Skriftlig spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:632 (2007-2008)
Innlevert: 08.02.2008
Sendt: 08.02.2008
Besvart: 15.02.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): Hva er årsaken til at pensjonskasser og livsforsikringsselskaper ikke kan investere mer enn 4 pst. i ett enkelt verdipapirfond, lovlig markedsført i Norge, men som ikke er et UCITS-fond, og som utelukkende investerer i statsobligasjoner innenfor sone A, og kan statsråden også orientere om Kredittilsynets vurdering av dette spørsmålet?

Begrunnelse

Forskrift om kapitalforvaltning for forsikringsselskap og pensjonskasser inneholder regler for hvilke typer investeringer et forsikringsselskap og en pensjonskasse kan foreta for å dekke opp de forsikringsmessige avsetningene. For enkelte typer investeringer er det fastsatt en øvre grense for hvor stor andel av avsetningene en enkelt plassering kan utgjøre.
For direkte investering i statsobligasjoner er det ingen slik øvre grense for etvenkelt engasjement.
For indirekte investering i statsobligasjoner gjennom et investeringsselskap er det ingen slik øvre grense for et enkelt engasjement (mot normalt 4 pst.)
For indirekte investering i statsobligasjoner gjennom et UCITS-fond er det, slik jeg forstår reglene, ingen slik grense for et enkelt engasjement (mot normalt 10 pst.)
Dette innebærer altså at både for direkte og indirekte investering i statsobligasjoner er det ingen maksimal grense for enkeltrisiko.
Fra dette er det imidlertid ett unntak: Dersom investeringen i statsobligasjoner skjer indirekte gjennom et verdipapirfond som ikke er et UCITS, gjelder det en maksimalgrense for enkeltinvestering på 4 pst.
For at et statsobligasjonsfond skal kvalifisere som et UCITS, må investeringene spres på minst seks utstedelser, og maksimalt 35 pst. av fondets investeringer kan være i en bestemt utstedelse. I Norge er det sjelden eller aldri tilstrekkelig mange utstedelser samtidig til at norske statsobligasjonsfond kan etableres som UCITS.
Det å operere med strengere regler for enkeltrisiko for norske statsobligasjonsfond enn for direkteinvesteringer og investeringer gjennom selskaper fremstår ikke som hensiktsmessig eller forståelig. For mindre pensjonskasser som ønsker en diversifisert og likvid investering i norske statsobligasjoner er fondsinvesteringer klart å foretrekke. Det synes ikke å foreligge reelle grunner til at en pensjonskasse skal spre sine investeringer i slike fond på flere statsobligasjonsfond, idet underliggende i disse fondene likevel vil være like.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Verdipapirfond som ikke er UCITS fond, omtales ofte som såkalte non-UCITS fond. Non-UCITS fond har ikke noen klar definisjon, men omfatter alle typer verdipapirfond som avviker fra UCITS- direktivet. Det er en uensartet gruppe. Enkelte non-UCITS fond har små avvik fra UCITS direktivet, mens andre kan avvike i betydelig grad.

I forskrift 17. desember 2007 om livsforsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning (heretter kapitalforvaltningsforskriften) § 3-3 er det fastsatt nærmere kvantitative grenser for hvor stor andel av de forsikringsmessige avsetninger i kollektivporteføljen som kan være knyttet opp mot én enkelt risiko. Den generelle regel som det er visse unntak fra, er at en enkelt eiendel utstedt av én utsteder ikke kan utgjøre mer enn 4 prosent av de forsikringsmessige avsetningene. Gjennom denne generelle regel med unntak, søkes hensynet til hensiktsmessig diversifisering av forsikringstakernes midler ivaretatt.

I høringsutkastet, som var utarbeidet av Kredittilsynet, ble det ikke sondret mellom ulike typer UCITS fond. Den foreslåtte grensen for enkeltinvesteringer i UCITS fond var i høringsutkastet satt til 5 prosent.

Investeringer i ett UCITS fond kan i henhold til den fastsatte forskrift utgjøre inntil 10 prosent av de forsikringsmessige avsetningene. Dersom verdipapirfondet etter vedtektene utelukkende skal investere i fordringer som omfattes av kapitalforvaltningsforskriften § 3-1 første ledd nr. 1 og 2 gjelder ikke begrensningen på 10 prosent. Statsobligasjoner i sone A er omfattet av kapitalforvaltningsforskriften § 3-1 første ledd nr. 1. Dersom verdipapirfondet utelukkende etter vedtektene skal plassere i statsobligasjoner i sone A, gjelder følgelig ikke plasseringsbegrensningen på 10 prosent. Det er da en forutsetning at fondet er et UCITS fond.

At det ble fastsatt en noe lempeligere regel for enkeltinvesteringer i UCITS fond (inntil 10 prosent) enn foreslått i høringsutkastet, må bl.a. ses på bakgrunn av at disse fondene har en diversifisert og begrenset risiko. I tillegg er det ikke fastsatt noen absolutt grense for investeringer i UCITS fond som investerer i verdipapirer som defineres som svært sikre, jf. forskriften § 3-3 fjerde ledd nr. 5.