Skriftlig spørsmål fra Bjørg Tørresdal (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:672 (2007-2008)
Innlevert: 14.02.2008
Sendt: 15.02.2008
Besvart: 25.02.2008 av justisminister Knut Storberget

Bjørg Tørresdal (KrF)

Spørsmål

Bjørg Tørresdal (KrF): Sivilarbeidere i VOKT-tjenesten har lenge vært en viktig trygghetsskapende ressurs i mange skoler, fritidsklubber og organisasjoner. I år har 270 av 300 VOKT-oppdragsgivere i distriktene takket nei til videre samarbeid fordi satsen øker fra 60 kr (subsidiert pris) til 250 kr (fullpris) pr. dag.
Hvorfor ønsker statsråden å øke inntektene fra sivilarbeiderne selv om antall sivilarbeidere går ned, og når dette fører til så betydelige kutt i VOKT?

Begrunnelse

VOKT-tjenesten har siden 1996 hatt status som prioritert tjeneste i Siviltjenesten. Østfoldforskning har konkludert med at VOKT virker forebyggende/hindrende i forhold til konflikter, mobbing og hærverk, og at målgruppen føler en stor grad av trygghet når VOKT-arbeidere er til stede. Dette har rettferdiggjort at sivilarbeidere i VOKT har vært subsidiert. I statsbudsjettet for 2008 økes inntektene fra sivilarbeidere sammenlignet med 2007. Det betyr at subsidieringen av 300 sivilarbeidere faller bort.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Siviltjenestens primærfunksjon er å understøtte rekrutteringen til den militære verneplikten. Volumet av antallet mannskap i tjeneste er søkt tilpasset denne primærfunksjon, og innebærer en markert reduksjon i antallet sivile vernepliktige i aktiv tjeneste de senere årene. I Justisdepartementets budsjettproposisjon for inneværende år er det lagt opp til 625 mannskapsårsverk.

Under tjenesten er den sivile vernepliktige utplassert hos en oppdragsgiver som er godkjent etter faste kriterier. Innholdet i tjenesten kan variere og det legges vekt på at den skal være mest mulig samfunnsnyttig. Det kan betraktes å være den sekundære målsettingen med Siviltjenesten; når siviltjenesten likevel er her så skal vi ha som målsetting å nyttiggjøre seg av denne arbeidsressursen til samfunnets beste.

De sivile vernepliktige representerer en betydelig ressurs for mange institusjoner og virksomheter. Innenfor helse- og sosial, miljø og fredsrelatert arbeid er det en rekke oppdrag som gir nytte for samfunnet og meningsfylt innhold for den enkelte vernepliktige. Dagens sats er etter mitt syn en rimelig avgivelse i forhold til den ressursen disse mannskapene innebærer.

Ved reduksjon i behovet for kapasitet i siviltjenesteforvaltningen fordeles mannskaper til de ulike sektorer bl.a. etter behov. En slik reduksjon medfører utfordringer for institusjoner som har behov for kontinuitet i "leveransen" av mannskaper. Jeg minner derfor om at VOKT er en av flere oppdragsformer som har behov for mannskaper og der mannskapene yter betydelig innsats for virksomhetene og samfunnet. Jeg har derfor sett det som naturlig å justere ned antall VOKT-oppdrag som følge av kapasitetsnedbyggingen i Siviltjenesten.

For avgivelse til VOKT-formålet har departementet siden forsøksfasen avgitt sivile vernepliktige til sterkt reduserte satser. Etter etableringen som en mer permanent tjenesteform har departementet hatt som generell langsiktig målsetting at satsene for VOKT-mannskaper skal tilnærmes de ordinære betalingsbetingelsene for oppdragsgivere i Siviltjenesten. Foruten at dagens sats er etter mitt syn en rimelig avgivelse i forhold til den ressursen disse mannskapene innebærer, har departementet også forutsatt at de positive tilbakemeldinger på tjenesten også øker betalingsvilligheten hos de involverte VOKT-oppdragsgivere, som for de øvrige oppdragsgiverne.

Departementet vil opprettholde en VOKT-tjeneste med redusert eller ingen betaling for en relativt stor andel av oppdragene. For 2008 innebærer dette at om lag 100 mannskap avgis VOKT-oppdrag uten at oppdragsgiver må betale en dagsats på kr 250,- pr. dag. I tillegg tilkommer VOKT- oppdrag der oppdragsgiver betaler for avgivelse av mannskap. Til sammen vil dette utgjøre et betydelig antall mannskap i VOKT-relatert arbeid, hensett til en total på 625 mannskap i 2008.

De frie avgivelsene vil søkes sentrert mot de store byene som opplever store utfordringer knyttet til barne- og ungdomsarbeid.

Det er derfor min intensjon at vi også fremover kan opprettholde et betydelig antall mannskap til volds- og konfliktforebyggende tjeneste, en tjeneste som oppleves som meningsfull for den sivile vernepliktige, og som med relativt små ressurser kan gi store utslag for lokale barne- og ungdomsmiljøer.