Svein Flåtten (H): Hva er årsaken til at maksimal investering i ett enkelt fond som ikke lovlig kan markedsføres i Norge bare kan utgjøre 1 pst. av de forsikringsmessige avsetningene, og hva er Kredittilsynets vurdering av en slik regel?
Begrunnelse
Det er fastsatt en særlig grense for enkeltrisiko for fond som ikke lovlig markedsføres i Norge på 1 pst. av de forsikringsmessige avsetningene. Jeg antar at begrunnelsen er at det har vært episoder hvor fond har hatt en investeringsstrategi som har vært vanskelig tilgjengelig for andelseierne, slik at det er vanskelig å vurdere risikoen ved investeringen.
Med "fond" menes formuesmasser som har visse særlige karakteristika. Det viktigste karakteristika som skiller fond fra eksemplevis ulike former for investeringsselskaper, som KS og AS, er at et fond er åpen for innløsing og nytegning. Kapitalen i fondet er dermed variabel - den varierer både med verdien av de aktiva fondet investerer i og med kapital som tilføres eller utbetales i forbindelse med tegning og innløsning. For andre selskapsformer, som eksempelvis kommandittselskaper og aksjeselskaper, vil en realisasjon av investeringen betinge at det foreligger en villig kjøper. Eieren har dermed ingen ubetinget rett til å innløse mot denne type selskaper.
Når det gjelder iboende risiko ved plasseringen er det ikke organiseringen, men de underliggende plasseringene som foretaes som er avgjørende. En investering i et aksjeselskap kan således både være mer og mindre risikofylt enn investering i et fond. Tilsvarende gjelder investering i andre selskapsformer. Investering i fond, som presumptivt er mer likvide enn andre investeringer, og som risikomessig er helt sammenlignbart med andre former for investeringsfellesskap, er underlagt en maksimal grense for enkeltinvestering på 1 pst., mens andre selskapsformer følger den alminnelige hovedregel på 4 pst.