Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:610 (2007-2008)
Innlevert: 06.02.2008
Sendt: 07.02.2008
Besvart: 15.02.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Hva vil finansministeren gjøre for at regelverket for overgangsreglene i den nye rederibeskatningen blir i samsvar med Regjeringens og Stortingets forutsetning om at miljøfondsavsetningen fortsatt skal være egenkapital?

Begrunnelse

De overgangsreglene som ble vedtatt knyttet til de nye rederiskattereglene, innebærer at en tredjedel av det beregnede, tilbakevirkende skattebeløpet skal kunne avsettes på fond for miljøtiltak.
Finansdepartementet ble gitt hjemmel til å vedta detaljerte regler om dette i forskrift. Det var en klar, uttrykt forutsetning fra Regjeringens og Stortingets side at reglene skulle utformes slik at rederiene fortsatt kunne føre dette beløpet som egenkapital. I Ot.prp.nr. 1 (2007-08) skriver også Finansdepartementet at beløpet i normaltilfeller skal være egenkapital. Rederiene er nå i ferd med å fremlegge sine resultater for 2007, og må forholde seg til det regelverk som p.t. foreligger for miljøfondet. Odfjell SE la 5. februar frem sitt resultat for fjerde kvartal. Selskapet er tydelig på at hverken utkastet til forskrift om miljøfond eller presiseringen av lovteksten knyttet til overgangsreglene om miljøfondet i Ot.prp.nr. 1 (2007-2008) er utformet slik at beløpet lovlig kan føres som egenkapital.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Det er vedtatt endringer i rederiskatteordningen som blant annet innebærer endelig fritak for skatt på overskudd fra skipsfartsvirksomhet fra og med inntektsåret 2007. For selskaper som ble lignet innenfor den tidligere rederiskatteordningen for inntektsåret 2006, og som velger å lignes etter rederiskatteordningen også for inntektsåret 2007, er det foreslått overgangsregler for behandlingen av oppbygde skattekreditter i den tidligere rederiskatteordningen. Overgangsreglene innebærer at det skal foretas et oppgjør av disse skattekredittene, der minst to tredjedeler av beregnet gevinst per 31. desember 2006 skal tas til inntekt over en periode på 10 år, mens et tenkt skattebeløp knyttet til inntil en tredjedel av beregnet gevinst kan avsettes på selskapets fond for miljøtiltak mv. Disse tenkte skattebeløpene av tredjedelen er beregnet til ca 7 milliarder kroner.
I forbindelse med omtalen av overgangsreglenes forhold til reglene om korreksjonsinntekt i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) antok Finansdepartementet at hele eller deler av den gevinsten som knytter seg til fond for miljøtiltak mv. i normaltilfellene kan føres som egenkapital i selskapenes regnskaper, uten avsetning for utsatt skatt. Det ble imidlertid understreket at det er regnskapsreglene som er bestemmende for hvorvidt det skal avsettes for utsatt skatt på den delen av beregnet gevinst ved overgang til endret ordning som knytter seg til fond for miljøtiltak mv. Som nevnt i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) på side 31, vil regnskapsføringen kunne avhenge blant annet av om selskapet kan sannsynliggjøre at fondet (eller deler av det) skal benyttes til skattefri miljøinvestering.
Finansdepartementet sendte 23. januar 2008 et forslag til forskriftsbestemmelser om fond for miljøtiltak mv. på høring, med høringsfrist 20. februar 2008. I forskriftsutkastet er det foreslått en oppregning av det som er antatt å være de praktisk mest aktuelle miljøtiltakene. Et selskaps mulighet til å investere i miljøtiltak må imidlertid vurderes konkret, og vil være avhengig av blant annet fartøyenes type og alder, samt hvor mye som er investert i løpende vedlikehold og andre påkostninger. Det er derfor lagt opp til en bred tilnærming til hva som skal anses som et miljøtiltak, ved at selskapene kan kreve at merkostnader til også andre miljøtiltak enn de som er oppregnet kan fradragsføres i fondet, samt kostnader til visse typer forsknings- og utviklingsprosjekter.
Jeg er kjent med at det er blitt anført at overgangsreglene om fond for miljøtiltak mv. er formulert på en måte som kan innebære at fondet ikke i noe tilfelle kan klassifiseres som egenkapital i årsregnskapet. Det er blant annet vist til at ordningen ikke må framstå som en betalingsutsettelse for skatt dersom klassifisering som egenkapital skal være mulig, men at gevinsten i utgangspunktet må være skattefri, og at oppgjøret som finner sted ved manglende oppfyllelse av miljøtiltak må kunne anses mer som en bot eller et gebyr. For å bidra til å fjerne den tvil som er skapt rundt spørsmålet har Regjeringen i Ot.prp. nr. 31 (2007-2008) foreslått endringer for å sikre at ordlyden i overgangsreglene ikke skal være til hinder for at hele eller deler av fond for miljøtiltak mv. kan klassifiseres som egenkapital, uten avsetning for utsatt skatt.
Ved regnskapsføringen må i utgangspunktet en samlet realitetsbetraktning, der blant annet selskapets beslutninger om anvendelse av fondet kan ha betydning, avgjøre om selskapene kan behandle fondsavsetningen eller deler av denne som egenkapital. Det er således bare realistiske, framtidige skatter av allerede opptjent inntekt som må føres som utsatt skatt.
Realiteten i innholdet i miljøfondsordningen er at det gamle, betingede skattefritaket for disse ca 7 milliarder kroners vedkommende (der betingelsene var ikke-uttak av utbytte og ikke-uttreden av selskapet) gjøres om til et endelig skattefritak under forutsetning av at det innen utgangen av inntektsåret 2016 blir foretatt kvalifiserende miljøinvesteringer.
I bedømmelsen av hvor sannsynlig det blir med innfrielse av investeringsforutsetningen for det endelige skattefritak, er to momenter dominerende. Det ene momentet er at departementet gjennom sitt høringsforslag om investeringsregime har lagt opp til romslige tiltaksmuligheter for at alle berørte rederier skal kunne finne en mest mulig fornuftig anvendelse av de aktuelle midler. I høringsprosessen vil vi selvsagt også vurdere ytterligere ideer om slike gode anvendelsesmuligheter. Det andre momentet er at fondsordningen gir et særdeles sterkt insentiv for rederiene til å satse på miljøanvendelse framfor skattebetaling. Ved å bruke ca 7 milliarder kroner på miljøtiltak som nevnt, sparer rederiene det samme beløpet i skatt. Det er altså ikke slik at hele den ubeskattede inntekt på ca 25 milliarder kroner som dette skattebeløpet gjelder, må investeres for å slippe skatten endelig av inntekten. Jeg antar at dette gir et sterkt incentiv til å foreta fornuftige miljøinvesteringer. Sannsynligheten for å velge miljøinvesteringer er her så store at jeg antar at man stort sett kan se bort fra at skattebetaling velges i stedet. Påstander nå om det motsatte (8-9 år før investeringsfristen utløper) vil lett framtre som lite troverdige.