Skriftlig spørsmål fra Tove Nyhus (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:657 (2007-2008)
Innlevert: 13.02.2008
Sendt: 14.02.2008
Besvart: 21.02.2008 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa

Tove Nyhus (FrP)

Spørsmål

Tove Nyhus (FrP): På grunn av endrede rammebetingelser for kommuneøkonomien synes det umulig å opprettholde eksisterende tjenestetilbud i Nes kommune, Akershus i 2008. De kommunale oppgaver og innbyggernes rettigheter er i stor grad lovfestet, samtidig som kommunen har liten påvirkning på inntektssiden. Områdene helse- og sosial samt skole rammes hardest.
Hva vil kommunal- og regionalministeren gjøre for å oppfylle Soria Moria-erklæringens intensjon om styrking av sentrale velferdsoppgaver som helse, omsorg og utdanning i kommunene i 2008?

Begrunnelse

Nes kommune i Akershus er en såkalt minsteinntektskommune med 18 500 innbyggere. Kommunen har et nøkternt tjenestetilbud til sine innbyggere, og kommunen drives effektivt og med god ledelse.
Regjeringen hevder stadig at kommunene har hatt en historisk inntektsvekst de siste årene, men for kommuner som Nes oppleves slike utsagn som tenkte tall. De faktiske realiteter er at frie inntekter går ned. Fra 2007 til 2008 har den kommunale økonomien blitt vesentlig forverret. Dette skyldes i hovedsak et dyrt lønnsoppgjør i 2007 som også i sin tur gav økte pensjonskostnader. I tillegg skyldes den vanskelige økonomiske situasjonen økte rentekostnader, redusert skatteøre til kommunene, samt flere lovpålagte oppgaver som ikke fullfinansieres fra staten. Så selv om det har vært en realvekst i inntektene til kommunene, kompenserer ikke disse ekstra bevilgningene for økte kostnader. Kommunenes andel av den totale "samfunnskaken" er mindre enn tidligere, og kommunene har mindre å rutte med.
I Nes har man satset på eldreomsorg, og restaurert 2 sykehjem i løpet av de siste år. 28 nyrestaurerte sykehjemsplasser står tomme. Plassene skulle i henhold til økonomiplan åpnes ved utgangen av 2007, men pga. nødvendige innsparinger så finnes det ikke penger til å åpne og drive plassene.
Innen kommunens andre primæroppgave - skole - er det dessverre ikke mye bedre. Det er totalt 191 undervisningsstillinger i Nes, og nå foreslås 17 av disse fjernet slik at kommunen ikke skal gå med underskudd i 2008. I disse dager starter normalt tilsettingsprosesser av nye lærere for skoleåret 2008/09, men nå vurderes det om alle utlysinger av ledige lærerstillinger må annuleres.
På grunn av ovennevnte er det svært utfordrende å drive kommunepolitikk i 2008, og i mange kommuner er det et sterkt tverrpolitisk krav at kommunenes andel av den totale "samfunnskaken" må økes.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: I statsbudsjettene for 2006, 2007 og 2008 har regjeringen lagt opp til en historisk vekst i kommunesektorens inntekter. I Nasjonalbudsjettet 2008 ble den samlede realveksten for disse tre årene anslått til nær 21 mrd. kroner. Dette er det siste kvalitetssikrede anslaget.

Kommunene har benyttet inntektsveksten på en god måte. Det er oppnådd bedre balanse mellom inntekter og utgifter. Kommunene leverer flere og bedre tjenester. Jeg vil nevne at nesten 25 000 flere barn har fått barnehageplass sammenliknet med 2005. Vi er nær målet om 10 000 nye årsverk i eldreomsorgen innen utgangen av denne stortingsperioden. Dette er imponerende resultater, og det er all grunn til å gi kommunene honnør for denne innsatsen. Disse resultatene hadde ikke blitt oppnådd uten regjeringens prioritering av kommunesektoren i de årlige statsbudsjett, slik vi varslet at vi ville gjøre i Soria Moria-erklæringen.

Selv om regjeringen har valgt å prioritere kommuneøkonomien, får jeg tilbakemeldinger om at mange kommuner sliter. Prisveksten i kommunesektoren har vært noe høyere enn det regjeringen har lagt til grunn, renter og pensjonskostnader har også økt. Dette er knyttet til den gode utviklingen i norsk økonomi. Det har ført til et kostnadspress som har redusert kommunenes handlingsrom noe.

Samtidig vil jeg understreke at kommunene må bruke tilgjengelige ressurser på en best mulig måte for innbyggerne. Dette er en utfordring som kommunene må jobbe med hver dag.

Mange kommuner har høyt sykefravær, andre kommuner har behov for å se på hvordan de har organisert virksomheten. Dette er problemstillinger vi arbeider med i Kvalitetskommuneprogrammet. Nærmere 90 kommuner deltar i Kvalitetskommuneprogrammet hvor folkevalgte, kommunens ledelse og ansatte setter seg sammen for å finne ut hvordan pengene best mulig kan utnyttes til skole og pleie- og omsorgstjenester.

Jeg er ydmyk overfor tilbakemeldinger fra mange kommuner om at den økonomiske situasjonen er strammere i 2008. Vi følger utviklingen i kommuneøkonomien svært nøye. Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av kommuneøkonomien i revidert nasjonalbudsjett 2008, og legge fram forslag til inntektsrammer for 2009 i kommuneproposisjonen i mai.