Skriftlig spørsmål fra Odd Einar Dørum (V) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:677 (2007-2008)
Innlevert: 18.02.2008
Sendt: 18.02.2008
Besvart: 22.02.2008 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Odd Einar Dørum (V)

Spørsmål

Odd Einar Dørum (V): Hva er statsrådens vurdering av forslaget om en nasjonal kunnskapsplan som et bidrag for å sikre større langsiktighet, forutsigbarhet og kvalitet i forskning og høyere utdanning?

Begrunnelse

Undertegnede er kjent med at Tekna, LO og NHO har bedt Regjeringen igangsette et arbeid med å etablere en nasjonal kunnskapsplan. Forslaget har sitt utgangspunkt i en strategi for verdiskaping utarbeidet av Tekna, NHO og LO i fellesskap. Målet er bl.a. å skape større forutsigbarhet og langsiktighet mht. norsk forskningsinnsats, og å etablere prioriteringer for ressursbruk.
Undertegnede viser til at man allerede i dag har retningsgivende forskningsmeldinger som trekker opp hovedmål og virkemidler for norsk forskningsinnsats. En nasjonal kunnskapsplan - slik den er skissert ovenfor - vil kunne bidra til å tydeliggjøre dette. Etter undertegnedes mening er forslaget om en nasjonal kunnskapsplan ett av flere tiltak som kan ha en slik funksjon.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Som det vises til i spørsmålet fra representanten Dørum har Tekna, LO, og NHO sendt brev til finansministeren, nærings- og handelsministeren og forsknings- og høyere utdanningsministeren med et forslag om at regjeringen bør iverksette et arbeid for å få vedtatt en nasjonal kunnskapsplan som kan gi føringer for statsbudsjettet i perioden 2009-2010. Forslaget fra de tre organisasjonene dekker kunnskapspolitikk i bredden og berører flere statsråders ansvarsområder. Jeg vil i dette svaret i hovedsak konsentrere meg om høyere utdanning og forskning.
La meg først understreke at det arbeidet som de tre organisasjonene har iverksatt og gjennomført knyttet til kunnskapspolitikken er meget prisverdig. De analysene og rapportene som er laget er viktige tilskudd til kunnskapsgrunnlaget for politikken innenfor mitt ansvarsområde. Det har også bidratt til kunnskapsspredning langt ut over de tre organisasjonene.
Langsiktighet, forutsigbarhet og kvalitet er viktig i høyere utdanning og forskning. Som spørsmålsstilleren nevner, legges det med jevne mellomrom frem stortingsmeldinger om forskning til behandling i Stortinget. Disse meldingene legger langsiktige prioriteringer og føringer for politikken på dette området.
Gjeldende forskningspolitiske prioriteringer ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning. Det er viktig at disse prioriteringene ligger fast over tid. Forskning er en aktivitet som er langsiktig av natur, og som krever god planleggingshorisont. Arbeidet med Forskningsmeldingen ga en grundig drøfting av hvilke forskningsområder Norge bør prioritere i fremtiden. Forskningsmeldingen slår også fast at de valgte prioriteringene er utformet på et overordnet nivå, og meldingen legger opp til å konkretisere prioriteringene nærmere i dialog med forskningsmiljøer, samfunns- og næringsliv. Min vurdering er at forskningsmeldingene ivaretar behovene for overordnede strategier for forskningspolitikken.
Satsing på forskning har mange begrunnelser, og konkretisering av prioriteringene foregår på ulike måter innen de forskjellige områdene og sektorene. Dette arbeides det kontinuerlig med. Satsing på kunnskap og forskning er en integrert del av politikkutviklingen på bred front. Forskning er for eksempel sentralt i nordområdepolitikken, IKT-politikken, vår maritime strategi etc. Stortinget har også selv bidratt til å konkretisere prioriteringene gjennom klimaforliket. Gjennom dette forliket har regjering og opposisjon blitt enige om å satse på forskning på fornybar energi og CO2-håndtering. Innen 2010 skal de samlede offentlige bidragene til forskning på fornybar energi og CO2-håndtering være på minimum 600 mill. kroner.
Andre relevante eksempler på konkretisering er de varslede stortingsmeldingene om rekruttering til forskning og om innovasjon. Rekrutteringen til forskning er avgjørende for å sikre god kvalitet i forskningen og for å sikre det norske samfunnets evne til å tilegne seg og dra nytte av kunnskap utviklet i utlandet. I innovasjonsmeldingen vil vi blant annet se på hvordan vi kan fremme verdiskaping gjennom å legge til rette for en styrket offentlig og privat satsing på FoU.
Jeg viser for øvrig til at Fondet for forskning og nyskaping er en finansieringsmekanisme som har bidratt til å skape forutsigbarhet i den offentlige finansieringen av forskning. I 2008 utgjør avkastningen fra fondet over 3 mrd. kroner. Det tilsvarer over 17 prosent av de offentlige bevilgningene til forskning.
Regjeringen har høye ambisjoner for forskningspolitikken og vil styrke innsatsen på en rekke felt fremover. Jeg mener intensjonene bak forslagene til Tekna, LO og NHO om en nasjonal kunnskapsplan er gode. Vi arbeider planmessig med hvordan vi skal konkretisere vår satsing på forskning de nærmeste årene. Dette vil vi komme tilbake til i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2009.