Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:649 (2007-2008)
Innlevert: 12.02.2008
Sendt: 13.02.2008
Besvart: 20.02.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Hva er årsaken til at maksimal investering i ett enkelt fond som ikke lovlig kan markedsføres i Norge bare kan utgjøre 1 pst. av de forsikringsmessige avsetningene, og hva er Kredittilsynets vurdering av en slik regel?

Begrunnelse

Det er fastsatt en særlig grense for enkeltrisiko for fond som ikke lovlig markedsføres i Norge på 1 pst. av de forsikringsmessige avsetningene. Jeg antar at begrunnelsen er at det har vært episoder hvor fond har hatt en investeringsstrategi som har vært vanskelig tilgjengelig for andelseierne, slik at det er vanskelig å vurdere risikoen ved investeringen.
Med "fond" menes formuesmasser som har visse særlige karakteristika. Det viktigste karakteristika som skiller fond fra eksemplevis ulike former for investeringsselskaper, som KS og AS, er at et fond er åpen for innløsing og nytegning. Kapitalen i fondet er dermed variabel - den varierer både med verdien av de aktiva fondet investerer i og med kapital som tilføres eller utbetales i forbindelse med tegning og innløsning. For andre selskapsformer, som eksempelvis kommandittselskaper og aksjeselskaper, vil en realisasjon av investeringen betinge at det foreligger en villig kjøper. Eieren har dermed ingen ubetinget rett til å innløse mot denne type selskaper.
Når det gjelder iboende risiko ved plasseringen er det ikke organiseringen, men de underliggende plasseringene som foretaes som er avgjørende. En investering i et aksjeselskap kan således både være mer og mindre risikofylt enn investering i et fond. Tilsvarende gjelder investering i andre selskapsformer. Investering i fond, som presumptivt er mer likvide enn andre investeringer, og som risikomessig er helt sammenlignbart med andre former for investeringsfellesskap, er underlagt en maksimal grense for enkeltinvestering på 1 pst., mens andre selskapsformer følger den alminnelige hovedregel på 4 pst.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I forskrift 17. desember 2007 om livsforsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning (kapitalforvaltningsforskriften) § 3-3 er det fastsatt nærmere kvantitative grenser for hvor stor andel av de forsikringsmessige avsetninger i kollektivporteføljen som kan være knyttet opp mot én enkelt risiko.

Den generelle regelen er at selskapet ikke kan ha eiendeler utstedt av én enkelt utsteder som utgjør mer enn 4 prosent av de forsikringsmessige avsetninger. For enkelte plasseringer er det adgang til å ha plasseringer som utgjør en større andel, for andre en lavere.

For non-UCITS fond som ikke er tillatt markedsført i Norge, fastsatte departementet i forskriften en grense på 1 prosent per enkeltinvestering. Grensen er den samme som foreslått i høringsnotatet. Kredittilsynet skrev i høringsnotatet at det i praksis vil kunne være vanskelig å overvåke posisjonen i slike fond. På bakgrunn av denne potensielle mangelen på innsyn og risikoen dette medfører, foreslo Kredittilsynet at det for non-UCITS fond bør være en begrensning på 1 prosent pr enkeltinvestering.