Skriftlig spørsmål fra Dagrun Eriksen (KrF) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:615 (2007-2008)
Innlevert: 07.02.2008
Sendt: 07.02.2008
Besvart: 14.02.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Dagrun Eriksen (KrF)

Spørsmål

Dagrun Eriksen (KrF): Norge er en betydelig samarbeidspartner for Madagaskar på utdanningssektoren. Andelen av barna som fullfører 5-årig grunnskole øker, men er fortsatt lav. Landet er i ferd med en krevende reform for å øke grunnskoleutdanningen fra 5 til 7 år. I denne sammenheng trengs både faglig og finansiell bistand til utdanningssektoren.
Vil Norge i lys av dette øke sektorbistanden til grunnutdanning og beholde eller styrke den skolefaglige kompetanse ved ambassaden for å videreføre sitt ansvar som samarbeidspartner på sektoren?

Begrunnelse

I samarbeidsavtalen mellom Madagaskar og Norge, som ble undertegnet den 23. mars 2004, blir utdanning og godt styresett (inklusive "Olje for utvikling") nevnt som prioriterte sektorer. Utdanning er hovedsektoren og i 2006 gikk ca. 77 mill. kr til utdanning av i alt 103 mill. kr.
Med stor innsats har myndighetene klart å heve innskrivingen av skolebarn fra 67 til 92 prosent i løpet av siste femårsperiode, men fortsatt er frafallsprosenten stor og bare rundt 38 prosent fullfører den femårige grunnskolen. President Ravalomanana har i den nye femårsplanen framhevet betydningen av å satse ytterligere på å skaffe nok lærere og heve kvaliteten på undervisningen. Det er spesielt viktig å få ned den ekstra høye frafallsprosenten blant jenter, siden utdanning er desidert viktigste middel til å sikre kvinner deltakelse og rettigheter i samfunnet.
Norsk støtte til Utdanningsdepartementet går særlig til lærerutdanning, språkpolitikk og tiltak for å styrke departementets styring i samsvar med den nasjonale Utdanning-for-alle-planen og landets femårsplan for fattigdomsbekjempelse. Men norsk støtte kanaliseres også gjennom andre kanaler, som UNICEF (læreplaner, skolemateriell, tiltak for jenter og skolebygg), ILO (klasserom)samt Det norske Misjonssdelskap (miljopplæring, pedagogikk).
Madagaskar har svært få bidragsytere på utdanningssektoren. Verdensbanken, Frankrike og Norge er de viktigste. Norges bidrag verdsettes meget høyt fordi det representerer noe annet enn den gamle kolonimakten Frankrike. Norge kan bidra til fornyelse, ikke minst når det gjelder å utvikle eget språk. Madagaskars utdanningsmyndigheter ønsker økt norsk innsats på skolesektoren.
Det kan nå imidlertid spores en viss usikkerhet med hensyn til om Norge opprettholder den langsiktighet og forutsigbarhet som forutsettes i samarbeidsavtalen. Det gjelder opprettholdelsen av norske bidrag, norsk fagkompetanse ved ambassaden og ambassadens generelle bemanning. En bekreftelse på fortsatt sterk norsk faglig tilstedeværelse for oppfølging på ambassaden og en langsiktig, forutsigbar støtte er derfor vesentlig.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Norge opprettet bilateralt samarbeid med Madagaskar i 2004. I inneværende år er støtten til Madagaskar på vel 90 millioner kroner. Rundt to-tredeler av dette går til utdanning.
Den norske ambassaden i Antananarivo med faglig støtte fra Norad, bidrar med råd til gassiske myndigheter i forhold til styrking og modernisering av grunnskolen, inkludert utvidelse av grunnskoleutdanningen fra 5 til 7 år, lærerutdanning og omlegging av undervisningsspråket fra fransk til gassisk. Støtte gis også til et miljøutdanningsprosjekt i regi av Det Norske Misjonsselskap samt til bygging av klasserom. Det legges fra norsk side stor vekt på tiltak for å fremme jenters utdanning.
I tillegg til den bilaterale støtten er Norge også en betydelig bidragsyter til Verdensbankens katalytiske fond for utdanning. Fondet skal bidra til å gi drahjelp til land som har utviklet gode utdanningssektor-planer. Madagaskar har mottatt støtte fra det katalytiske fondet og er i disse dager i ferd med å utforme en ny søknad om midler for en treårs periode. Ambassaden er tungt engasjert i denne prosessen og bidrar med faglig rådgivning.
Støtten til Madagaskars utdanningssektor planlegges videreført på dagens nivå. Ambassaden vil søke å forenkle sine forvaltningsrutiner og rasjonalisere den totale bistandsporteføljen. Det vil legges vekt på å opprettholde den utdanningsfaglige kompetansen ved ambassaden og en vil fortsatt kunne trekke på faglig bistand fra Norad.
La meg også få benytte anledningen til å vise til Stortingets behandling av interpellasjon om utdanning fra Ine Marie Eriksen Søreide 5. d.s. Representanten Dagrun Eriksen ba meg i debatten bekrefte at jeg vil opprettholde sektorbistand til grunnutdanning i minst like mange av våre samarbeidsland som til nå. Jeg rakk dessverre ikke å kommentere dette i mitt avslutningsinnlegg.
Utdanning er blant de feltene som mottar mest i utviklingssamarbeidet. Støtten til utdanning utgjør rundt 10 prosent av det totale budsjettet. Jeg kan bekrefte at utdanning fortsatt vil være et høyt prioritert innsatsområde for norsk utviklingspolitikk.
Hvordan denne innsatsen kanaliseres, vil imidlertid kunne endres over tid. Slik det for eksempel har skjedd i Tanzania, hvor den støtte vi tidligere ga til grunnutdanning nå inngår i budsjettstøtten. Tanzania prioriterer utdanning og har i løpet av perioden 2000-2007 mer enn tredoblet budsjettene til utdanning.
Det er slik sett et eksempel på at selv om det i statistikken framstår som om man gir mindre til en sektor ved omlegging til budsjettstøtte, innebærer ikke dette nødvendigvis en reell svekkelse av sektoren.
Gjennom budsjettstøtte søker man å realisere prinsippet om mottakerstyring. Dette ut fra den betraktning at varig utvikling bare kan skapes dersom mottakerlandet selv tar ansvaret for egen utvikling, herunder hvilke sektorer som bør prioriteres. Dette er et prinsipp jeg oppfatter har bred tilslutning i Stortinget og som i noen tilfeller, som i Tanzania, også har ført til en gunstig utvikling i utdanningssektoren.