværende års nordiske justisministermøte for å styrke dette samarbeidet på nordisk nivå.
Jeg har også tatt initiativ til å styrke ordningen med familievoldskoordinatorer i full stilling i alle politidistrikt fra og med 2008. Koordinatoren skal legge til rette for at voldsutsatte og pårørende møtes med forståelse, kunnskap og innsikt fra politiet - både menneskelig og politifaglig. I de største politidistriktene skal det etableres egne team. Teammodellen skal være landsdekkende ved at distrikter uten egne team skal sikres kompetanseoverføring og bistand der det er behov for det. Det senker terskelen for å kontakte politiet og bidrar til flere anmeldelser. Også rettighetene og hjelpetilbudet til de som er utsatt for fysiske eller psykiske overgrep, styrkes.
Retten til erstatning utvides. Det foreslås å utvide retten til voldsoffererstatning til å omfatte barn som er vitne til vold; etterlatte og søsken til drapsofre; og mennesker som får personskade på grunn av trusler. Ofre skal ha rett til kontaktperson i politiet og møte med aktor før hovedforhandling i visse saker.
Jeg vil også peke på at den øvre aldersgrensen for dommeravhør av barn som vitne i sak om forbrytelse eller forseelse mot sedeligheten, utvides til 16 år, mot nå 14 år.
Det er også nødvendig å styrke kompetansen for å kunne forebygge mer og bedre at barn blir utsatt for overgrep. Forebygging er av vesentlig betydning, samtidig som barn og unge som har vært utsatt for overgrep, også må sikres et godt hjelpe- og behandlingstilbud. I dag opplever dessverre mange at hjelpen uteblir, eller at den kommer for sent. For å styrke den tverrsektorielle kompetansen både når det gjelder håndteringen av overgrepssaker og øke hjelpetilbudet til barn, har derfor regjeringen åpnet to barnehus i 2007, - i Bergen og på Hamar, der avhør av barna, undersøkelser av dem og behandling kan skje på ett og samme sted. I løpet av 2008 vil regjeringen åpne tre nye barnehus, slik at denne kompetansen blir tilbudt i alle deler av landet.
Ettersom Internett er grenseløst, må vi behandle sakene deretter. Internasjonalt samarbeid mot overgrep er derfor helt nødvendig. Ved Interpol arbeider man for å avsløre overgripere og framfor alt bygge ut mulighetene for å kunne identifisere ofrene for overgriperne. Dette er et utfordrende, men samtidig et møysommelig og ressurskrevende arbeid som også prioriteres av oss. Det er nødvendig å utvikle gode og effektive tekniske løsninger for å kunne måte disse utfordringene. Arbeidet er derfor støttet økonomisk fra norsk side med 300.000 Euro, tilsvarende 2.4 mill. kr., noe jeg meddelte Interpols Generalsekretær i mitt møte med ham i fjor. Det ble i 2007 utbetalt 180.000 Euro som bidrag til å være med i utviklingsfasen av databasen for gjenkjenning av bilder som viser overgrep mot barn. De resterende 120.000 Euro vil bli utbetalt i inneværende år. Denne databasen vil kunne gi store fordeler både når det dreier seg om samordning av saker internasjonalt og når det gjelder å øke mulighetene for identifisering av så vel ofrene som å kunne avsløre overgriperne.
Jeg vil også vise til regjeringens forslag om utvidelse av DNA-registeret, jf. Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 19 (2006-2007) Om lov om endringer i straffeprosessloven i desember 2007, jf. Innst. O. nr. 23 (2007-2008). Stortinget sluttet seg til forslaget, som er forankret i Soria Moria-erklæringen, der regjeringen gikk inn for at politiet skal gis mulighet til økt bruk av DNA under etterforskingen, blant annet for å kunne øke oppklaringsprosenten. Målet med en utvidelse av det sentrale DNA-registeret vil være å øke antallet saker med DNA som bevis. Jeg antar at dette også vil være viktig i de internettrelaterte sakene der overgriper møter barn eller unge og det skjer overgrep i en slik sammenheng. Jeg vil legge til rette for å styrke politiets kompetanse og ressurser for sikring av DNA-spor, samt at det tilrettelegges for utvidet analysekapasitet.
Jeg setter pris på engasjementet som representanten Syversen viser på dette området, noe som syner at han så vel som jeg er opptatt av bekjempelse av denne type kriminalitet i Norge og oppfølgingen av den til det beste for barna, og for at vi skal kunne ta vår del av ansvaret for det internasjonale samfunns bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn.