Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:675 (2007-2008)
Innlevert: 15.02.2008
Sendt: 18.02.2008
Besvart: 25.02.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Hva vil finansministeren foreta seg for at ikke særnamsmennene skal fare frem så hardt og hensynsløst i fremtiden?

Begrunnelse

Særnamsmenn består av kommunekasserere, skattefogder, Trygdeetatens innkrevingssentral og Statens innkrevingssentral, og krever blant annet inn skatt og avgift. Dette er krav som har særskilt prioritet foran andre krav. I mange tilfeller kommer særnamsmenn inn i en gjeldssituasjon og gjør trekk i skyldneres lønn etter at øvrige kreditorer allerede har etablert trekk i lønnen. Særnamsmennene gjør som regel dette uten å gi beskjed til øvrige kreditorer, og arbeidsgivere er pålagt å følge opp. Disse omstendighetene medfører derfor ofte at skyldner ikke sitter igjen med nok til å leve for.
Særnamsmenn tinglyser dessuten ikke utleggstrekk, slik at øvrige kreditorer har vanskelig med å tilegne seg nødvendig informasjon for å danne seg et bilde av skyldners økonomiske situasjon. Dette er uheldige forhold.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I Ot. prp. nr. 66 (2004-2005) s. 42 er det lagt til grunn at namsmyndighetene, både de alminnelige namsmyndighetene og særnamsmennene, har en plikt til undersøke om det er vedtatt trekk mot den aktuelle skyldneren før det vedtas nytt trekk. Dette følger av tvangsfullbyrdelsesloven og dekningsloven. For skatteoppkreverne er plikten nærmere omtalt i Skattedirektoratets "Instruks for skatteoppkrevere" av 12. desember 2007 kapittel 4, og videre utdypet i "Retningslinjer for skatteoppkreverkontorenes innfordringsarbeid" av 13. desember 2007 pkt. 4.4.9. Jeg viser også til forskrift 3. desember 2002 nr. 1352 om påleggstrekk § 6 nr. 2 annet punktum, hvor det bestemmes at "dersom trekket får bedre prioritet enn et trekk som allerede løper og som er besluttet av en annen namsmyndighet, sendes ett eksemplar til denne namsmyndighet". Jeg har ikke grunn til å tro at dette ikke følges opp så langt det er praktisk mulig.

Det skjer likevel i praksis at det i forbindelse med avholdelse av en utleggsforretning ikke kommer fram opplysninger om tidligere trekk, og at det samlede beløpet for flere trekk blir satt for høyt. Undersøkelsesplikten er på denne bakgrunn presisert i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21 tredje ledd nytt første punktum som trer delvis i kraft 1. mars 2008. Denne presiseringen er ledd i flere endringer på området som følge av en ny ordning med registrering av utleggsforretninger, jf. lov 17. juni 2005 nr. 89. Lovendringene medfører også en plikt til å registrere utleggstrekk elektronisk i Løsøreregisteret, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21 annet ledd fjerde punktum og Ot. prp. nr. 66 (2004-2005) s. 49. Disse endringene gjelder fra 1. mars 2008 for de alminnelige namsmyndighetene og Statens innkrevingssentral. Med dette vil størsteparten av alle utleggstrekk bli registrert. De øvrige namsmyndigheter vil bli omfattet av endringene etter hvert som det teknisk blir lagt til rette for dette. Jeg antar at når ordningen trer i kraft for alle særnamsmennene vil dette ytterligere redusere risikoen for at det urettmessig blir foretatt for høye trekk på grunn av manglende kunnskap om allerede løpende trekk. Jeg viser til Ot. prp. nr. 66 (2004-2005) for en nærmere omtale og begrunnelse for endringene.