Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:648 (2007-2008)
Innlevert: 12.02.2008
Sendt: 13.02.2008
Besvart: 20.02.2008 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Vil statsråden ta initiativ for å sikre forbrukervennlig digital distribusjon av musikk og andre åndsverk?

Begrunnelse

Forbrukerombudet har i lang tid stått i bresjen for forbrukernes rettigheter ved kjøp av åndsverk som distribueres digitalt. Så sent som for en uke siden møttes det norske Forbrukerombudet, sammen med forbrukerorganisasjoner fra Finland, Tyskland og Frankrike iTunes i Berlin, for å diskutere hvordan man kan få et mer forbrukervennlig musikkmarked på Internett.
For forbrukerne er det viktig at digitalt distribuert musikk og andre åndsverk (f.eks. programvare, Film og TV-programmer) ikke ilegges tekniske eller forretningsmessige begrensninger som går utover en rimelig beskyttelse av opphavsrettighetene. Blant annet har det de senere år vært sterk strid om "innlåsing" av forbrukere til å benytte kjøpt åndsverk kun på utstyr og med programvare fra enkelte produsenter.
For å unngå slik "innlåsing" er det viktig at det er full interoperabilitet og åpne løsninger som sikrer forbrukerne er velfungerende og rettferdig marked.
For musikk dreier det seg om å etablere distribusjon av DRM-frie filer, eller DRM-løsninger som er universelle. Heldigvis har stadig flere musikkselskap og distributører valgt åpne løsninger.
Håpet er at dette skal spre seg til digital distribusjon også av andre åndsverk, for å sikre en god og rimelig balanse mellom forbrukerrettigheter og opphavsrettigheter.
For å få åpne og interoperabile løsninger på plass er det viktig at offentlige myndigheter, slik som Kulturdepartementet, både støtter opp om og tar initiativ i likhet med hva Forbrukerombudet har gjort.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Åndsverkloven skal som kjent ivareta en balanse mellom ulike hensyn. Både rettighetshavernes interesse i å ha kontroll med produksjonen sin og samfunnets interesse i å ha tilgang til denne, må ivaretas. For meg som kultur- og kirkeminister er det viktig at disse hensynene er balansert på en best mulig måte.

I 2005 ble det innført regler som verner såkalte DRM-systemer, og mange fryktet at balansen med dette skulle forrykkes. Først og fremst skyldtes nok frykten at systemene som var i bruk ikke alltid fungerte like godt. De klarte i liten grad å demme opp for piratvirksomhet, men kunne vanskeliggjøre tilgangen for den lovlydige forbruker.

Jeg konstaterer med glede at flere og flere tar konsekvensen av dette. Det tilbys stadig mer innhold uten DRM som ikke fungerer etter hensikten. I dag har vi tilgang til over 6 millioner musikkspor i mer enn 500 nettbutikker, og de fleste vil nok kunne finne sine favoritter lovlig tilgjengelig uten DRM.

Forbrukerombudet har her gjort en betydelig innsats i sin dialog med iTunes, og jeg tror at dialog og bruk av forbrukermakt også representerer veien videre. Rettighets-haverne er avhengig av et publikum som etterspør innholdet deres, og tjenester som låser brukeren til en bestemt plattform har i så måte et forbedringspotensial. At lovlige tjenester oppleves som attraktive, er ikke minst viktig i kampen mot ulovlig fildeling. Mangel på interoperabilitet omtales også av bransjen selv (i IFPI's Digital Music Report 2008) som et hinder for progresjon på det digitale musikkmarkedet.

Imidlertid er det rettighetshaverne som må få velge hvordan innholdet skal gjøres tilgjengelig, ikke andre. Om publikum ikke er fornøyd med det som tilbys, vil rettighetshaverne få merke det - enten det gjelder musikk eller annet innhold.

Jeg vil følge den videre utvikling nøye. Blant annet har EU-kommisjonen nylig fremlagt en melding om kreativt innhold på nett. Spørsmål i relasjon til dette inngår også i det pågående arbeidet med å revidere åndsverkloven.